Stressforsker: – Hjernen er like avhengig av trening og restitusjon som kroppen
Restitusjon assosieres ofte med trening, men også viktig for hjernen. Vedvarende bekymring kan i verste fall føre til hjertesykdom.
Høyt stressnivå over lengre tid kan ha en rekke alvorlige konsekvenser, ifølge Anette Harris. Hun er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og forsker på nettopp stress.
– Hjernen må trenes og restitueres på lik linje med kroppen. Derfor er vi nødt til å lytte til den. Kroppen er fantastisk og sender ut signaler, men vi mennesker er ofte ikke gode nok til å ta de på alvor, sier Harris.
Skilles mellom sunt og usunt stress
For å ta det «fra scratch»: Stress defineres som en påkjenning eller belastning, og kan – avhengig av type – ha både positiv og negativ virkning på oss. Mildere former for stress kan virke fysisk og psykisk stimulerende, som fysisk trening, ifølge SNL.
– Det er ikke belastningen i seg selv som er det viktige, men personens forventning til å håndtere belastningen. Har du ressurser til å håndtere belastningen, ser på den som noe lystbetont og meningsfylt, er stresset sunt, sier Harris.
Når personer opplever hjelpeløshet eller håpløshet knyttet til en gitt stressbelastning, kan det føre til en vedvarende stressreaksjon i kroppen – og dette er assosiert med negativ helse.
– Fysiologisk sett vil ikke kroppen vår skille mellom sunt og usunt stress på kort sikt. Hvis du er spent og gleder deg til noe, får du økt blodgjennomstrømning i kroppen, høy puls og føler deg våken og aktivert. Gruer deg til noe, reagerer kroppen på samme måte, sier professoren og fortsetter:
– Men i første tilfelle vil systemet sannsynligvis få en nedregulering gjennom kvelden. For eksempel når du har hatt en travel dag på jobb, hvorpå du kommer hjem, legger belastningene fra deg og får en god natts søvn.
– Tre ganger så stor risiko for hjerteinfarkt
Verre blir det når du ikke evner å legge vekk eller håndtere belastningene. Får du ikke nedreguleringen på kveldstid, kan belastningene blant annet forårsake søvn- og døgnrytmeforstyrrelser. Enten ved at du sover for lite, sover på feil tidspunkt eller at søvnkvaliteten svekkes.
– Søvn har en utrolig viktig betydning for oss. Søvnmangel påvirker beslutningene vi tar i negativ retning, som hvordan vi lever, hva vi spiser og hvordan vi yter på jobb. Lite søvn sees også i sammenheng med en rekke sykdommer, for eksempel hjertesykdom.
Forskning viser at bekymringer over tid blant annet kan føre til økt betennelsestilstand i kroppen, som igjen er relatert til en rekke sykdommer, deriblant hjertesykdom.
– I en stor britisk studie viste de blant annet at de som bekymret seg for å få hjerteinfarkt hadde nesten tre ganger så stor risiko for å få hjerteinfarkt sammenliknet med de som ikke bekymrer seg. Disse funnene stod også når de kontrollerte for overvekt, fysisk aktivitet og andre faktorer som vi vet kan relateres til hjertesykdom. Det er altså bekymring knyttet til stress – ikke belastningen i seg selv – som er mest helseskadelig, forteller Harris.
Bra med stress? Ja, du hørte riktig..
Mens det usunne stresset er noe vi bør ha mindre av, bidrar sunt stress til å gjøre oss mer motstandsdyktige, ifølge Harris. Det er faktisk bra for oss, tilføyer professor i biologisk og medisinsk psykologi ved Høgskulen på Vestlandet Hege R. Eriksen, som også er stressforsker.
– Etter min mening har stress fått et ufortjent dårlig rykte. Stress er helt nødvendig og forbereder oss på rask og riktig handling, sier Eriksen og fortsetter:
– Skal du for eksempel holde en viktig presentasjon, blir du kanskje litt nervøs, kjenner svette i hendene og får hjertebank. Denne aktiveringen er positiv, fordi den forbereder deg på handling. Og forskning viser at de som lærer å tolke stress som noe positivt presterer bedre.
Forskningen er også interessant omvendt vei:
– Tror du stress er skadelig for helsen din, øker risikoen for sykdom.
Stresser kvinner mer enn menn?
Hvorvidt kjønn har noe å si for hvor mye vi stresser, finnes det ikke et klart svar på. Det man imidlertid vet er at reaksjonene på stress kan variere mellom kvinner og menn.
– Det er en del litt kompliserte kjønnsforskjeller, både i hva som oppleves som stressende, hvordan stressresponsen er og hvilket utslag det har for helsen vår. Det er også kjønnsforskjeller i hvordan vi forventer å håndtere belastningene vi blir utsatt for. På gruppenivå rapporterer menn en sterkere tro på å håndtere stressende situasjoner enn kvinner.
Hun trekker også frem at kvinner har mer subjektive helseplager enn menn, som muskel- og skjelettplager, mage- og tarmproblemer og lettere psykiske helseplager.
– Her er det klare kjønnsforskjeller allerede fra tidlig alder av: Jenter har mer plager enn gutter og kvinner mer enn menn. Og mange av disse plagene blir attribuert til stress, sier Eriksen og peker på at tallene gjenspeiler seg i sykefraværsstatistikken.
Samtidig er selvmordsraten høyere blant menn enn kvinner. To av tre som tar sitt eget liv er menn, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).
– Ved de alvorlige og gjennomgående lidelsene kan det tyde på at kjønnsforskjellene bikker andre vei.
Ingen fasitsvar på hvordan vi best restituerer
Når vi har det travelt, kutter vi gjerne det som restituerer oss, ifølge Anette Harris. Hun understreker viktigheten av å holde på det som gjør at du restituerer og forsøke stenge ute det som tapper en for energi.
– Ha et bevisst forhold til hva som gir og hva som tar, og tenk over hvilke restitusjonsmuligheter du har. Det finnes ingen fasitsvar på hva du skal gjøre, for vi er alle forskjellige. Du må finne ut hva kroppen din trenger og hvordan den samler energi, sier hun og fortsetter:
– Noen får energi av å lese en bok eller ved å ta seg en gåtur alene i fjellet. Andre får påfyll av å løpe i skogen, gjennom meditering eller ved å være sammen med venner. Hver enkelt må finne ut hva som funker for dem og prioritere dette i det daglige.
Etablere vaner og stagge tankekjøret
Men er man veldig stresset, får man ofte tunnelsyn og kan miste evnen til å prioritere hva som er viktig for en, påpeker Hege R. Eriksen. Da er det lurt å stoppe, trekke pusten og tenke seg om. For mange er det klokt å senke kravene til seg selv, og minne om at det du gjør er godt nok. Begrens gjerne unyttig grubling og bekymringer og legg merke til hva som gir deg energi og bidrar til omkobling, råder hun.
– Når det koker som mest synes mange det er hjelpsomt å ha vaner eller faste avtaler som man vet gir omkobling og energi, og som man ikke flytter på. For eksempel en daglig eller ukentlig gåtur til et gitt klokkeslett. Har man det, slipper man å tenke og bruke energi på beslutningen. Dette kan hjelpe til med å koble om, som vi sier.
Har man mye tankekjør, kan det være en idé å gjøre noe som er såpass vanskelig at det krever all oppmerksomheten din, ifølge Eriksen. Hun trekker frem dansetrening, en klatreøkt eller en litt krevende padletur.
– Uansett tror jeg det er viktig iblant å stoppe opp, evaluere og stille seg selv det enkle spørsmål: «er det sånn jeg vil ha det?». Hvis ikke, så finn ut hva som er viktig for deg, vurder om det er noe du vil forandre og finn ut hva du skal gjøre med det. Ta et bevisst valg og lag en bevisst plan, sier Eriksen før hun runder av:
– Og husk at det å ikke ta et valg er et klart valg.
Sist oppdatert: