Bøndene på nabogårdene Solem og Negard Lykkja i Meldal i Trøndelag. Foto: Arnhild Myklegard

Pass på smittefaren når du deler landbruksutstyr

Bøndene Terje Lilleås og Kristian Loe deler på store deler av utstyrsparken. Derfor har de gode rutiner for å forebygge smitte mellom gårdene.

Bonde Terje Lilleås
Terje Lilleås på Solem gård i Meldal. Foto: Arnhild Myklegard

Hvorfor ta hele regningen alene når den kan deles på flere? Omtrent slik tenkte bøndene på nabogårdene Solem og Negard Lykkja i Meldal i Trøndelag sent på 1980-tallet. De begynte så smått å gå sammen om innkjøp av maskiner og annet utstyr. Og i dag, 30 år etter, blomstrer samarbeidet mellom naboene.

– Med noen unntak, som for eksempel traktorene, eier vi maskinparken sammen. Det har en økonomisk side, men også et praktisk aspekt. Brukene grenser til hverandre og er omtrent like store. Begge driver dessuten med melke- og kornproduksjon, forteller Terje Lilleås.

Bonden på Solem begynte å samarbeide med foreldrene til Kristian Loe, som overtok familiegården i 2010. Og selv om de driver atskilte bruk, er de gode naboene enige om at gårdene i mange henseender fungerer som én enhet.

– Det handler om å drive rasjonelt. Det er ikke så nøye hvilken traktor som kjører på hvilket jorde. Vi kjører til jobben er gjort på begge sider av gjerdet. Mye av dagens utstyr er teknisk avansert, og vi sparer tid når vi slipper å montere, demontere og montere på nytt, sier Loe.

Bonde Terje Lilleås
Terje Lilleås på Solem gård i Meldal. Foto: Arnhild Myklegard

Full vask etter bruk

Bonde Kristian Loe
Kristian Loe på Negard Lykkja gård i Meldal. Foto: Arnhild Myklegard

I dag er Lilleås og Loe på Negard Lykkja for å vise frem en dyretransportvogn de eier sammen med seks andre gårdbrukere i bygda. Vognen går på omgang mellom eierne, som bruker den til å frakte dyr til og fra beite. Løsningen er praktisk, samtidig som den medfører strenge krav til renholdet. Det er viktig at bakterier ikke finner grobunn på vognen.

– Regelen er at hver og en av oss rengjør vognen etter bruk, blant annet med dampvasker. Slik unngår vi å overføre eventuelle smittestoff mellom besetningene, forteller Lilleås og Loe. Det strenge renholdsregimet gjelder også for utstyr bare de to eier sammen.

– I tillegg skal det være rent og ryddig i og rundt driftsbygningene, og vi unngår å dra skit og møkk mellom gårdene, forklarer de.

Bonde Kristian Loe
Kristian Loe på Negard Lykkja gård i Meldal. Foto: Arnhild Myklegard

Bekjemper virussykdom hos storfe

Prosjektleder Harald Holm i Animalia
Prosjektleder Harald Holm i Animalia. Foto: Caroline Roka

Gode rutiner og holdninger. Det er godt smittevern i praksis, konstaterer prosjektleder Harald Holm i Animalia.

– Man må både gjøre ting riktig og samtidig være bevisst på smittefaren i den daglige driften. Når spørsmålet «hva kan jeg gjøre for å forebygge smitte» får gjennomsyre de daglige rutinene, har man kommet langt, sier han.

Ifølge Holm vil ganske enkle tiltak redusere risikoen for smitte til et minimum.

– Det er ikke slik at det skal være vanskelig å dele utstyr – eller å besøke hverandre for den saks skyld, beroliger han.

Til daglig jobber prosjektlederen spesielt med bekjempelse av virusene BRSV og BCoV i storfebesetninger. Virusene kan overføres direkte fra dyr til dyr, men smitte kan også skje indirekte i forbindelse med persontrafikk og ved bruk av felles utstyr, som dyretransporthengere, klauvbokser og så videre.

– BRSV gir luftveisinfeksjon med symptomer som feber, dårlig matlyst, redusert melkeproduksjon og i mange tilfeller hoste og snørr. BCoV gir diaré og luftveisinfeksjon i tillegg til symptomer som feber, dårlig matlyst og redusert melkeproduksjon, forklarer Holm.

Han fremhever dyrevelferden som én grunn til å forebygge spredning av virus. I tillegg kommer det økonomiske tapet – på både kort og lang sikt.

– Hvis buskapen din blir smittet, kan det fort koste 150 000–200 000 kroner å behandle den. Ungdyr som blir syke vil dessuten få redusert tilvekst og nedsatt produksjon livet ut, sier Holm.

Prosjektleder Harald Holm i Animalia
Prosjektleder Harald Holm i Animalia. Foto: Caroline Roka

Sparer 50 millioner på smittevern

Tiltak mot smittsomme virus er med andre ord både lønnsomt og bra med tanke på dyrenes helse. Og de siste fire årene har det funnet sted en revolusjon i landbruket, ifølge Holm. Smittevern er satt på dagsorden av bøndene selv, landbruksorganisasjonene, ulike fagmiljøer og forsikringsselskapene.

– Resultatene er svært gode. Både i 2018 og 2019 ble om lag 7 000 besetninger testet. Godt over halvparten av disse hadde ikke hatt smitte. Antallet nysmittede besetninger er mer enn halvert. For næringen gir dette en årlig besparelse på minst 50 millioner kroner, opplyser prosjektlederen i Animalia.

Ifølge Holm er det bare svensk landbruk som kan vise til lignende resultater.

– Norge og Sverige er faktisk alene i Europa om å jobbe målrettet for å redusere BRSV- og BCoV-smitte hos storfe, sier han.

HINDRER SMITTE: – Det skal være rent og ryddig i og rundt driftsbygningene, og vi unngår å dra skit og møkk mellom gårdene, sier nabobøndene Kristian Loe (til venstre) og Terje Lilleås.
HINDRER SMITTE: – Det skal være rent og ryddig i og rundt driftsbygningene, og vi unngår å dra skit og møkk mellom gårdene, sier nabobøndene Kristian Loe (til venstre) og Terje Lilleås. Foto: Arnhild Myklegard

Animalias råd for godt smittevern

​​​​1. Skaff deg kunnskap. Slik kan du iverksette hensiktsmessige tiltak. For eksempel er det viktig å vite at smittestoff, spesielt virus, overlever godt der det er kaldt.

– I en snøklump kan virus overleve i ukesvis, selv uten kontakt med dyr eller gjødsel. Det at utstyr har stått kaldt over tid, er ingen grunn til å senke «guarden», understreker Holm.

2. Vask utstyr grundig. Bruk høytrykksspyler sammen med et egnet desinfeksjonsmiddel eller en steamer (høytrykk med varmt vann).

– Redskaper med mange deler av metall, som dyretransportvognen i Meldal, er relativt enkle å rengjøre og desinfisere/steame. Moderne klauvbokser er et eksempel på utstyr som er vanskeligere å rengjøre. Da er det viktig å ha en vaskeplass som fungerer godt året rundt, sier Holm.

3. Vær oppmerksom på gjødsleutstyr. Dette er vanligvis ikke i direkte kontakt med dyr, men virus trives i møkk, og slik kan smittestoffer spres fra gård til gård. Prøv å holde utstyret rent på utsiden, og pass på at du ikke søler møkk utenfor bygninger som huser storfe.

– I tillegg bør kjøreruten legges opp slik at du reduserer risikoen for å søle møkk på steder med kryssende trafikk til andre husdyrhold enn der møkka kommer fra, er Holms råd.

4. Planlegg felles aktiviteter. Av og til er det ikke tid til å vaske, for eksempel når mange dyr skal på beite i løpet av kort tid. Da er det fornuftig å først frakte besetninger som er dokumentert virusfri og fri for digital dermatitt (smittsom hudbetennelse på klauv).

5. Vask arbeidstøy og støvler grundig. Skal du utføre arbeid utenfor din egen gård, bør du ha eget tøy for dette. Vær spesielt oppmerksom på at avløsere kan bringe smittestoffer fra gård til gård. Sørg for at avløseren har arbeidstøy og støvler som kun benyttes på bruket ditt.

– Et par gode støvler og en kjeledress koster et par tusen kroner, en brøkdel av det det koster å behandle en smittet besetning, poengterer Holm.

6. Vær oppmerksom ved innkjøp av brukt utstyr.

– For noen år siden ble mange brukte melkemaskiner importert fra Sverige og Danmark. Selv om det er dokumentasjonsplikt, kom det frem at mange ikke var desinfisert i henhold til regelverket, sier Holm.

15 prosent rabatt på forsikringen

Produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige
Produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige

Forsikringsselskapene har sluttet seg til arbeidet mot smitte i landbruket. Produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige opplyser at selskapet gir råd som er i tråd med anbefalingene fra Animalia og rådgivningstjenestene i landbruket. I tillegg får bruk som er godkjent som Helsestorfebesetning 15 prosent rabatt på husdyrforsikringen.

– Smittevern er dessuten del av den generelle risikovurderingen vår. Høyere skår i denne vurderingen gir lavere pris på forsikringen, uansett hvilken form for husdyrproduksjon man driver med, opplyser Jæger.

At det blir mer vanlig å eie utstyr sammen, er en trend Gjensidige både har registrert og hilser velkommen.

– For gode naboer er det klart at dette kan være både økonomisk og praktisk. Som forsikringsselskap er vi naturlig nok opptatt av at løsningen omfatter rutiner for smittevern – og at disse blir fulgt, påpeker Jæger.

Produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige
Produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige

Avtal sameie skriftlig

Les mer om forsikring og landbruk

Ved et skadetilfelle som har årsak i at smitte er spredd via felles utstyr, vil det bli undersøkt om rutinene som er meldt inn og lagt til grunn for forsikringsprisen er fulgt.

– Hvis det ikke er tilfellet, kan en erstatning bli redusert etter den samme prosentsatsen som prisen ble redusert med i første omgang, sier Jæger.

Når det gjelder forsikring av redskap som eies av flere, kan det skje i navnet på samdriften eller en av eierne.

– Akkurat det har ingen betydning for oss. Men vi vil gjerne ha informasjon om hvem som eier utstyret og har forsikringsplikten – og hvem som er medforsikret. Det er viktig at eierne avtaler dette skriftlig. Avtalen vil rydde unna eventuell tvil om hvem forsikringen gjelder for. Den vil også regulere fordelingen av en eventuell erstatning mellom partene, sier Jæger.

Les mer om forsikring og landbruk

Sist oppdatert: