Advarer om alternativ oppvarming: – Farer man skal være obs på

En av ti nordmenn eier et gassapparat, og med de høye strømprisene kan tallet fort øke. Norsk brannvernforening ber folk være forsiktige.

Administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.
Rolf Søtorp. Foto: Norsk brannvernforening

Allerede andre halvdel av 2021 begynte strømprisene å bli unormalt høye. Strømstøtten for høye strømpriser gjelder for private husholdninger og boligselskap. Hytter og fritidsboliger er ikke omfattet av den.

Det forventes at flere vil ty til alternative oppvarmingsmetoder fremover, som gassdrevne ovner. Administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening sier at de kommer til å følge med på utviklingen.

– Før du tar i bruk et gassapparat er det en del ting du skal være klar over. At de stjeler oksygen fra rommet du oppholder deg i er blant faremomentene ved dem. Vi oppfordrer til å følge reglene knyttet til bruk og gå til anskaffelse av en gassalarm. En vanlig røykvarsler holder ikke, sier Søtorp.

Administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.
Rolf Søtorp. Foto: Norsk brannvernforening

Kan ha dødelig utfall

Står en gassdrevet ovn i et lukket rom uten tilstrekkelig ventilasjon, vil oksygenet gradvis brukes opp og stadig mer CO2 vil komme til. Når oksygenet etter hvert brukes opp, vil det skje en ufullstendig forbrenning som danner kullos – også kalt karbonmonoksid. Feil eller manglende vedlikehold på gassapparater kan også danne større mengder kullos.

Å puste inn dette kan føre til forgiftning.

– I verste fall kan en kullosforgiftning gi alvorlige og dødelige symptomer som krever akutt og intensiv behandling på sykehus, advarer seniorrådgiver Anita von Krogh i Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Anbefaler kullosalarm

I hvilken grad luften er skadelig for deg avhenger av konsentrasjonen av karbonmonoksid, mengde oksygen i luften og eksponeringstid. Alder, generell allmenntilstand og tidligere sykdommer er også av betydning, ifølge Giftinformasjonen.

– Installer, bruk og vedlikehold apparatene slik de er tiltenkt, og sørg for god ventilasjon under bruk. I tillegg er det lurt å ha en kullosalarm, sier von Krogh.

Merk at en kullosalarm ikke er det samme som en gassalarm. Førstnevnte måler nivået av kullos, som er en farge- og luktfri gass. En gassalarm måler nivået av propan og butan. Disse er tilsatt lukt for at du skal kunne oppdage lekkasjer.

Lettantennelig og eksplosjonsfarlig

Kommunikasjonssjef Sigurd Folgerø Dalen i Oslo brann- og redningsetat.
Sigurd Folgerø Dalen. Foto: Obre

Gass som propan og butan kan lett antennes, og feil bruk eller oppbevaring er derfor svært farlig. Kommunikasjonssjef Sigurd Folgerø Dalen i Brann- og redningsetaten påpeker, i likhet med Norsk brannvernforening, at det foreligger flere risikomomenter ved bruk av gass.

– Hovedprinsippet i forskjellen mellom elektriske og gassdrevne apparater ligger i at det ved bruk av gass stilles større krav til forbrukeren. Når samfunnet i sum benytter mer gass innendørs, øker også risikoen for at vi får uønskede hendelser i hjemmet, sier Dalen.

Han fremhever at det er viktig for brannvesenet å vite om de går inn i en brennende bygning hvor det befinner seg gass under trykk.

– Derfor er det viktig at publikum deler slik informasjon i kommunikasjon med 110-sentralen, om mulig. Ofte er det ikke beboer selv som ringer inn en brannmelding, og da blir slik informasjon naturligvis ikke oppgitt, sier kommunikasjonssjefen og legger til:

– Vi oppfordrer til å feste et skilt eller klistremerke på døren i de tilfeller hvor det er gass under trykk i boligen. Dette kan i beste fall redde liv den dagen brannmannskaper går inn døren uten å vite hvilke farer som skjuler seg på den andre siden.

Kommunikasjonssjef Sigurd Folgerø Dalen i Oslo brann- og redningsetat.
Sigurd Folgerø Dalen. Foto: Obre

Slik sjekker du gasslangen

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er gasslanger, som brukes mellom gassbeholder og apparat, «ferskvare». Med tiden blir de tørre og morkne, og får noen ganger en mørkoransje eller brun farge – da er det på tide å bytte. Levetiden bør ikke overskride to til tre år. Kommer det sprekker i slangen, vil gassen sive ut og medføre eksplosjonsfare.

Her er DSBs sjekktips for lekkasje:

  1. Se etter sprekker ved å bøye på slangen.
  2. Spray eller pensle såpevann på slange og koblinger. Hvis det bobler, er det lekkasje.
  3. Bruk nesen. Lukter du gass, så slå av regulatoren og fjern gassflasken fra apparatet.
  4. Husk at slangen bør byttes ut hvert andre til tredje år.

Oppsummeringsliste før bruk:

  1. Forsikre deg om at gassapparatet er til innendørs bruk. Apparater beregnet for bruk utendørs må aldri brukes inne.
  2. Sørg for at rommet det skal brukes i er stort nok. En gassovn skal aldri brukes på bad, soverom eller i campingvogn.
  3. Sørg for god ventilasjon der apparatet skal brukes.
  4. Følg med når apparatet er i bruk.
  5. Unngå å bruke frittstående gassovner lenge av gangen. Hvor lenge eksakt er ikke mulig å si noe om, da dette avhenger av hvor mye gass som forbrennes, rommets størrelse og hvor god ventilasjon det er i rommet. Men én ting er sikkert: Slike gassovner er ikke ment for langvarig bruk eller som en primærvarmekilde, opplyser DSB.
  6. Hvis apparatet er utstyrt med en av-på-bryter, så skru av denne i tillegg til ventilen på gassregulatoren når du forlater det. Har apparatet kun sistnevnte, skrur du av denne.
  7. Følg bruks- og vedlikeholdsveiledningen som apparatet kommer med. Her vil du blant annet finne informasjon om hvor stort rom det aktuelle apparatet krever.

Punktene er hentet fra DSBs sikkerhverdag.no.

Foto øverst i saken: Linde Gas AS

Sist oppdatert: