Propangass.

Sjekk propananlegget før ferien

Sommeren er høysesong for bruk av propangass i hytter, båter og campingvogner. Kontroller slanger og annet utstyr før du tar det i bruk.

Steinar Tegneby – Senioringeniør i DSB
Steinar Tegneby

Når sommeren kommer, tennes propanapparatene i de tusen båter, campingvogner, bobiler og hytter. Propan er en anvendelig gass som er trygg å bruke når vi bruker den riktig. Det gjelder ikke minst for oss nordmenn, som ikke er vant til å bruke gass i dagliglivet.

– Propan (LPG) kan føre til brann, eller den kan eksplodere. Men først og fremst advarer vi mot kvelningsfaren. Den oppstår ved ufullstendig forbrenning, sier senioringeniør Steinar Tegneby i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Steinar Tegneby – Senioringeniør i DSB
Steinar Tegneby

Kullos er livsfarlig

En propanflamme trenger oksygen for å brenne rent. Hvis gassapparatet benyttes innendørs og brennerens luftinntak er tilstoppet av støv, edderkoppspinn og lignende, kan tilførselen av oksygen bli så lav at forbrenningen produserer kullos/karbonmonoksid/CO – som kan forårsake kvelning.

– Kullos er en livsfarlig gass. Den er uten lukt og kan derfor være svært vanskelig å oppdage i tide, sier Tegneby. Han opplyser at unormal tretthet er første tegn på forgiftning.

Propan kan også bli antent av for eksempel levende lys eller tennkilder som termostater og lysbrytere.

Slik etterser og bruker du propanutstyret:

1) Sørg for vedlikehold:

En propanslange bør sjekkes for sprekker årlig. Slangen bør skiftes ut etter to til fem år. Over tid vil den nemlig bli morken og/eller få sprekker – særlig hvis den er utsatt for sol og store temperaturforskjeller.

– Sjekk slangen ved å bøye den forsiktig og se etter sprekker. Bruk også såpetrikset: Smør såpevann på slangen og koblinger før du åpner gasstilførselen. Hvis slangen er lekk, vil det oppstå små såpebobler der gassen siver ut, forklarer Tegneby.

Han legger til at det kan være vanskelig å se bobler hvis det lekker ut mye gass. Men i slike tilfeller vil slangen trolig ha synlige sprekker.

I tillegg sjekker du at skrukoblinger er skrudd til og at click on-regulatoren er trykket helt ned og i lås. For øvrig kan støv, spindelvev, skitt og fett føre til at brenneren blir delvis tett. Rengjør den med en støvsuger.

– Stikk aldri opp dysen for gass med en nål! Dette kan medføre for stort hull og gi karbonmonoksid/CO, forklarer eksperten.

I tillegg til å være varsom i omgangen med propan, anbefaler DSB deg å installere gassalarm i rom som har gass og CO-detektor for å unngå kvelning. 

Les mer om hvordan du bytter gassflaske

2) Sørg for frisk luft

Pass på at det er god tilførsel av luft i rom der du bruker propanapparater. Lukk opp ventiler i vegger og eventuelle lufteluker i taket.

– Hvis det er dårlig ventilasjon i rommet, kan selv små mengder kullos være svært farlig over tid, påpeker Tegneby.

3) Følg bruksanvisningen

Les og ta vare på bruksanvisningen. Den inneholder informasjon om bruksområder, sikkerhet og vedlikehold for det aktuelle apparatet.

– Det er for eksempel viktig å sjekke om apparatet kan brukes innendørs, anbefalt romstørrelse, om det må ha avtrekk og om apparatet må holdes under konstant oppsyn. Gassbeholder skal aldri plasseres i kjeller eller i andre rom under bakken, understreker Tegneby.

Les mer om gass og gassapparater på sikkerhverdag.no

Installer alarm

I tillegg til å være varsom i omgangen med propan, anbefaler DSB alarm i alle rom som har et gassdrevet apparat.

– Man kan velge en ren gassvarsler, som reagerer på brennbare gasser, eller en optisk eller ionisk røykvarsler. Disse varslerne registrerer partikler i lufta. En CO-detektor er også en god forsikring, sier Tegneby.

Sist oppdatert: