Dette lærte vi om eldres helse under pandemien
Hva må vi bli bedre på hvis det kommer en ny krise? Erfaringene etter pandemien bør brukes til å styrke eldreomsorgen på en rekke områder, mener ekspertene.
Under pandemien ble tiltak som adgangskontroll og begrensninger for nærkontakt innført – både på sykehjem og hos mottakere av hjemmetjenester. Smitteverntiltakene førte til at tilbudet til eldre ble redusert eller midlertidig lagt ned.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det nesten 40 000 sykehjemsplasser i Norge. I tillegg mottar cirka 67 000 personer over 80 år hjemmetjenester fra kommunen sin.
I rapporten «Et aldersvennlig samfunn i koronaens tid?» presenterer Nordlandsforskning resultatene fra en studie utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Forskerne peker på flere erfaringer fra pandemiens første halvannet år, kunnskap som kan legge føringer for kommunenes arbeid med å skape et aldersvennlig samfunn. De nevner blant annet betydningen av å
- tilby sosiale møteplasser, nettverk og arenaer. Redusert eller manglende dagtilbud under pandemien førte blant annet til sosial isolasjon og mindre fysisk aktivitet.
- koordinere frivilligheten. Et fåtall av kommunene har ansatte som administrerer og legger til rette for frivilligheten. Kommunenes satsing på frivillighetskoordinatorer bør videreutvikles.
- organisere helsetjenesten bedre. Mange ansatte i hjemmetjenesten jobber deltid. Under pandemien ble det brukt mye tid og ressurser på arbeidet med å unngå at ansatte jobbet på tvers av tjenester/avdelinger. Det kan være verdt å se på organiseringen av helsepersonell i kommunene.
- bedre den digitale kompetansen. I dag trenger alle grunnleggende digital kompetanse for å beherske hverdagslivet. Mange eldre opplever frustrasjon og utenforskap fordi de ikke behersker digitale verktøy. Nordlandsforskning etterlyser mer tilgjengelige og systematiske tiltak for å styrke eldres digitale kompetanse.
Vil ha bedre digital opplæring
Professor Siren Eriksen ved Nasjonalt senter for aldring og helse er enig i at eldre bør få bedre opplæring i bruk av digitale verktøy – ikke minst som kommunikasjonskanal med pårørende og andre.
– Tidlig under pandemien kartla vi situasjonen på sykehjem. Ett funn var at noen institusjoner kastet seg rundt og fikk på plass digitale hjelpemidler til kommunikasjon, ofte sponset av private bedrifter. Men de digitale hjelpemidlene ble først og fremst brukt til internkommunikasjon, og noe mellom ansatte og pårørende, sier professoren.
Eriksen understreker hvor avgjørende det er for eldre å henge med i den digitale utviklingen.
– Hvis en person har begynt å få symptomer på demens, kan det være for sent å lære seg å bruke digitale verktøy, sier hun, og legger til at dette er en oppgave for både den enkelte og omgivelsene.
– Man må bare kaste seg ut i det! Det er viktig å hele tiden «pushe» seg selv. I tillegg kan man få hjelp av familiemedlemmer og venner, råder hun.
Kreativ frivillighet
Røde Kors har om lag 10 000 frivillige besøksvenner. Gjennom besøkstjenesten har organisasjonen øyne og ører over hele landet. Analytiker Kari Fyhn i Røde Kors peker på flere områder der frivillige kan bidra for å gjøre hverdagen bedre for de eldste – gjerne med hjelp av kreative metoder.
Som eksempel nevner hun «Vinduslykke», hvor frivillige ved et sykehjem i Haugesund sto for ulike underholdningsinnslag utendørs. Inne satt spente beboere som fikk et lyspunkt i hverdagen. Prosjektet spredte seg raskt, og på tampen av 2021 var denne typen arrangement å finne over hele landet.
– Slike tiltak er virkelig verdt å ta med seg videre, konkluderer Fyhn. Hun legger til at Røde Kors også endret sine rutiner for opplæring av besøksvenner under pandemien. Kurs med fysisk oppmøte ble erstattet med digitale kurs eller webinarer.
– En positiv erfaring er at digital opplæring førte til at vi fikk flere frivillige i aktivitet på kortere tid, så dette har vi fortsatt med også etter koronaen, sier hun.
Tre ting som må bli bedre
På bakgrunn av frivillighetens erfaringer under pandemien, mener Fyhn det er nødvendig med et løft på disse områdene:
- Det sosiale tilbudet, spesielt til dem som bor alene eller på institusjon.
- Aktivitets- og helsetilbudet, som må være trygt og tilgjengelig.
- Eldrekoordinatorer, som bør finnes i alle kommuner.
God kommunikasjon er avgjørende
Gode relasjoner og tydelig kommunikasjon mellom pasient, pårørende og helsepersonell er alltid viktig – noe pandemien understreket. Hvis relasjonen er dårlig før en krise oppstår, blir den i hvert fall ikke bedre i en presset situasjon, påpeker Siren Eriksen.
– Det er viktig å snakke sammen om ting som kan skje. Ta de vanskelige samtalene – også før det er snakk om å flytte på sykehjem. Ett tema bør være hva beboeren og eventuelt de pårørende ønsker av behandling i en kritisk situasjon, oppfordrer professoren.
Hun mener alle sykehjem bør ha en oppdatert og journalført behandlingsavklaring for hver beboer. Da vet helsepersonell hvilke tiltak som skal settes inn i en akutt situasjon. Eriksen viser til at det oppsto uverdige situasjoner på grunn av strenge retningslinjer under pandemien.
– Det er selvfølgelig vanskelig å lage nye retningslinjer når alt er upløyd mark og kaos. Da er det viktig å ta fagfolk med på råd, slik at retningslinjene i størst mulig grad fungerer i praksis, anbefaler Eriksen.
Sist oppdatert: