Taket trenger også en vårpuss
Når våren kommer, er det smart å vende blikket oppover. Gi taket en vårpuss, anbefaler tømrer og rådgiver Simon Vigeland i Gjensidige.
Når vinteren, med sin snøvekt, frostspreng, inndriv av snø og kanskje en storm eller syv, endelig er over …. ja, da får taket nye utfordringer.
– Vår, sommer og høst er det vann, vind, sol og rusk og rask som setter taket på prøve. Og i tillegg til ytre påkjenninger, blir takmaterialene eldre for hver dag som går, minner Simon Vigeland om.
Han mener boligeiere bør ha som mål å inspisere taket nøye to ganger i året, gjerne før og rett etter vinteren.
– Man kan få et godt inntrykk av tilstanden på taket ved å studere det fra bakkeplan. Men det er som regel enda bedre å sjekke det på nært hold, sier eksperten.
Sikkerheten først
God sikring er viktig når man skal flytte seg rundt på taket.
– En ordentlig sele gir både bedre sikkerhet og økt komfort. Selen kan leies hos for eksempel byggevarehandleren eller et utleiefirma. De gir også instruksjoner i bruk av selen. Det er ikke anbefalt å feste den i pipa, som ikke er konstruert for å tåle kreftene som settes i sving ved et fall, understreker Simon.
Han legger til at boligeiere som dropper sele når de skal opp på et flatt tak må sørge for at stigen står støtt, og at de holder seg godt innenfor kanten. Mange flate tak er belagt med en duk som kan bli svært glatt når det regner eller snør. Man kan også være uheldig og snuble og falle over kanten.
Helt skall
Vel oppe på taket skal man se etter deler som har løsnet, sprekker i fuge rundt pipe, rust eller deformasjoner i beslag. Her må det være så helt og tett som mulig, påpeker Simon.
– At vinden kan løfte takstein, er velkjent. I tillegg kan frost og snø sprenge opp og/eller flytte på både takstein og beslag. Undertaket skal ta unna kondensvann fra takstein og vann som kommer bak takstein/takplater eller skifer. Yttertekkingen er aldri helt vanntett, og over tid vil belastningen redusere levetiden på undertaket/undertaksbelegget. Dette er en bygningsdel som ofte har kortere forventet levetid enn selve taksteinen, opplyser eksperten.
– Områder rundt pipen, luftehatter, sluk, takvinduer og beslag er generelt sett ekstra utsatt for vær og vind. Se nøye etter sprekker og lignende på og rundt disse, fortsetter han.
Pass på det flate taket
På flate tak og på skråtak med papp, shingel eller duk er det viktig å se etter sprekker i materialet og «lepper» som har blitt løftet opp av is eller vind.
Vinteren 2023 var det store temperpatursvingninger flere steder. Det førte til at en del sluk på flate tak ble tette som følge av at snø og is smeltet og frøs om hverandre.
– Du skal være ytterst forsiktig med å gå opp på et isete tak, og spesielt å gå på med ishakke. Men det er greit å kjenne til at dette kan være et problem, sier Simon.
Noe ising vil uansett oppstå på grunn av varmetap fra sluket. Hvis taket ikke får «tømt» seg ordentlig, kan du vurdere å få ettermontert smelteanordninger.
– På skråtak kan slike lepper presses ned og limes hvis taket ellers er uskadd. Men hvis det er rifter og hull på et flatt tak, må disse repareres av en taktekker, sier Simon.
Rens takrennene
Takrennene er viktige for at taket og tomten skal bli kvitt regnvann. Hvis rennene er tette, vil vannet finne veien over kanten og sprute skitt opp på veggene idet det treffer bakken. Og hvis rusk og rask blir ført gjennom avløpsrennene og videre ned i en eventuell overvannsledning, kan denne bli tett. Kostnaden for å spyle den åpen kan komme på mange tusen kroner, ifølge Simon.
– På et flatt tak med innvendige avløpsrør skal rusk og rask fjernes fra ristene. Går disse tett, kan det samle seg opp et vannbasseng som utfordrer tettheten i taket unødvendig mye. I tillegg kan vannet gjøre skade hvis det fryser til, forklarer han.
På flate tak er det dessuten viktig at pappen eller duken er brettet godt over kanten. I motsatt tilfelle er det fare for at vann som renner ned fra taket vil trenge inn under taktekkingen. Det kan skje hvis taket ikke har overløp, eller også dette er tett.
– Slike skader finnes det mange eksempler på, opplyser Simon.
En grundig vask er smart
Mose og annet rusk og rask kan både tære på taktekkingen og demme opp vann. På alle skråtak skal vann renne nedover. Men hvis vannet blir demmet opp av mose og barnåler, kan det trekke oppover og inn i sprekkene mellom taksteinene.
– Slike skader er en «klassiker» i skadestatistikken, forteller Simon, som anbefaler boligeiere å skrubbe og spyle taket.
– Men spyl aldri nedenfra og opp! Grunnen er at tak er beregnet på at vann… ja, nettopp, sier Simon, som kan fortelle at mange har god erfaring med å montere et kobberbeslag på mønet.
– Det skal være effektivt mot mosevekst, men jeg har ikke prøvd denne metoden selv, sier han.
Vann på ville veier
Oppdager du svarte prikker, svellinger, vannskjolder eller misfarging på loftet? Drypper det rett og slett innvendig fra taket? Kontakt forsikringsselskapet ditt, er Simons råd.
– Hvis du har en såkalt toppforsikring, kan det hende at den dekker de innvendige skadene som oppstår på grunn av utett tak. Forsikringsselskapet vil i så fall vurdere skadene og bli enig med deg om veien videre, forklarer han.
– En innvendig reparasjon koster typisk 40 000 kroner. I tillegg kommer utbedringen av det utvendige taket. Men det finnes også skrekkeksempler på lekkasjer som har fått utvikle seg over tid og gjort stor skade.
Taket er prikken over i-en
Som tømrer biter Simon seg merke i et velholdt hus når han ser det. Og han legger vekt på at et hustak også har en visuell funksjon i tillegg til den praktiske.
– Jeg blir alltid glad når jeg ser et velholdt tak, spesielt når det er gammelt. Og når alt kommer til alt, er det som regel en overkommelig oppgave å vedlikeholde taket slik at det både ser pent ut og holder tett i mange år.
Sist oppdatert: