Slik holder de rådyrene borte fra slåmaskinen
Hvert år fødes cirka 50 000 rådyr i Norge. Anslagsvis 10 000 av dem dør i en slåmaskin i løpet av de første 14 levedagene. Redningen kommer fra oven.
– Rådyrkillingene er så utrolig flinke til å skjule seg i enga, men ved hjelp av droner og varmesøkende kamera kan vi endelig oppdage dem før slåmaskinen kommer, sier Anders Aas i Fetsund. – Nå har også prisen på utstyret kommet ned på et overkommelig nivå.
Det er under førsteslåtten problemet oppstår. Tidspunktet sammenfaller nemlig med at rådyrene føder, og mødrenes naturlige beskyttelsesinstinkt er å skjule killingene i gresset.
– Der sliter selv hunder med å finne dem, fordi en annen forsvarsmekanisme er at dyrene ikke avgir lukt. Men med et varmesøkende kamera er det lett å se de små nøstene om morgenen, før solen varmer opp bakken, sier Aas. Han forteller at de i Fet har funnet 18 killinger i 2022. Ifølge den nasjonale registreringen er nærmere 500 killinger reddet.
For både dyr og menneskers skyld
Aas forteller at bønder og andre grunneiere samt jegere og viltmyndigheter har tatt mange initiativ når det gjelder bruk av droner i denne forbindelsen.
– Først og fremst av dyrevelferdsgrunner. Det er fælt at så mange dyr får en så grusom død. Det er også en belastning for bøndene som kjører slåmaskinene. Det er en påkjenning å måtte plukke dyrerester ut av maskineriet, påpeker han.
Samtidig er det et spørsmål om velferd for dyrene som skal spise gresset. Fôr som er forurenset av kadaverrester kan være direkte farlig.
– Det kan være vanskelig å oppdage slike rester, spesielt når gresset blandes med annet fôr. Vi vet om flere tilfeller hvor kyr har krepert på grunn av forurenset fôr, forteller Aas.
I tillegg er det en økonomisk side. Det koster tid og penger å rense utstyret, verdifullt fôr går tapt, og dyrene på gården risikerer livet. I tillegg er det ingen tvil om at det går utover bøndenes gode rykte, påpeker Aas.
– Når rådyr dør på denne måten, blir det lagt merke til i lokalmiljøet. En løsning på problemet er viktig for bøndenes omdømme.
Utfordrende kort sesong
Det er likevel hindre på veien. Droner og kameraer har falt i pris, men er fremdeles svært dyre i innkjøp. Det er dessuten snakk om et kortvarig og intenst sesongarbeid, noe som gjør behovet for utstyr og dronepiloter stort.
– Det er naturen og været som bestemmer aktiviteten. Når det blir god tørke en tre-fire dager på forsommeren, må det slås – og da må alle slå samtidig, forklarer Aas. – Koble det med at dronene må opp i luften før det blir for varmt, så sier det seg selv at vi ikke kommer langt med bare én drone og én pilot.
Mye jobb for å finansiere
Aas forteller at de har brukt mye tid på å skaffe penger. Alt fra søknader om offentlig støtte til innsamlinger på Spleis er tatt i bruk. Flere kommuner har kommet på banen med midler, men fremdeles må det jobbes kontinuerlig med finansiering av innsatsen.
– I tillegg til kjøp eller leie av utstyr, ønsker vi at dronepilotene får noe kompensasjon. De må ha opplæring, de må jobbe mens andre sover og har stort arbeidspress hele sesongen, forklarer fetsokningen.
Pilotene må også ha hjelp til å fjerne rådyrkillingene fra enga. Dette har til nå vært gjort på dugnad, og Anders Aas regner med at det vil fortsette slik.
– Bonden selv vil jo alltid være med. Og det finnes flere engasjerte foreninger hvor vi kan rekruttere «bakkemannskap», i hvert fall her i Fet-området, sier Aas.
Flere bruksområder for dronene
«Rådyrjakt» er ett eksempel på bruk av ny teknologi i landbruket. Dette blir lagt merke til, ifølge Aas. Han forteller blant annet om forespørsler fra privatpersoner om hjelp til å finne savnede kjæledyr.
– Vi har ikke tenkt å lage business av det, det er det neppe grunnlag for uansett. Men kanskje kan andre typer oppdrag gi et lite bidrag til å holde dronene oppe i lufta – og rådyrene ute av enga, sier han.
Vil dele erfaringer
Anne Thorine Brotke er landbruksansvarlig i Gjensidige. Hun forteller at Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond bidrar med penger som hjelper til å holde dronene i luften.
– Dette er et flott tiltak både for rådyr og gårdbrukere. Her går flere bønder sammen og gjør noe bra for dyrevelferden. Vi ber dem dele sine erfaringer i sosiale medier og andre kanaler, slik at flest mulig får øynene opp for at droner kan være en god løsning på dette problemet, forteller hun.
Deler ut 10 millioner til lignende tiltak
Brotke minner samtidig om at Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond skal dele ut inntil ti millioner kroner i året til skadeforebyggende og bærekraftige tiltak.
– Alle kan søke om midler til utvikling av prosjekt eller tiltak som kan komme flere bønder til gode og som er innenfor bærekraftfondets formål. Neste søknadsrunde har frist 15. oktober 2022, opplyser hun.