Dette skjer med pensjonen din når du dør

Privat sparing

Vi begynner bakerst, med dine egne sparepenger. Det finnes mange måter å spare til alderdommen på. Når du dør vil, vil verdiene normalt verdiene tilfalle dine livsarvinger og personer eller formål du har tilgodesett i et testament. Det gjelder enten pengene står i banken, er investert i fond eller i en ordning for pensjonssparing, som for eksempel IPS (Individuell pensjonsspareavtale).

De forskjellige spareformene kan imidlertid ha ulike regler med hensyn til hvordan pengene blir utbetalt og hvilke arvinger som står først i køen. Hvis du for eksempel har spart i IPS, er utgangspunktet at restkapitalen blir utbetalt som en barnepensjon til eventuelle barn under 21 år. Hvis du ikke har barn – eller hvis kapitalen er større en kravet til en årlig barnepensjon på 1 G (for tiden 130 116) – vil den bli betalt ut til ektefelle, samboer eller registrert partner som pensjon over en tiårsperiode.

Det er viktig å være klar over at det også finnes spareordninger der det ikke er noe arv til de etterlatte. Et godt råd er med andre ord å be leverandørene av spareordningene om informasjon om arvereglene og hvordan midlene kommer til utbetaling: som en løpende etterlattepensjon eller som en engangssum, opplyser pensjonseksperten.

Tjenestepensjon i offentlig sektor

Dere var gift:

I offentlig sektor er ektefellepensjon inkludert i alle tjenestepensjonsordningene. Din gjenlevende ektefelle vil som hovedregel være berettiget til ektefellepensjon.

Beregning av etterlattepensjonen er avhengig av når du ble medlem av pensjonsordningen, den gjenlevendes alder og når dødsfallet skjedde med mer. Hovedregelen i dag er at ektefellepensjon utgjør 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde (gitt full opptjeningstid).
 

Dere var samboere:

Gjenlevende samboer har ikke rett til etterlattepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, selv om dere har felles barn.
 

Dere var skilt:

Eksen din kan være berettiget til ektefellepensjon. Hovedvilkår: Dere var gift i minst 10 år og gjenlevende eks var minst 45 år ved skilsmissen.

Innskuddspensjon i privat sektor

I privat sektor sparer mange arbeidsgivere til pensjon for de ansatte gjennom en innskuddspensjonsordning. I denne ordningen arver gjenlevende barn og/eller livspartner den eventuelle restkapitalen. Den blir utbetalt som etterlattepensjon. 

Alderspensjon fra Nav

Når du dør, stanser Nav utbetalingen av pensjon fra og med måneden etter dødsfallet. Enkelt sagt går pensjonen du «har til gode» til det store fellesskapet.

Omstillingsstønad

Gjenlevende kan likevel ha rettigheter hos Nav. 1. januar 2024 gjenlevendepensjon (ofte omtalt som etterlattepensjon) erstattet med «omstillingsstønad». Dette er en stønad man kan være berettiget til i en begrenset periode. Hovedregelen er at man etter seks måneder skal være i jobb eller i yrkesrettet aktivitet og kunne forsørge seg selv. Tjener man over 715 880 kroner i året, er man ikke berettiget til omstillingsstønad.

Etter en overgangsperiode på seks måneder er det et vilkår for rett til fortsatt overgangsstønad at den gjenlevende oppfyller ett av disse kravene:

A. Er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid.

B. Har meldt seg til arbeids- og velferdsetaten som reel arbeidssøker.

C. Gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som arbeid og er nødvendig og hensiktsmessig for å kunne få eller beholde et arbeid.

D. Har etablert egen virksomhet.

Nav skal etter behov innkalle til samtaler for å vurdere oppfølgingen av den gjenlevende. Når det er gått ett år etter dødsfallet kan det stilles krav om at gjenlevende er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på full tid.

I utgangspunktet kan man få omstillingsstønad i tre år. Den kan imidlertid forlenges med inntil to år dersom gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, eventuelt har behov for tiltak for å komme i arbeid. Er man født i 1963 og tidligere og har hatt lav inntekt de siste fem årene før dødsfallet, kan stønaden på visse vilkår løpe helt til fylte 67 år.

Det gjelder egne avkortningsregler dersom man har inntekt ved siden av stønaden. 

Full omstillingsstønad er 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som høsten 2025 utgjør 292 860 kroner i året. For å få full omstillingsstønad, må den avdødes trygdetid være beregnet til minst 40 år.

Stønaden kan bli lavere hvis avdøde har bodd i utlandet.

Fra langtidsytelse til korttidsytelse

I motsetning til omstillingsstønaden, er den gamle gjenlevendepensjonen en pensjonsytelse som i utgangspunktet løper frem til man selv mottar alders- eller uførepensjon, eventuelt gifter seg igjen. Gjenlevendepensjonen opphører som en selvstendig ytelse når man selv tar ut alderspensjon (senest ved 67 år) eller går over på uføretrygd. Egne særregler gjør at enkelte får en noe høyere alderspensjon enn de ville fått med egen opptjent pensjon.

I tillegg til at gjenlevendepensjon fra og med 2024 er erstattet av en omstillingsstønad, fases overnevnte særregler gradvis ut.

Overgangsregler

De som allerede mottok gjenlevendepensjon før de nye reglene trådte i kraft, beholder denne, men kun i en begrenset periode. Hovedregelen er at gjenlevendepensjonen kan beholdes i tre år fra og med 1. januar 2024. Det betyr at siste utbetaling blir i desember 2026.

Hvem kan få omstillingsstønad?

Retten til omstillingsstønad avhenger av om man var gift, samboer, separert eller skilt da dødsfallet skjedde. Også separerte og fraskilte kan altså på visse vilkår være berettiget til stønaden. Det er en forutsetning at avdøde de siste fem årene var medlem i folketrygden eller mottok pensjon eller uføretrygd fra Nav. Også gjenlevende må som hovedregel være medlem i folketrygden, men unntak finnes.

Nedenfor følger en kort oversikt over hovedreglene for hvem som kan være berettiget til omstillingsstønad avhengig av sivilstatus.

Dere var gift eller separert:

• Ekteskapet varte i minst 5 år.
• Dere har eller har hatt felles barn.
• Dere var gift i mindre enn 5 år, men du hadde minst 50 prosent omsorg for barn under 18 år. Dette gjelder alle barn du har omsorg for, ikke bare felles barn.

Dere var samboere:

• Dere har eller har hatt felles barn.
• Dere var samboere i mer enn 5 år, og tidligere var gift med hverandre.
• Hvis dere hadde felles barn, er dere likestilt som ektefeller. Samboeren din kan altså være berettiget til omstillingsstønad. Hen kan også ha rett til stønad hvis du hadde barn som hun/han har omsorg for.

Dere var skilt: 

• Ekteskapet varte i minst 25 år, eller i minst 15 år hvis dere har eller har hatt felles barn.
• Gjenlevende må i tillegg ha vært helt eller i hovedsak forsørget av bidrag fra den avdøde
• Man får ikke omstillingsstønad om man gifter seg på nytt eller får barn med en samboer. Det samme gjelder om man blir samboer med en man tidligere har vært gift med.

Listen er ikke uttømmende og er hentet fra NAV nettside der du kan lese mer om øvrige vilkår.