Bildet viser en betenkt mann

De vanligste årsakene til uførhet

Tall fra NAV viser at en av ti nordmenn er helt eller delvis arbeidsuføre, og at antallet unge uføretrygdede stiger. Ekspertene mener arbeidsgivere kan bli flinkere til å tilrettelegge.

Sigrun Vågeng. Foto: Johnny Syversen
Sigrun Vågeng. Foto: Johnny Syversen

NAV-tallene viser at det er mer enn 348 000 nordmenn som mottar uføretrygd, og at det har vært en økning på 3,6 prosent i 2019. En undersøkelse gjennomført av Oslo Economics på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet, bekrefter utviklingen, og viser i tillegg at andelen uføretrygdede under 30 år er i vekst. 

– Tallet på personer som får uføretrygd har økt i 2019, men prosentandelen som får uføretrygd i befolkningen har holdt seg stabil siste månedene. En av ti personer mottar uføretrygd, og vi ser at tre av fire nye som får uføretrygd fikk arbeidsavklaringspenger før uføretrygd, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Sigrun Vågeng. Foto: Johnny Syversen
Sigrun Vågeng. Foto: Johnny Syversen

Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer mest vanlig

Hans Magne Gravseth. Foto: STAMI
Hans Magne Gravseth. Foto: STAMI

Rundt 63 prosent av uføretrygdede er dette på grunn av en psykisk lidelse eller en muskel- og skjelettsykdom. Ifølge NAV har det de siste årene vært en vekst i andelen med psykisk lidelse, mens andelen med muskel- og skjelettsykdommer har avtatt. Overlege Hans Magne Gravseth i Statens Arbeidsmiljøinstitutt tror utviklingen skyldes flere forhold.
 
− Psykiske lidelser er trolig i større grad akseptert som årsak til arbeidsuførhet i dag. Samtidig kan det være vanskeligere enn tidligere å fungere i arbeidslivet med en slik lidelse, sier Gravseth.

Han mener også økningen i andelen uføre med psykiske lidelser kan ses i sammenheng med økningen av unge uføre.

− Utviklingen henger også sammen med at det blir flere unge uføre. Blant unge er psykiske lidelser den klart viktigste årsaken til uførhet. Blant de eldre er den vanligste årsaken muskel- og skjelettlidelser, forklarer han.

Hans Magne Gravseth. Foto: STAMI
Hans Magne Gravseth. Foto: STAMI

Forskjell mellom menn og kvinner

Statistikken fra NAV viser at psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uførhet blant menn. Blant kvinnene er det muskel- og skjelettsykdommer som er mest utbredt.

− Det er mer enn dobbelt så mange kvinner som menn som er uføretrygdet med muskel- eller skjelettsykdom. Dette er ofte rygglidelser, men omfatter også for eksempel leddgikt, slitasjegikt og ulike smertetilstander, sier Gravseth.

Han poengterer at psykiske lidelser er utbredt også blant kvinner.

− Det er betydelig flere kvinner enn menn som er uføretrygdet. Kvinner er også overrepresentert blant de med psykiske lidelser, selv om det blant menn er en større andel som har slike lidelser.

Egen motivasjon og tilrettelegging viktig

Utbetalingene fra uførepensjonen kommer i tillegg til det du får fra NAV

Det er mange faktorer som påvirker uføres muligheter til å komme tilbake i arbeid. Gravseth forklarer at uføres egen situasjon, motivasjon og vilje er det viktigste. Men også arbeidsgivere spiller en viktig rolle, gjennom sine holdninger og vilje til å tilrettelegge.

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å iverksette tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette å arbeide, så langt det er mulig. Eksempler på tiltak kan være tekniske hjelpemidler, fysiske endringer av arbeidsplassen, endring av arbeidstid og arbeidsoppgaver. Noen ganger er også kurs og omskolering aktuelt, sier Gravseth.

Dersom det ikke er mulig å fortsette i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere annet arbeid.

− Det kan være vanskeligere å komme tilbake til arbeid hvis man har vært borte lenge. I mange tilfeller kan det være aktuelt å søke bistand fra bedriftshelsetjenesten eller NAV arbeidslivssenter. NAV har en rekke tiltak som skal hjelpe uføre tilbake i arbeid. Hvilke tiltak som er best egnet må vurderes individuelt.

Utbetalingene fra uførepensjonen kommer i tillegg til det du får fra NAV

Økonomiske konsekvenser

Øystein Perdreau Dahl
Øystein Perdreau Dahl

Uføretrygden erstatter noe av inntekten du taper på grunn av langvarig sykdom eller skade, men summen du får utbetalt avhenger av den inntekten du hadde før du ble sykmeldt.

− For de fleste er ikke utbetalingen fra NAV eller uførepensjon fra arbeidsgiver nok. Selv om har en arbeidsgiver som har ordnet med uførepensjon for de ansatte, kan flere oppleve en betydelig nedgang i inntekten. Grunnen er at du maksimalt kan få utbetalt rundt 70 prosent av ordinær lønn samlet fra NAV og uførepensjonen på jobben, sier produktsjef i Gjensidige, Øystein Perdreau Dahl.

Han gir to konkrete eksempler.

− Dersom du for eksempel tjener 30 000 kroner i måneden, får du 20 000 kroner i uføretrygd før skatt. Tjener du 60 000 kroner, får du 33 000 kroner, som er det meste man kan få fra NAV, sier Dahl, før han avslutter:

− For mange kan derfor en privat uførepensjon være løsningen. Det er en god forsikring dersom det er viktig for privatøkonomien å opprettholde inntektsnivået en har blitt vant med. En privat uførepensjon gir en månedlig utbetaling som kompenserer for redusert inntekt.

Øystein Perdreau Dahl
Øystein Perdreau Dahl

Sist oppdatert: