figur arveloven

Derfor bør du skrive testament

Vil du støtte et godt formål eller tilgodese andre personer enn dine nærmeste slektninger? Er du samboer? Da bør du ha orden på dette.

Torgeir Haslestad
Torgeir Haslestad

Du må skrive testament hvis du vil at arven din skal fordeles på en annen måte enn det som følger av arveloven, opplyser partner Torgeir Haslestad i  Advokatfirmaet Nidaros DA.

– Det er aktuelt når du ønsker å støtte en hjertesak eller vil at en person utenfor den nærmeste familien skal arve deg. I tillegg bør spesielt folk som ikke tilhører gruppen «ektefeller med felles barn» vurdere å skrive testament. Det gjelder for eksempel samboere og aleneboere uten livsarvinger, sier Haslestad.

Han presiserer at et testament ikke er begrenset til å omfatte «penger på bok». Dyrere eiendeler som bolig og fritidsbolig, eller andre eiendeler med høy affeksjonsverdi, kan også testamenteres.

Torgeir Haslestad
Torgeir Haslestad

Tre klasser av arvinger

Mens du lever kan du i prinsippet gjøre som du vil med penger og ting du eier. Slik er det ikke når arven etter deg skal fordeles. Arveloven definerer hvem som er arvingene dine og, i noen tilfeller, hvor mye de skal kunne arve.

Etter loven er det familien som arver deg. Disse kalles slektsarvinger og er delt i tre arvegangsklasser markert med hver sin farge i illustrasjonen under.

Barn og barnebarn står først i arverekken. Disse kalles livsarvinger og har rett på pliktdelsarv. I tillegg har ektefeller rett på arv i form av minstearv.

– I gitte situasjoner arver også samboere hverandre, men her er rådet uansett at man tilgodeser partneren sin gjennom et testament. En klassisk felle er at kun den avdøde står som eier av felles bolig. Hvis man ikke har samboerkontrakt eller annen avtale som regulerer eierforholdet partene imellom, er det avdødes arvinger etter loven som overtar boligen, sier Haslestad.

Arvinger illustrasjon
«ARVETRE»: Slektsarvingene dine er delt i tre arveklasser. I tillegg har ektefellen din rett på arv.

Barn fra andre forhold

En annen problemstilling angår familier som har barn fra ulike forhold. Hvis den som dør har barn med en annen partner, må den gjenlevende ektefellen (stemor/-far) ha samtykke fra særkullsbarn for å sitte i uskiftet bo, forklarer Haslestad.

– Uten dette samtykket risikerer du å måtte selge boligen du og avdøde eide sammen for å kunne betale ut mors- eller farsarven til særkullsbarn, sier han.

Hvis du ikke etterlater deg barn (felles eller særkulls), er ektefellens andel av arven avhengig av om du har andre slektsarvinger og hvilken arvegangsklasse disse tilhører, opplyser advokaten.

– Du kan fordele arven i et testament, men regelen om ektefellens minimumsarv kan ikke settes til side, presiserer han.

«Alt jeg kan råde over»

Vibeke Five
Vibeke Five

Advokat Vibeke Five i Kreftforeningen peker på at pliktdels- og minstearven fører til at folk med ektefelle og barn i mange tilfeller vil oppleve begrensninger på hvor mye de kan testamentere over ved testament.

– Det vil imidlertid alltid være noe. Jo større formuen er, dess mer vil man kunne testamentere over, sier Five.

Hvis du vil forsikre deg om at det du kan bestemme over tilfaller en person utenfor arvekretsen eller en organisasjon, kan du benytte formuleringen «alt jeg kan råde over ved testament i henhold til arveloven» i testamentet, forklarer hun.

– Man kan også fordele arv gjennom brøker i stedet for eksakte kronebeløp, for eksempel ved å skrive at «en tredjedel av overskuddet etter salg av bolig skal tilfalle ...», sier Five.

Vibeke Five
Vibeke Five

Aleneboere uten barn står fritt

De som verken har ektefelle, samboer eller barn står helt fritt til å fordele arven slik de ønsker. De kan testamentere til hvem de vil – personer eller organisasjoner – i stedet for, eller i tillegg til, slektsarvinger. Dette må i så fall skje gjennom et testament, opplyser Five.

– Fettere og kusiner er for øvrig de siste slektsarvingene på arvetreet. Hvis du verken har ektefelle, barn, etterkommere etter barn, foreldre, søsken, etterkommere etter søsken, besteforeldre, tanter, onkler, fettere eller kusiner, går midlene i boet til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, med mindre du har opprettet testament, sier hun.

Må- og bør-regler for testament

For at testamentet skal være gyldig, må det utformes i tråd med en rekke kriterier. Disse kalles formkrav. Hvis formkravene ikke er fulgt, kan testamentet bli ugyldig.

– Som hovedregel skal testamentet gjøres skriftlig og signeres av testator og to vitner. Det stilles en rekke krav til vitnene. De må for eksempel være over 18 år og myndige, de kan ikke ha bindinger til den eller dem som blir tilgodesett i testamentet – og de må signere med testator til stede, forklarer Five.

Hun legger til at et testament også bør inneholde følgende opplysninger:

  • Påskrift som bekreftes av vitnene om at testator opprettet testamentet av fri vilje og var ved sans og samling da det skjedde.
  • Testators fødselsnummer
  • Opplysninger om vitnenes fødselsdato, adresse og yrke
  • Datoen for opprettelsen. Hvis det foreligger flere testamenter, gjelder alle med mindre et yngre testament tilbakekaller eller står i strid med noe som er fastsatt i et tidligere testament. Strekker ikke boet til, går nyere disposisjoner foran eldre.

­­

– Hvis du tilgodeser en person i testamentet, kan det være fornuftig å ta med et punkt om hvordan arven skal fordeles hvis hun eller han skulle dø før deg. Hvis to personer oppretter et gjensidig testament til fordel for hverandre – og samtidig bestemmer hvem som skal arve når begge er borte – er det viktig å si noe om hvorvidt den lengstlevende skal kunne forandre testamentet etter førstavdødes bortgang, sier Five.

Slik oppbevarer du testamentet

Det er viktig at testamentet blir funnet. Derfor bør du levere inn originalen til din lokale tingrett. Dette er ikke et krav, men slik oppbevaring sikrer best at testamentet blir funnet og fulgt, opplyser Five. Hun legger til at tingretten har taushetsplikt om et innlevert testament. Det blir tatt frem først etter dødsfallet.

– Du kan alltid endre eller skrive nytt testament. Da er det fornuftig å levere inn et nytt testament til tingretten og hente ut det gamle, som du ødelegger, sier Five.

Du kan skrive testament selv

Les mer om Helse- og Livsforsikring

Så lenge du passer på at alle formkrav er fulgt, spiller det ingen rolle om du skriver på data eller for hånd (sørg for å skrive leselig). Det finnes ulike standardmaler som kan lastes ned fra nettet, men du må uansett være påpasselig med å gi tydelig uttrykk for dine ønsker, understreker Haslestad og Five.

For andre testamenter enn de helt enkle, anbefaler de at du oppsøker advokat. Mange ideelle organisasjoner har folk som kan gi råd om arveloven og testament. En advokat som er ekspert på arverett vil også kunne påse at testamentet blir utformet på en måte som sikrer at arven blir fordelt slik du vil.

– I tillegg vil advokaten se til at testamentet blir sendt tingretten for oppbevaring, sier Torgeir Haslestad.

Les mer om Helse- og Livsforsikring

Ny arvelov i 2021

I januar 2021 trer en revidert arvelov i kraft. Du kan lese loven allerede nå, og advokatene anbefaler at du setter deg inn i de nye reglene hvis du vurderer å skrive testament.

– En av de viktigste endringene i loven er at pliktdelsarven endres fra én million kroner til 15 G. Det utgjør omlag 1,5 millioner kroner i 2020, sier Haslestad. Han mener det kan føre til at flere ser behov for å tilgodese ektefellen i testament med den arv som skulle gjenstå etter at livsarvingene har fått sin pliktdelsarv.

Five fremhever at den nye arveloven er ført i et språk som er lettere å lese enn den gamle.

– Den gamle loven var skrevet på en måte som gjorde at den kunne være vanskelig å forstå. Det er bra at det blir lettere å sette seg inn i bestemmelsene i arveloven, sier hun.

Sist oppdatert: