Bildet viser en brannmann som slukker en landbruksbrann

Livsviktig oppgradering på gården

I 2025 stenger Telenor 2G-nettet. Dersom du ikke oppgraderer alarmsystemet i tide, kan det få dramatiske konsekvenser for brannsikkerheten.

Erik Gjestvang i Gjensidige
Erik Gjestvang

Brannalarmsystem er påbudt på norske gårder med et visst antall husdyr, og før 2G-nettet stenges i 2025 må alle bønder ha oppgradert brannalarmsystemene sine med en såkalt GSM med 4G-utringer. 

– Det er særdeles viktig at landbruket setter i gang denne oppgraderingen så tidlig som mulig. Når mange skal oppgradere det samme utstyret, er det svært viktig at det spres utover i tid, slik at det ikke blir kork, forteller Erik Gjestvang, risikorådgiver for landbruk i Gjensidige.

Han sier oppgraderingen kan gjøres samtidig med årskontrollen av brannalarmsystemet. 

– Om du ikke oppgraderer, vil varslingen til telefon slutte å fungere, fordi brannalarmsystemet prøver å ta i bruk et ikke-eksisterende 2G-nett. Det kan få fatale konsekvenser og i verste fall føre til brann, advarer Gjestvang.

Erik Gjestvang i Gjensidige
Erik Gjestvang

Flere el-kontroller

Pål-Arne Oulie i Landbrukets brannvernkomité. Foto: Jenserud Foto
Pål-Arne Oulie. Foto: Jenserud Foto

Leder i Landbrukets brannvernkomité, Pål-Arne Oulie, forteller at det i første halvår av 2021 har vært har vært brann i 37 driftsbygg i landbruket, noe som er rekordlave tall. Han knytter mye av nedgangen til økt internkontroll og spesielt el-kontroll. 

– Faktum er at de aller fleste branner i landbruket skjer som en følge av brannfarlige feil i elektriske anlegg eller elektrisk utstyr. Vi har derfor vært veldig opptatte av å påpeke fordelen med el-kontroll som inkluderer varmesøkende kamera for å avdekke eventuell varmgang i el-anlegget, sier Oulie.

I tillegg har brannvernkomiteen satt søkelys på kurs og sertifisering innen varme arbeider. 

– Mange i landbruket holder på med varme arbeider, som sveising og bruk av vinkelsliper. Fra 2016 stilte forsikringsbransjen krav om sertifisering, og nå har 9000 bønder tatt sertifikat i «varme arbeider» i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Vi ønsker at flere skal gjennomføre kurs med slukkeøvelse, slik at de er klar over den risikoen og kan ta nødvendige forbehold. Dette mener vi vil bidra til å redusere brannhendelser ytterligere, sier Oulie.

Pål-Arne Oulie i Landbrukets brannvernkomité. Foto: Jenserud Foto
Pål-Arne Oulie. Foto: Jenserud Foto

Raskere varsling

Brannsjef i Lunner og Gran, Sturla Bråten. Foto: Gran kommune
Sturla Bråten. Foto: Gran kommune

LBKs statistikker viser at det har blitt stadig færre tap av dyreliv som følge av brann. Brannsjef i Lunner og Gran, Sturla Bråten, mener det er viktig å opprettholde den positive trenden.

– Det er noe helt spesielt med landbruksbranner der dyreliv går tapt. Jeg unner ingen den opplevelsen, og vet at det kan være traumatisk for alle som bor på gården. Det fine er at vi ser at tiltakene som iverksettes fungerer, forfekter Bråten, og fortsetter.

– For oss i brannvesenet er det utrolig viktig med tidlig varsling, og vi ser at alarmteknologien gjør varslingen raskere og raskere.

Brannsjef i Lunner og Gran, Sturla Bråten. Foto: Gran kommune
Sturla Bråten. Foto: Gran kommune

Støtte til brannsikring

Gjestvang opplyser at Gjensidige, sammen med Norges Bondelag, har opprettet et bærekraftfond som gir støtte til bønder som oppgraderer brannalarmanlegget på gården med en GSM med 4G-utringer.

Bærekraftfondet kan gi tilskudd til brannsikring og andre bærekraftige tiltak, som klimarådgivning og kurs innen dyrevelferd og dyrehelse, avslutter Erik Gjestvang.

Sist oppdatert: