Hvem har førsteretten på fortauet?
På fortauet var det allerede trangt om plassen. Så kom elsparkesyklene og skapte kaos i mange byer. Hvilke regler gjelder egentlig på fortauet?
På en hektisk dag i en gitt norsk by kan det være trangt om plassen i gatene. Også på fortauet kan det gå i sneglefart når myke trafikanter av alle slag skal frem. Det vil si: Noen «nykommere» suser av sted mellom fotgjengere, sykler og barnevogner.
Kort tid etter at elspareksyklene dukket opp i bybildet, først i Oslo, kom debatten: Representerer doningene en flott nyvinning innenfor mikromobilitet, eller er de først og fremst en pest og en (trafikkfarlig) plage?
Smart og miljøvennlig, men …
– Bruk av elsparkesykkel er arealeffektivt og miljøvennlig, noe som er en fordel sammenlignet med bil. Delingsordninger for elsparkesykler kan absolutt ha livets rett som et bærekraftig alternativ, sammen med sykling, gange og kollektivtilbud, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistforeningen.
Han er likevel ikke blind for utfordringene knyttet til det nye tilbudet.
– Tyveri, hærverk og forsøpling gatelangs er problematisk. I tillegg er spørsmålet om trafikksikkerhet viktig. Mange steder er det allerede trangt om plassen for myke trafikanter. Derfor kan det store antallet elektriske sparkesykler få uheldige konsekvenser. Utviklingen tydeliggjør uansett behovet for rask utbygging av god og trygg infrastruktur for gående og syklende, sier generalsekretæren.
Elsparkesykkel = sykkel
Andre løsninger er å forby eller å regulere delingstjenester for sparkesykler. Begge deler krever endring av loven, som sist ble revidert i 2018.
– Nå teller alle små, elektriske kjøretøy som sykkel. Det innebærer at alle som ferdes på ett, to eller flere hjul regnes som syklister. Når du kjører en sparkesykkel med motor, har du altså samme plikter og rettigheter som andre syklister, sier avdelingsleder Ingrid Heggebø Lutnæs på veg- og trafikkjuridisk i Statens vegvesen.
Lutnæs opplyser at fortauet først og fremst er for gående. Dette er alle som går på egne ben eller bruker rullestol (med og uten motor).
Syklister må vise hensyn
Ifølge trafikkreglene kan syklister benytte fortauet hvis visse kriterier er oppfylt:
- Det skal ikke være mye trafikk på fortauet
- Som syklist på fortau skal man ikke være til hinder for gående
- Som syklist på fortau skal man passere andre trafikanter i tilnærmet gangfart og på god avstand
– Enkelt sagt kan man sykle på fortauet, men da skal det skje på fotgjengernes premisser. «Slalåmsykling» mellom fotgjengere er et eksempel på atferd som kan være ulovlig, forklarer Lutnæs.
– Få ulykker på sykkel
Morgan Andersson i Syklistforeningen sier at fortau ikke er et ideelt sted for verken sykler eller brett med eller uten motor. Spesielt gjelder dette i travle bygater.
– Men mange velger fortauet fordi det ikke er lagt til rette for disse fremkomstmidlene i veibanen. Hvis man føler seg utrygg i tett biltrafikk, er fortauet et bedre alternativ, sier han og legger til at fotgjengere og syklister stort sett klarer å samhandle godt.
– Det er relativt få alvorlige ulykker mellom syklende og gående. Men på fortau er arealet ofte så lite at konflikter kan oppstå. Derfor er det viktig at man viser hensyn, søker samspill med andre og følger trafikkreglene, sier Andersson.
Skal telle uhell på elsparkesykkel
Foreløpig har ingen full oversikt over ulykker i forbindelse med bruk av elektrisk sparkesykkel. Vegvesenet forventer at skadetallene vil øke.
– Elektrisk drevne sykler og andre farkoster har en stor risiko for skader og ulykker i bytrafikk. Vi frykter en økning i antall ulykker fremover, sa trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes til NRK tidligere i år. Oslo legevakt har påbegynt en undersøkelse, hvor skader som kan knyttes til bruk av sparkesykkel blir registrert.
Vis hensyn
Hva med gående? De må også ta sin del av ansvaret for sikkerheten, påpeker Trygg Trafikk.
Distriktsleder i Aust-Agder, Paal Ove Sodefjed, peker på paragraf 3 i vegtrafikkloven, som er grunnregelen for all trafikk. Den sier at man skal være aktsom og opptre på en måte som ikke er til fare for en selv og andre.
Er det greit å «plinge»?
Pling! Lyden av en ringeklokke får mange fotgjengere til å ta et skritt til siden. Og kan hende blir man samtidig en smule provosert av lyden fra en ivrig syklist som vil ha klar bane.
Morgan Andersson slår fast at fotgjengere ikke har plikt til å flytte seg for syklister. Det er regelen om «tilnærmet gangfart» som gjelder.
– Men i visse tilfeller kan det være smart å «plinge» for å gjøre andre trafikanter oppmerksom på ens nærvær, gjerne sammen med et vennlig nikk og et smil. Ringeklokken er jo faktisk påbudt utstyr på sykkelen, sier han.
– Som fotgjenger skal man plassere seg der det er tryggest, og ikke «vime» rundt på fortauet uten tanke for andre. Unntaket er små barn. Det kan ikke forventes at de alltid følger regelboken og oppfører seg slik man forventer av andre, sier Sodefjed.
Vær på vakt, elsyklist
Salget av elsykler har eksplodert over hele landet. Disse syklene er utstyrt med en hjelpemotor som kobles fra når sykkelen oppnår en hastighet på 25 km/t. Trygg Trafikk peker på at det stiller krav til personen på setet.
– Det kan være fort gjort å gi på litt. Likevel skal farten aldri være så høy at man risikerer å sette seg selv eller andre i en farlig situasjon. Man bør også huske på at det kan være vanskelig for en fotgjenger å bedømme farten på en elsykkel som nærmer seg, påpeker Paal Ove Sodefjed.
– I tillegg er en elsykkel tyngre enn en vanlig tohjuling. Derfor kan konsekvensene av et sammenstøt med en fotgjenger blir større, sier han.