Slik bygger du regnbed i hagen
Samler det seg ofte mye vann på tomten din? Et regnbed tar unna overvann og holder kjelleren tørr. I tillegg ser det veldig bra ut!
Synes du det regner oftere enn før? Det er riktig observert, ifølge klimaforskerne. I årene som kommer må vi forvente både mer og kraftigere nedbør (styrtregn), ifølge rapporten Klima i Norge 2100, utgitt av Norsk klimaservicesenter.
Rapporten slår fast at vannet er den største utfordringen for huseiere, blant annet i form av overvann.
– Overvann er en sekkebetegnelse på nedbør og smeltevann som samler seg på tette overflater. Det kan for eksempel være asfalt eller belegningsstein – eller på områder der jord eller andre masser allerede er så å si mettet av fuktighet. Resultatet kan bli at vannet søker seg til steder vi ikke vil ha det, for eksempel mot grunnmuren på huset eller hytta, sier fag- og prosessansvarlig Jørn Andre Johansen i Gjensidige.
Han forteller at forsikringsselskaper har registrert en stor økning i antall skader som følge av overvann og overbelastede rør. I 2024 var det nesten 40 000 slike skader, som kostet over 2,3 milliarder kroner i erstatninger – nesten 70 prosent mer enn i 2015.
Samle, bremse og lede bort vann
Forebygging er en stor oppgave for myndighetene. Men hva kan du gjøre selv?
Det grunnleggende er at dreneringen rundt huset fungerer godt, og at du sørger for at overvann ikke renner inn mot huset. I tillegg kan du la deg inspirere av kommuner rundt om i landet som nå bygger stadig flere regnbed. Det er et såkalt blågrønt tiltak som skal redusere risikoen for vannskader.
– Et regnbed er en beplantet forsenking i bakken som er bygget slik at det samler, bremser og leder bort overvann, det som på fagspråket heter fordrøying og infiltrasjon, forklarer anleggsgartnermester Tage Hyge i Strandman i Tønsberg.
Når en kommune anlegger regnbed, er det for å avlaste det offentlige avløpsnettet. Som boligeier kan du bygge et regnbed i hagen.
– I prinsippet kan et vanlig blomsterbed fungere som et regnbed. En godt drenert plen likeså. Men når du bygger et regnbed, kan du planlegge både plassering, størrelse og oppbygging, slik at det blir en løsning som virkelig monner med tanke på overvann, sier Hyge.
Vann inn – vann ut
De fleste tomter av en viss størrelse egner seg for regnbed, ifølge Hyge. Men det må ligge lavere enn der hvor overvannet er et problem, for eksempel grunnmuren på huset og gårdsplassen. Og du bør unngå all beplantning helt inntil husveggen, også regnbed.
– I regnbedet kommer vannet inn på den ene siden, enten ved naturlig helning i terrenget eller ved hjelp av et rør fra for eksempel en takrenne. Selve bedet må være vannrett, slik at vannet ikke renner mot én side. Skulle det samle seg veldig mye vann, må det være et overløp på motsatt side av og litt lavere enn inntaket, forklarer Hyge.
Overløpet kan være et rør som leder vannet til et egnet sted (ikke til naboen!) – eller bare en naturlig kant hvor vannet kan renne ut i terrenget. En mer avansert løsning er å montere en egen kum i regnbedet som samler overvann og leder det ned i grunnen.
Et frodig innslag i hagen
Selve jordmassene i bedet kalles filtermedium. Sand eller sandholdig jord, gjerne blandet med matjord, er godt egnet – og gir dessuten god grobunn for planter.
– Disse må tåle mye vann. Samtidig må de kunne stå tørt i perioder med lite nedbør. De drenerende jordmassene tørker fort opp i tørt vær, påpeker anleggsgartneren. Han understreker at et regnbed ikke bare er et skadeforebyggende tiltak, men et flott og frodig innslag i hagen. Du kan plante prydplanter, stauder, busker eller et frukttre.
– Be gjerne det lokale hagesenteret eller en anleggsgartnermester om tips til planter som egner seg med tanke på det lokale klimaet og behov for stell og vedlikehold, sier Hyge.
Kan du bygge regnbed selv?
Er du interessert i hage og kan ta i et tak, er det fullt mulig å bygge et regnbed selv. Vær nøye med både planlegging og utførelse, slik at regnbedet faktisk fungerer etter hensikten.
– Bedet bør ha en viss størrelse for at det skal monne. I tillegg må det være dypt nok, minst 15–30 centimeter, sier Hyge. Han mener det kan være smart å søke råd hos en anleggsgartnermester før du setter i gang. Der kan du blant annet få råd om plassering, størrelse og oppbygging av regnbedet. I tillegg kan du høre med kommunen om de har tips og råd.
– Du bør uansett be om profesjonell bistand hvis hagen din består av mye leirholdig jord. Det kan være nødvendig med et drensrør i bunnen av regnbedet for å ta unna vann som siver gjennom filtermediet (se illustrasjonen), sier Hyge.
Fordrøyingsbasseng i oppkjørselen
Han forteller at Strandman får stadig flere forespørsler om regnbed fra privatpersoner.
– Det er tydelig at mange er opptatt av overvannsproblematikken. I tillegg til regnbed, bygger vi mange fordrøyingsbasseng. Prinsippet er det samme for begge, men sistnevnte består av grus og pukk i stedet for plantejord, sier Hyge.
Dette er aktuelt hvis du for eksempel skal anlegge ny gårdsplass. Da er det ikke lov å lede overvann fra din egen tomt til det offentlige avløpsnettet eller ut på vei – eller til naboen.
– I stedet graver vi et stort hull på 10–20 kubikkmeter som vi fyller med løsmasser. Overflatevann ledes til bassenget via en rist og videre ned i grunnen gjennom massene. Det er viktig at fordrøyingsbassenget er så dypt at vannet ledes bort i grunnen under sålen på boligen, sier Hyge.
Sist oppdatert: