Arbeid med solcelletak

Produserer strøm på sauefjøset

Gjeste- og kulturminnegården Sygard Grytting får strøm fra 150 kvadratmeter «skifertak». Vurderer du solceller? Dette må du tenke på.

Stig og Hilde Grytting
Stig og Hilde Grytting

– Strømproduksjonen er ikke synkronisert med behovet gjennom hele døgnet. Hvis det hadde vært tilfellet, ville fjøstaket dekket nesten hele forbruket om sommeren, sier Stig Grytting.

I sommerhalvåret er det samlede tilskuddet fra anlegget på rundt 17 000 kWt/år. Dermed blir strømregningen svært overkommelig for Stig og kona Hilde – til tross for at energibehovet er stort. I tillegg til saueholdet driver ekteparet gårdshotell. På tunet i Sør-Fron i Gudbrandsdalen har det vært gjestevirksomhet siden middelalderen, og Stig er 16. generasjon. Det forplikter.

– Det er viktig å forvalte historien på en god måte. Samfunnsansvar og bærekraft skal prege driften vår. Derfor var det naturlig å vurdere solkraft. Vi hadde imidlertid ikke lyst på solcellepaneler som brøt med det visuelle uttrykket på gården, sier Stein.

Stig og Hilde Grytting
Stig og Hilde Grytting

Godkjent av Riksantikvaren

Det skal sies at bølgeblikktaket, som ble lagt på sauefjøset i 1981, heller ikke bidro positivt til helheten. Da Stig fant et solcelleprodukt som så ut som skifer, var det naturlig at det nye kraftverket ble plassert der.

– Panelene var allerede brukt på Strand kirke i Rogaland. Der fikk vi informasjon og råd om bygningstekniske detaljer og hvilken effekt vi kunne forvente av løsningen, som er godkjent av Riksantikvaren, sier Stig. Han er svært godt fornøyd med å ha funnet paneler som både gir ren energi, lavere strømregning og et godt visuelt uttrykk.

– Her snakker vi om trippel bunnlinje, smiler bonden og hotellverten.

Nedbetalt på 20 år

Prisen på selve solcellepanelene var cirka 400 000 kroner pluss moms. I tillegg kom utgifter til nytt undertak og en større strømkabel til hovedtavlen. Til sammen har familiebedriften investert cirka 600 000 kroner pluss moms på prosjektet. Det er en god del mer enn prisen for en tradisjonell løsning. 250 000 kroner i støtte fra Oppland fylkeskommune gjennom ordningen Grønn framtid kom godt med.

– Vi forventer at anlegget vil ha betalt seg innen cirka 20 år. Tar vi med verdien av at «skifer-cellene» utgjør selve taktekkingen og verdien av den visuelle forbedringen, går det mye fortere. Høye strømpriser bidrar også positivt til regnestykket, sier Stig. Han forteller at forhandleren, Solcellespesialisten, oppgir en levetid på minst 30 år for panelene.

Viktig å dimensjonere riktig

Ragnar Tafjord i Klar Energy
Ragnar Tafjord

Ragnar Tafjord er daglig leder i Klar Energy, Felleskjøpets leverandør av solcellepaneler. Han er opptatt av at solcelleanlegg må være riktig dimensjonert.

– Tommelfingerregelen er at anlegget bør dekke halvparten av det årlige strømbehovet. Hvis du er selvforsynt også i vintermånedene, gir det en voldsom overkapasitet om sommeren. Riktignok får du betalt for strøm som du selger til den lokale kraftleverandøren, men dette veier trolig ikke opp for investeringskostnaden, sier Tafjord.

Riktig dimensjonering avhenger av mange faktorer. Hver bonde og hvert gårdsbruk har sine egne forutsetninger.

– Driver du med frukt og bær eller kylling og har et stort behov for kjøling i sommermånedene, kan det være fornuftig med et større anlegg. Husk å ta med eventuelle fremtidige behov i beregningsgrunnlaget, sier Tafjord.

Ragnar Tafjord i Klar Energy
Ragnar Tafjord

Kvalitetsforskjeller på solcellepaneler

Når det gjelder solcellepaneler, er det i hovedsak to løsninger. Noen produkter har glass på begge sider. Andre er bygget opp med glass på den ene siden og folie på den andre.

– Fordelen med glass-glass er at panelene er sterkere og tåler mer snø, vær og vind. De beskytter også selve solcellene bedre mot forurensing. I tillegg vil strømproduksjonen være tilnærmet like høy gjennom panelets levetid. Men du må regne med å betale mer for disse panelene enn for glass-folie-produkter, sier Tafjord.

Han legger til at du bør sjekke innholdet i garantien leverandørene gir.

– Er garantien på for eksempel 30 år reell, eller er den uthulet av forbehold og unntak?

Vil veilede bønder som vurderer solceller

Marie Kolderup i Nelfo
Marie Kolderup

Fagsjef Marie Kolderup i Nelfo forteller at mange bønder er interessert i solcelleanlegg. Men investeringen er stor og usikkerhetsmomentene mange. Derfor forblir ofte prosjektene på tankestadiet, mener hun.

– Det er synd, fordi solceller er spesielt godt egnet i landbruket. Mange gårdsbruk har store solfylte tak og et energibehov som øker i takt med at stadig mer av driften blir elektrifisert, sier Kolderup.

Hun opplyser at Nelfo har utarbeidet tre veiledere for gårdbrukere som trenger informasjon om solceller. Målet er å øke kompetansen og hjelpe bonden til å bli en profesjonell innkjøper. Ifølge Kolderup svarer veilederne på vanlige spørsmål, som:

  • hva inngår i en standard løsning?
  • hvordan bør anlegget dimensjoneres?
  • hvilke støtteordninger finnes?
  • hvordan bør ansvar, kjøreregler og roller fordeles på gårdbruker og installatør/elektriker?
  • hva er greit med hensyn til egeninnsats – og på hvilke områder?
Marie Kolderup i Nelfo
Marie Kolderup

Anbefaler håndverkere med lokalkunnskap

Ragnar Tafjord minner om at det er krav om å bruke elektriker til kobling og installasjon.

– Det er greit at du er håndlanger og for eksempel bærer panelene opp på taket – forutsatt at sikkerheten er ivaretatt. Resten tar montøren og elektrikeren seg av. Feilkoblinger kan føre til skader på anlegget og bygningen, sier Tafjord.

Det er smart å bruke montører som har kunnskap om forholdene på stedet. De kan installere panelene riktig ut fra lokale forhold, fremhever Tafjord.

– Vi vet også at mange bønder foretrekker å samarbeide med folk de kjenner. Og selv om solcelleanlegg generelt krever lite service og vedlikehold, er det bra å ha fagfolk i nærheten hvis behovet oppstår, sier han.

Gjennombrudd for batterier

Det er en stor fordel å kunne lagre energien man produserer. Hittil har batterier til solcelleanlegg kostet mer enn de smaker, men det kan det snart bli en endring på, ifølge Marie Kolderup.

– De siste årene er prisene sunket med rundt 90 prosent. Videre blir det spådd at vi skal ned minst 50 prosent fra dagens nivå. Mange snakker om at 2022 blir det store batteriåret i solcellebransjen, sier hun og viser til at det bygges flere store batterifabrikker i Norge.

Det er mulig å bruke brukte batterier, for eksempel fra biler, til å lagre strøm fra solcelleanlegget. Men her er det absolutt ikke fritt frem for folk som har bilvrak på tomten eller blir fristet av billige batterier på Finn.no, understreker Kolderup.

–  Det er risikabelt å bruke batteri som har ukjent historikk. Det kan være livsfarlig. Sørg for at et brukt batteri er testet, målt og dokumentert av en anerkjent leverandør, sier hun.

Fortell forsikringsselskapet om solcelleanlegget

Fagsjef Rikard Bakken
Rikard Bakken i Gjensidige

Skal du montere et solcelleanlegg, må forsikringsselskapet få beskjed.

– Det er viktig at forsikringen din dekker løsningen du har valgt. Vi skiller blant annet mellom anlegg som kun skal dekke eget forbruk og anlegg som også leverer kraft til elektrisitetsnettet, opplyser fagsjef Rikard Bakken i Gjensidige.

Gjensidige støtter anbefalingen om å bruke fagfolk i alle faser av et prosjekt. Det sikrer en best mulig løsning ut fra behovet og forutsetningene på gården. I tillegg er det viktig at panelene blir fagmessig montert.

– Panelene skal tåle klimautfordringer gjennom mange år. Dessuten er det viktig at taket forblir vanntett. I tillegg er vi opptatt av brannfaren som oppstår ved bruk av feil utstyr eller feil montering. Hvis det oppstår en skade som skyldes feil ved installasjonen, risikerer du avkortning i erstatningen eller i verste fall avslag, sier Bakken.   

Gjensidige hilser nye og bærekraftige energiløsninger velkommen, understreker fagsjefen. Selskapet registrerer at høye strømpriser har ført til en økende interesse for alternative kraftkilder.

– Som forsikringsselskap er vi opptatt av bærekraft i vid forstand. Det handler blant annet om å unngå skader knyttet til nye løsninger. Vi oppfordrer alle til å tenke sikkerhet i hverdagen. En god setning som vi ofte bruker er «hva skjer hvis ...», sier Bakken.

Fagsjef Rikard Bakken
Rikard Bakken i Gjensidige

Sist oppdatert: