Bad. Lyst. Speil. Vask. Toalett

Unngå skade på badet

Badet er et av de mest brukte og dyreste rommene i boligen. Derfor er det viktig at det holder vann – bokstavelig talt. Her er tømrerens beste baderomstips.

– Bortsett fra diamanter, varer ingenting evig. Bad som lekker er en del av den daglige rutinen for oss som jobber med forsikring. Men et utett baderom er som regel en overraskelse for den som rammes, sier Simon Olsen, tømrer og rådgiver i Gjensidige.

Ni skader om dagen

Tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon Olsen.
Tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon Olsen. Foto: Sverre Christian Jarild

I 2019 ble det registrert over 3 200 skader som følge av «utett våtrom» (definisjonen omfatter gulv og vegger som lekker vann, men ikke rørbrudd eller vann som trenger seg inn utenfra) i Norge.

Forsikringsselskapene utbetalte over 63 millioner kroner i erstatninger. I tillegg kommer beløpene mange privatpersoner måtte betale av egen lomme i forbindelse med reparasjoner, samt store mørketall, opplyser tømrer og Gjensidige-rådgiver Simon André Olsen.

– Det mest interessante med disse tallene er at godt over halvparten av de registrerte skadene skyldtes slitasje og elde. Cirka 1 av 6 skyldtes feil med håndverk, produkter eller prosjektering, sier Simon.

Tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon Olsen.
Tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon Olsen. Foto: Sverre Christian Jarild

Når det gjelder forsikringen, vil det variere hva som erstattes. Mange forsikringsselskap dekker følgeskadene etter utett våtrom, men ikke reparasjoner på selve badet. Andre forsikringer dekker heller ikke følgeskader.

– En følgeskade er for eksempel vannskader som kan oppstå på parketten i rommet ved siden av våtrommet, forklarer Simon.

Mange krangler starter på badet

Feil og mangler på bad er den viktigste grunnen til tvister i forbindelse med salg og kjøp av bolig, viser bransjetall. Derfor er det smart å gjøre en ekstra innsats for å avdekke eventuelle feil før du legger inn bud.

De følgende rådene gjelder i høyeste grad også for deg som allerede eier en bolig. Er noe muffens på badet, er det i din interesse å oppdage det så snart som mulig.

1. Levetid

Ifølge SINTEF Byggforsk, har komponenter på et bad ha en levetid på alt fra 10–30 år avhengig av materialer og grad av belastning. Et trehus vil bevege seg noe, og når en membran etter hvert blir sprø og lite fleksibel, vil det oppstå sprekker – selv om verdens beste håndverker bygget badet. En dårlig utført jobb kan redusere levetiden dramatisk og i verste fall føre til at badet lekker fra dag én.

– En tommelfingerregel er at man ikke bør bli overrasket om et bad over 20 år «ryker». Unntakene er ofte bad med dusjkabinett. Disse våtrommene kan ha svært lang levetid, så lenge utluftingen er god, sier Simon.

2. Kravene for et bad er i prinsippet enkle

Det skal ha sluk og være vanntett der det blir utsatt for vann. I praksis vil det si hele gulvet og 10 cm opp på veggene. I tillegg skal flater som (kan) utsettes for direkte vannsprut (dusj, toalett og vask) være vanntette. Vann fra dusj, lekkasjevann fra vask og lignende skal selvfølgelig ikke renne ut ved døra, men renne til sluket. Våtromsnormen er en veiledning som sier hvordan bad bør bygges for å ivareta disse kravene.

3. Kostnaden for et bad avhenger av mange ting

De enkleste badene får du fra 150 000 kr. Et mer typisk beløp er 300 000 kroner, og det er ikke vanskelig å skaffe seg et enda dyrere bad. Prisen avhenger av størrelsen, valg av materialer/overflater samt VVS- og baderomsmøbler

– Hvis du skal renovere et bad av litt eldre dato, anbefaler vi at du bytter ut eventuelle gamle rør av metall (som regel kobber og støpejern) med nye plastrør. Det er trist å måtte rive et nytt bad etter kort tid fordi du ikke tok bryet og kostnaden med å bytte ut gamle rør og/eller jernsluk, sier Simon.

4. Håndverkere

Velg alltid håndverkere som kan dokumentere kompetanse med fag-/svennebrev. Det er en fordel om de også har våtromsertifikat. Skal du kjøpe bolig med et bad av nyere dato, bør du be om dokumentasjon på at arbeidet ble utført av kompetente fagfolk.

– De verste eksemplene på dårlige bad som jeg har sett, er bygd av arbeidere som ikke har utdanning som tilsvarer den norske. Selv om de kan være gode håndverkere i hjemlandet, skorter det ofte på kunnskap om materialer, krav og byggeskikk i Norge, konstaterer Simon.

Et ankepunkt mot håndverkere er at en del av dem ikke tar seg tid til å bruke nok smøremembran på veggene. Hvorfor ikke tilby deg å smøre på noen ekstra lag selv? For øvrig er det slik at et dusjkabinett med vegger og gulv er en god forsikring mot lekkasjer, selv om kabinetter ikke fremstår som det mest stilfulle alternativet for alle.

– Foretrekker du å dusje «rett på vegg», er det ekstra viktig med gode materialer og fagmessig utført grunnarbeid, formaner Simon.

Hvor er Supermann når du trenger ham?

De færreste av oss kan se gjennom vegger. Her er Simons tips til deg som skal undersøke et bad, uten hjelp av røntgensyn:

1. Lukt

Før du nærmer deg badet, pust ut og hold pusten til du er inne. Trekk så inn luft. Lukter det mugg? Mugglukt er en indikasjon på en påbegynt lekkasje. Lukt er vanskelig å beskrive, men typisk «kjellerlukt» eller «jordlukt» er et faresignal.

2. Godt håndverk?

Studer håndverket som er gjort. Virker det slurvete utført? Er flisene skjeve eller lagt med synlige kanter og nivåforskjeller? Er ikke fuger og silikonfuger vannrette og loddrette?  Selv om det visuelle ikke henger direkte sammen med det tekniske, kan det være en indikasjon på at håndverket som sådan er av dårlig kvalitet. Det har jeg selv erfart, etter å ha slegget ned en del «slurvebad» av nyere dato, sier Simon.

3. Ventilasjon

Et bad skal ha mekanisk avtrekk, det vil si en vifte som suger ut fuktig luft. En lufteluke uten vifte eller et vindu er ikke tilstrekkelig for å lufte ut all fukten som oppstår på et bad.

4. Membran

Alle bad må ha membran, men hvor er den? Membran kan være et spesielt våtromsbelegg som ligger enten over eller under betongen i gulvet. Et vanntett gulvbelegg (for eksempel vinyl beregnet for våtrom) fungerer også som membran. Smøremembran ser ut som tykk gummiaktig maling. Hvis du ikke ser tegn til membran i sluket eller bak dørlistene, kan du få en fagperson til å inspisere badet. Hvis du fortsatt er usikker når du byr på boligen, bør du ta høyde for kostnader til full renovering.

5. Hvor renner vannet?

Vann skal renne til sluket, så skru på dusjen og sjekk om så skjer. Risikoen for lekkasje er naturlig nok større hvis det blir stående vann på gulvet enn hvis vannet ledes til sluket.

6. Gir det nye bruken en annen belastning?

Har en eldre enslig person benyttet badet frem til nå? Skal en familie med to voksne og flere tenåringer flytte inn? Et eldre bad som plutselig blir brukt ofte og «hardt» er utsatt for skade, selv om det tilsynelatende har fungert godt i alle år.

Les mer om hus og innboforsikring

Sist oppdatert: