Ny teknologi kan gi friskere dyr
Ny sensorteknologi kan redusere risikoen for sykdom og smitte blant kyr. Dataene fra melkerobotene kan også gi mer melk.
Funnene stammer fra et stort, internasjonalt forskningsprosjekt ved NMBU, hvor man har sett nærmere på hvordan data fra melkeroboter kan bidra til bedre dyrevelferd og dyrehelse.
– Vi har sett på hvordan sensorteknologi gjør det mulig å se tegn på infeksjoner i juret helt i begynnelsen av sykdomsforløpet. Altså, før dyrene har blitt klinisk syke. Dette gjør det mulig å sette igang forebyggende tiltak, både for å korte ned et eventuelt kommende sykdomsforløp og for å redusere risikoen for smitteutbrudd i resten av besetningen, forklarer prosjektdeltager og veterinær i Tine, Gunnar Dalen.
Ifølge Landbruks- og matdepartementet ligger norsk landbruk i verdenstoppen når det gjelder bruk av teknologi. Dalen forteller at mange bønder lenge har anvendt sensorteknologi for å få bedre oversikt over hvordan dyrene har det.
– Sensorteknologi kan i dag fortelle hvor mye dyrene beveger seg i løpet av en dag, hvordan stoffskiftet er, om dyrene har gått opp eller ned i vekt eller om de fryser. Dette er informasjon som gjør det lettere å lokalisere dyr som trenger ekstra fokus, forklarer Dalen.
Robotene gir dyrene mer frihet
Melkebonde Marthe Bogstad fra Kløfta investerte i et toppmoderne robotfjøs i 2015. I tillegg til å få bedre oversikt over dyrenes helse gjennom sensorteknologi, merker hun at selvbetjeningsløsningene gjør kyrne roligere.
– Jeg har anskaffet melkerobot, skraperrobot og en automatisert kløkost. Robotene gjør at dyrene kan styre hverdagen sin selv. De melker seg når de selv vil, og de hviler og spiser når det passer dem, sier Bogstad.
Før melket hun kyrne to ganger om dagen. Med melkeroboten velger kyrne å melke seg selv tre ganger daglig.
– Det er bra for kyrne å få tømt jurene oftere. Det gjør at de får mindre jurbetennelse, forklarer 30-åringen.
Melkebonden forteller at det automatiserte fjøset også gir henne en bedre og mer fleksibel hverdag.
– Jeg kan styre mer av arbeidshverdagen og gjør mindre tungt arbeid. Det gjør at jeg har mer overskudd og energi, som igjen kan brukes på å legge til rette for at dyrene skal ha det bra, forklarer Bogstad.
Kan ikke erstatte bonden
Veterinær Dalen forklarer at selv om teknologien kan lette arbeidet, er det fortsatt behov for bondens empati og omtanke for dyrene.
– Teknologien gjør at bonden får mer informasjon om dyrene og kan ta bedre beslutninger. Men, bonden er fortsatt den viktigste faktoren for at dyrene skal ha det bra. Bonden kan tenke kritisk, fange opp mulige feil i sensorsystemene, og sikre at dyrene som trenger det får hjelp, sier Dalen.
Han mener det er viktig å huske på at teknologien har en viss feilmargin.
– Det er viktig at det forskes på mer brukervennlige og presise verktøy. Per i dag bør nok målingene fra sensorene sees på som veiledende. Du kan ikke stole blindt på sensorsystemene, sier Dalen.
Kunnskap er viktig
Produktsjef for landbruksforsikring i Gjensidige, Torfinn Jæger, mener bondens kompetanse er en nøkkelfaktor for god dyrevelferd.
– Norske bønder i er i verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd. For å opprettholde dette er det viktig å sørge for at ny kunnskap blir tilgjengelig for alle, sier Jæger.
Han forteller at forsikringsselskapet har gått sammen med Norges Bondelag om et bærekraftfond, hvor bønder som gjennomfører kurs innen dyrevelferd og dyrehelse kan søke støtte.
– Det å ta vare på dyr er både viktig og krevende. Derfor ønsker vi å gjøre det enklere for bønder å stadig heve kompetansen innen dyrevelferd, dyrehelse og smittevern. Alle som gjennomfører godkjente kurs kan søke om tilskudd fra bærekraftfondet, avslutter han.
Foto, toppbildet: Bo Mathisen