Vis godt brannvett på hytta

Mange slurver med brannsikkerhet på hytta

Begynner det først å brenne i hytta, vil den ofte ikke være til å redde. Likevel mangler mange fritidsboliger varslere og slukkeutstyr. Hvordan står det til på din hytte?

Erik Rognli, brannsjef i Kongsberg brann- og redningstjeneste
Erik Rognli

På hytta nyter vi naturen, godt samvær og et avbrekk fra hverdagen. Men denne idyllen brytes fort om det skulle oppstå en brann. Hvert år rykker brannvesenet ut til rundt 100 hyttebranner, ifølge Brannvernforeningen.

– Det kan være både langt å kjøre og vanskelig å finne frem. Ofte når vi ikke frem før hytta er overtent eller helt nedbrent, sier brannsjef Erik Rognli i Kongsberg brann- og redningstjeneste.

Kommunen har rundt 2500 hytter og fritidsboliger, og mange ligger et godt stykke utenfor allfarvei – slik situasjonen er mange steder i Hytte-Norge.

– Forsiktig bruk av varme, ild og elektrisitet er like viktig på hytta som hjemme. I tillegg må brannvarsling, slukkeutstyr og rømningsveier være på plass og i orden. Vårt inntrykk er imidlertid at mange er litt slepphendte med brannsikkerheten i fritidsboligen, sier Rognli.

Erik Rognli, brannsjef i Kongsberg brann- og redningstjeneste
Erik Rognli

Fire av ti uten røykvarsler

Hyttefolket lever farlig. Det ble konklusjonen da Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) undersøkte 448 hytter i 2019. Fire av ti fritidsboliger var uten fungerende røykvarslere. I tillegg manglet fem av ti hytter  slukkemidler. Begge deler er lovpålagt for sikkerheten til eier og gjester, påpeker etaten på Facebook.

Lovens krav er én røykvarsler per etasje, men det er ingen grunn til å nøye seg med minstekravet, mener Erik Rognli. Han anbefaler varslere i alle soverom og i kjøkken/stue, vaskerom og trappeløp.

– Test varslerne jevnlig og bytt batteri minst én gang i året. Og husk at røykvarslere går ut på dato. Normal levetid er ti år, understreker brannsjefen.

Skum kan fryse

Hvis du oppdager en brann tidlig nok, kan omfanget være så lite at du kan slukke selv, for eksempel med et pulverapparat.

Pulverapparater skal være på minst seks kilo og ha effektklasse 21A eller høyere (se informasjon på apparatet). Et brannteppe er et godt supplement ved mindre branntilløp. Skumapparater er ikke anbefalt på hytter som står kalde når de ikke er i bruk, fordi skumvæsken er vannbasert og vil fryse om vinteren, opplyser Rognli.

– Hvis hytta har innlagt vann, er en brannslange bedre enn et pulverapparat. Brannslangen er enklere å vedlikeholde, og den går ikke tom slik et håndslukningsapparat gjør. Et pulverapparat tømmes på cirka 15–20 sekunder, sier han. 

«Har stått sånn i 50 år»

I 2016 fikk kommunene ansvar for tilsyn og feiing av hytter og fritidsboliger som bruker fyringsanlegg til oppvarming. Det har gitt brannforebyggingen et løft, ifølge brannsjefen. For det er mye å ta tak i, ikke minst når det gjelder ildsteder.

– Peisen og skorsteinen er som regel like gamle som hytta. Ofte har de stått i mange tiår uten tilsyn og ordentlig vedlikehold. Vi får ofte høre at «ja, men nå har den jo stått sånn i 50 år, og det har gått fint». Men risikoen for at det til slutt ikke går fint lenger, øker med årene, påpeker Rognli.

Han opplyser at mange eldre ildsteder er montert slik at det ligger treverk, eller annet brennbart materiale, inntil pipeløp og elementer som får høy temperatur ved fyring. Treverk som blir varmet opp og avkjølt jevnlig gjennom mange år, endrer egenskaper og kan etter hvert bli antent ved bare 80 grader.

– I tillegg ser vi at det slurves med sikkerhetssonen rundt ildstedet. Det skal normalt være minst 30 cm fra ildsted til brennbart materiale, sier Rognli. Han minner om at det skal være en ubrennbar plate på gulvet under ildstedets dør/ilegg. Platen skal stikke minst 30 cm ut foran ilegget.

En glo kan leve i flere dager

Tor Erik Skaar i Brannvernforeningen legger vekt på at aske fra ildstedet må håndteres riktig. 

–  Vi gjennomførte en undersøkelse, og nær halvparten svarte at de kaster askeavfallet i naturen, i søppelet eller andre steder. 52 prosent sier de kaster askeavfallet i en ildfast beholder, og dette er den måten vi anbefaler å håndtere asken på, sier Skaar.

Han påpeker at en glo kan leve i flere døgn i en askehaug.

– Dette er det mange som ikke tar på alvor, noe som gjenspeiles i brannårsakstatistikken, sier Skaar.

Et annet enkelt, men helt nødvendig tiltak er å sørge for at røykvarsleren virker.

– Det aller viktigste punktet når det gjelder brannsikkerhet på hytta, er at man må sjekke røykvarsleren HVER gang hytta tas i bruk. Den kan nemlig ha gått tom for strøm siden sist man sjekket, uten at man har registrert det, avslutter Skaar.

Gode råd mot hyttebrann:

  1. Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk.
  2. Ha alltid ekstra batterier i reserve.
  3. Sørg for å ha god tilgang til slukkeutstyr.
  4. Gå aldri fra brennende lys.
  5. Ikke bruk peis eller vedovn som tørkestativ.
  6. Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte.
  7. Ikke gå fra hytta mens elektriske apparater er i bruk.
  8. Vær ekstra varsom ved bruk av gass. Sjekk utstyr og slanger jevnlig.
  9. Bruk godkjente fagfolk til utbedringer som krever dette.

Les også hvorfor det er viktig å måke hyttetaket

Sist oppdatert: