Flere utbrudd av ringorm – slik kan du forebygge
Lenge trodde man at ringorm var utryddet i Norge. Så kom det en rekke utbrudd. – Vi vil bekjempe sykdommen her hjemme, selv om den får spre seg fritt i nesten alle andre land, sier veterinær.
Etter flere år uten utbrudd av ringorm i Norge, ble det i 2017 oppdaget smitte på en gård på Jæren. Året etter ble det oppdaget fire nye tilfeller i samme region, og i 2020 var det utbrudd på en rekke storfebruk i flere kommuner i Sør-Rogaland. Vinteren 2024 ble det påvist ringorm (som ikke er en orm, men en sopp) på flere storfebesetninger i Trøndelag og Vestfold, melder Mattilsynet.
– I Rogaland er det høy dyretetthet og utbredt handel med livdyr. Derfor er storfeproduksjonen i fylket spesielt utsatt for ringorm, sier Siv Meling. Hun er veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet.
– Bøndene som får sykdommen inn på gården, kommer i en vanskelig situasjon. Kostnaden som er forbundet med restriksjoner og en eventuell sanering kan beløpe seg til flere hundre tusen kroner på bare ett bruk. I tillegg kommer ringvirkninger som følge av restriksjoner på livdyrhandel. Derfor er det viktig at bonden får tidlig hjelp og riktig veiledning om smittevern og bekjempelse av sykdommen, sier Meling.
Norge nesten alene om å bekjempe ringorm
Norge er et av svært få land som har som mål å bekjempe ringorm. Dette er ikke en prioritert oppgave i resten av Europa.
– Noe av forklaringen kan være at ringorm ikke påvirker produksjonen av kjøtt og melk. Sykdommen virker heller ikke å være veldig smertefull for dyret. I Norge vil vi likevel unngå at den sprer seg fritt, sier Meling.
Én viktig grunn er at ringorm forringer kvaliteten på storfehuden. Hud fra Norge er av høy kvalitet. Den blir ofte brukt i luksusprodukter og er verdt opptil seks ganger mer enn hud fra andre land. Dette utgjør en verdi på 180 millioner kroner i året for næringen i Norge, opplyser veterinæren. Hun legger til at ringorm også reduserer verdien på dyret ved livdyrhandel.
– Et annet viktig poeng er at ringorm er en zoonose. Det vil si at den smitter fra dyr til mennesker. Tilstanden kan behandles, men er smertefull, og det tar lang tid å bli frisk, sier Meling.
Smitten kan ligge på lur i årevis
Norge har som mål å utrydde ringorm fra husdyrholdet. Det er imidlertid en vanskelig oppgave. Sporene fra soppen som sprer smitte er svært motstandsdyktige. De kan overleve lenge under gunstige forhold, det vil si på et mørkt og kjølig sted.
– Enkelt sagt kan smitten ligge på lur i fjøset i årevis før den finner en ny vert. Dette er én grunn til at det er vanskelig å spore smitten, som kan bli overført direkte fra dyr til dyr og via mennesker eller utstyr, sier Meling.
Hun understreker betydningen av godt smittevern. En velfungerende smittesluse er det aller viktigste forebyggende tiltaket. Slusen skal ha et (helst fysisk) skille mellom ren og uren sone. Varmt og kaldt vann skal være tilgjengelig for rengjøring av personell og utstyr. Fjøsvandrere skal ha tilgang på gårdens klær og sko.
– For øvrig er bruk av karensperiode etter innkjøp eller fellesbeite gode og viktige tiltak for å oppdage smitte og hindre spredning. Direkte kontakt mellom storfe utgjør den største risikoen for smitteoverføring mellom dyr og besetninger, påpeker Meling.
Vil ikke massevaksinere
Syke dyr kan dusjes med en jodløsning som stanser videre spredning og kan fremskynde helingsprosessen i huden. Vaksinasjon forebygger sykdomsutbrudd og var svært viktig i bekjempelsen av ringorm på 1980-tallet og utover.
– Vaksinen er effektiv og fungerer godt som et målrettet kontrolltiltak i spesielle situasjoner. Vi frykter imidlertid at fullvaksinerte besetninger kan skjule smitte og gjøre smittesporing vanskelig. I dag har vi god kontroll på ringormsituasjonen i Rogaland. Ut fra en vurdering av kost-nytte, er det ikke riktig å massevaksinere nå, sier Meling.
Har økt erstatningen til 1,5 millioner kroner
Husdyrhelsen i Norge er veldig god. Likevel utgjør sykdom den største andelen av erstatningene Gjensidige betaler gjennom husdyrforsikringen, opplyser produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige.
– Generelt vil et sykdomsutbrudd i besetningen medføre både driftstap og ekstra kostnader for bonden. I tillegg kommer den personlige belastningen. Det er viktig å ha en forsikring som dekker det økonomiske tapet i tiden det tar å få produksjonen i gang som normalt, sier Jæger.
Hvis det blir aktuelt med sanering av smitte, utgjør det en betydelig utgift i seg selv. Jæger opplyser at Gjensidige har økt beløpet til dette formålet i selskapets landbruksforsikring til 1,5 millioner kroner.
– Det ser ut til at Mattilsynet har funnet en god standard og plan for sanering som både er effektiv og holder kostnadene nede. Samtidig er det flere faktorer som kan drive prisen opp. En sanering må gjennomføres i sommerhalvåret, noe som kan medføre en lang periode med restriksjoner. I tillegg blir prosessen fort vanskelig og omfattende i eldre eller ukurante bygninger, sier han.
Dette dekker forsikringen
Velger du Gjensidiges plussdekning under forsikring av produksjonsdyr, får du en kombinert forsikring som dekker både ulykke og sykdom, forteller produktsjefen.
– Her er det dekning for sykdom i produksjonen, driftstap som følge av sykdom og tap som følge av pålegg fra Mattilsynet. Også de som har valgt enkeltdekningen «Sykdom» har det samme.
Gir støtte til kurs i dyrevelferd
Gjensidige er opptatt av å redusere risikoen for sykdom i husdyrproduksjon, opplyser Jæger. Selskapet bidrar gjerne med råd om forebyggende tiltak som bonden kan gjøre selv.
– I tillegg samarbeider vi tett med helse- og rådgivningstjenestene for å samordne råd og anbefalinger. Felles innsats gir resultater, sier han.
Bønder som gjennomfører kurs innen dyrevelferd og dyrehelse kan søke støtte fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
– I tillegg reduserer vi prisen på forsikring av husdyrproduksjon når den følger de viktigste rådene og anbefalingene som gjelder for den aktuelle produksjonen. I motsatte tilfeller vil prisen øke, sier Jæger.
Toppfoto: Dag Lindheim