Artikkel er en kronikk
Ferie fra jobben, men ikke fra hodet?
Ferie er viktig og ofte en fantastisk mulighet til å gjøre akkurat det vi ønsker. Opplever du noen ganger at du ønsker å få plass til for mye?
Når forventningene blir for høye, kan ferien i seg selv bli en kilde til stress eller at man ikke klarer å sette pris på den.
Man sammenligner seg med andres ferie eller egne ideer om hvordan den optimale ferien burde sett ut.
Mange kjenner på uro, bekymring eller ensomhet i møte med nye steder, brudd på rutiner og stillhet. Det er helt normalt. Her er noen lavterskelråd du kan bruke selv, og tips til hva du kan gjøre hvis noen rundt deg har det vanskelig.
Når jeg selv kjenner på stress eller uro
Sett grenser og si nei med god samvittighet. Å ville være «til stede for alle» kan gi stress i ferien. En viktig ferdighet i stressmestring er grensesetting:
● Hva trenger du for å ha det bra nå?
● Må du bli med på alt?
● Hva skjer hvis du sier nei?
1. Aktiv restitusjon er viktigere enn vi tror
Mange tenker at hvile er det samme som å ligge stille eller sove. Men psykologisk restitusjon handler ikke bare om å gjøre ingenting, det handler om å gjøre noe annet som gir deg energi.
Aktiv restitusjon er aktiviteter som hjernen opplever som lystbetonte, meningsfulle og uten krav. Det kan være å gå en tur i naturen, leke med barn, høre på musikk, tegne, være sosial eller å sitte og se på alt rundt deg.
2. La tankene komme uten å bli dratt med
Når vi stresser, dukker det ofte opp tanker som prøver å fortelle oss at noe er galt: Jeg burde kose meg mer, jeg ødelegger ferien, dette kommer til å gå dårlig. Det er lett å tro på tankene og å begynne å analysere dem, kjempe mot dem eller prøve å «tenke riktig».
Men du trenger ikke å vinne over tankene dine. Du trenger ikke engang å diskutere med dem. Tanker er bare tanker, ikke fakta. De kommer og går, enten du vil det eller ikke. Du slipper dem ikke ved å kjempe mot dem, da får de bare oppmerksomhet og vil faktisk få mer plass og være tilstede i din bevissthet, lenger.
Selv om det kan virke ulogisk, så vil til og med vanskelige og skremmende tanker forsvinne raskere om du lar dem være der, uten å gjøre noe med dem, mens du flytter fokus tilbake til det du holder på med og livet rundt deg
Det du kan øve på, er å observere tankene, anerkjenne at de er der og så velge hvordan du handler, uavhengig av tankens innhold. Dette kan løsne litt på grepet tankene har på deg, og i stedet kan du øve på å leve mer i tråd med verdiene dine. Også når tankene er ubehagelige.
Når andre rundt deg blir stresset – hva kan du gjøre?
Stress påvirker også andre rundt oss. Kanskje virker en kollega irritert, eller en venn fraværende. Da kan små, vennlige handlinger bety mye. Her er fire konkrete råd:
1. Hjelp den andre å bremse litt
Når vi stresser, øker tempoet både i kroppen og tankene. Å bli møtt med ro kan ha en umiddelbar beroligende effekt
Prøv noe enkelt: snakk litt saktere og roligere, foreslå en liten pause, eller si noe som: «Skal vi ta fem minutter og bare puste litt?».
Sett dere med en hånd på brystet og en på magen, sett timeren på et minutt og tell antall utpust i løpet av det ene minuttet. Er det hånden ved brystet som beveger seg mest, er dette et tegn på høyt stressnivå. Prøv igjen og forsøk å dra luften helt ned i magen.
Er du med din partner eller en god venn, prøv å sitte stille og bare lytte og se på alt rundt dere i fem minutter.
2. Vær til stede, ikke en problemløser
Når noen opplever mye stress, er det sjelden de trenger råd med én gang. Det som ofte hjelper mest, er å føle seg sett og forstått. Du kan si ting som: –
«Jeg ser at det er mye akkurat nå, vil du fortelle litt om det?»
«Du trenger ikke forklare alt, jeg er her uansett.» Du trenger ikke å løse noe, bare være et rolig anker når tempoet øker
3. Tilby én liten ting
Stress gjør det vanskelig å ta valg eller be om hjelp. Ved å tilby noe konkret og enkelt, gir du den andre en følelse av mestring.
Når hjernen er overbelastet. Er det enklere å forholde seg til ja- og nei-spørsmål enn åpne spørsmål.
4. Vis vei til hjelp – når det trengs
Hvis du merker at noen har det vanskelig over tid, kan du forsiktig foreslå å søke hjelp. Du trenger ikke å være psykolog for å gjøre en forskjell, men du kan være den som viser vei til hjelpen de trenger.
Vil du lære mer eller få psykologhjelp?
For deg som ønsker å lære mer om hvordan du håndterer stress, bekymring eller ensomhet, også utover ferien, finnes Braives Online Mental Helsehjelp som bygger på kognitiv atferdsterapi.
Du trenger ingen henvisning, og du trenger ikke være «syk nok». Det holder at du ønsker å ha det litt bedre. Du kan for eksempel jobbe med:
● stressmestring
● angst og bekymring
● lav selvfølelse
● ensomhet og flere andre temaer tilpasset deg.
Programmene er interaktive, med videoer, øvelser, refleksjonsoppgaver og verktøy du kan bruke på mobilen når som helst. Det tar ikke mye tid, og du får støtte fra en psykolog gjennom hele programmet.
Ferie handler ikke om å prestere. Du trenger ikke være lykkelig hele tiden eller ha perfekte dager.
Å kjenne på stress betyr ikke at noe er galt – det betyr at du er et menneske. Og når du pakker kofferten før du reiser, kan du også ha med mentale verktøy i bagasjen.
Sist oppdatert: