Sportsklokker: Hvilke funksjoner kan stoles på?
Sportsklokker har blitt en fast del av hverdagen for mange som ønsker innsikt i egen helse og trening, men hvor pålitelige er egentlig disse målingene?
De siste årene har pulsklokker blitt svært populære, og stadig flere bruker klokken daglig for å følge med på alt fra puls og skritt til søvn og restitusjon. De fleste modeller kommer med et bredt spekter av funksjoner: hjertefrekvens (HF), GPS, skrittelling, søvnregistrering, kaloriforbruk og hjertefrekvensvariasjon (HRV). I tillegg tilbyr mange klokker estimater for stressnivå, treningsbelastning og hvor «klar» kroppen er for ny fysisk aktivitet.
– Pulsklokka er egentlig ikke særlig smart, da den bare tar inn informasjon den tror er riktig. Hvis du har lagt inn feil informasjon vil dette gi videre følgefeil, sier Thomas Losnegard, professor ved Norges idrettshøgskole.
Han påpeker at de dyreste klokkene ofte gir inntrykk av avansert innsikt, men at mange av funksjonene har begrenset praktisk verdi.
– De viktigste funksjonene for folk flest er GPS og hjertefrekvens, og her gir de billigere klokkene stort sett like gode målinger som de dyre. De dyre klokkene har primært andre funksjoner som jeg mener har mindre relevans for folk flest, sier han.
Funksjonene du bør være skeptisk til
Selv om sportsklokker tilbyr mange funksjoner, er det flere målinger som har begrenset presisjon og bør tolkes med stor forsiktighet. Losnegard trekker frem flere funksjoner som det er særlig grunn til å være kritisk til.
Hjertefrekvens (HF) under trening
Klokken måler HF ved hjelp av en optisk sensor som lyser inn i huden og registrerer blodstrømmen. Denne metoden kan gi et estimat på puls, men er ofte upresis ved høy intensitet, raske bevegelser eller svette.
– Noen klokker gir bedre målinger enn andre, men de klarer ofte ikke å følge raske endringer i hjertefrekvens. Klokken kan vise riktig puls i deler av økten, men feil i andre – og da vet man ikke når den faktisk stemmer, forklarer Losnegard.
Dette kan også føre til at klokken tolker en moderat økt som svært hard, og anbefaler overdreven hvile. Han anbefaler derfor å bruke pulsbelte under trening.
– Pulsbelter som festes rundt brystet måler elektriske signaler direkte fra hjertet og er dokumentert som både valide og reliable, opplyser han.
Maksimalt oksygenopptak (VO2 maks)
VO2 maks er et mål på kroppens evne til å ta opp og bruke oksygen under fysisk aktivitet, og regnes som en viktig indikator på utholdenhet. I laboratorier måles VO2 maks ved hjelp av avansert utstyr som analyserer pustegass under gradvis økende belastning.
– Klokkene estimerer dette basert på mange faktorer, som kan være unøyaktige, og resultatene kan derfor bli svært misvisende, sier han.
Han anbefaler heller å fokusere på mer presise målinger som fart, distanse og puls med belte.
Søvnkvalitet
Pulsklokker bruker bevegelsessensorer og hjertefrekvensdata til å estimere søvn, men har store utfordringer med å måle kvaliteten korrekt.
– Her gir klokkene generelt dårlige målinger. De klarer ofte ikke skille godt nok mellom søvnstadier og kan bomme på total søvntid, sier eksperten.
Selv om klokken kan gi en viss indikasjon på søvnmønster over tid, kan feilaktige målinger føre til unødvendig bekymring eller falsk trygghet. Her er det viktig å bruke sunn fornuft og egen opplevelse som veiledning.
Estimater for restitusjon og treningsklarhet
Disse funksjonene bygger på data som hjertefrekvens, HRV og tidligere treningsøkter, men mangler individuell tilpasning og kontekst.
– Funksjoner som forteller deg hvor «klar» du er til å trene, eller hvor mye du har restituert, er basert på målinger med stor usikkerhet, sier Losnegard.
Han anbefaler å bruke slike estimater som et supplement til egen følelse, og ikke som styringsverktøy.
Stressmålinger
Stress måles ved hjelp av hjertefrekvensvariasjon (HRV), altså hvor mye tiden mellom hvert hjerteslag varierer. Lav HRV kan tyde på stress, mens høy HRV ofte forbindes med avslapning.
Men klokken gir kun enkle, numeriske tilbakemeldinger og tar ikke hensyn til situasjon, følelser eller dagsform.
– Klokken klarer ikke å skille mellom positivt og negativt stress, noe som er viktig å ta i betraktning, sier Losnegard.
Han understreker at disse målingene har sine svakheter og bør tolkes med forsiktighet.
Funksjonene du kan stole på
Etter å ha vurdert de mindre presise funksjonene, trekker Losnegard frem følgende som mer treffsikre:
GPS
GPS-funksjonen gir god informasjon om distanse og fart, spesielt ved utendørsaktiviteter som løping, sykling og gåturer.
– For de aller fleste er nøyaktigheten tilstrekkelig til å logge treningsøkter, følge ruter og analysere tempo, sier han.
Dataene er konkrete og kan enkelt sammenlignes over tid.
Hjertefrekvensvariasjon (HRV)
HRV registrerer hvor mye tiden mellom hvert hjerteslag varierer. Når kroppen er avslappet, varierer hjerteslagene mer (høy HRV), mens stress og belastning gir jevnere puls (lav HRV).
– Klokkene bruker disse dataene til å estimere kroppens restitusjon og stressnivå, men målingene er mest pålitelige i hvile og bør tolkes over tid – ikke som enkeltstående verdier, og bør derfor tolkes med forsiktighet, sier eksperten.
Han understreker at HRV bør ses i sammenheng med egenrapportert følelse, og faktorer som hvilepuls, søvn, humør og treningsrespons.
Skrittelling
Skritt måles ved hjelp av bevegelsessensorer som registrerer rytmiske bevegelser i håndleddet. Når du går, tolker klokken disse bevegelsene som skritt.
– Skrittelleren gir et greit estimat på bevegelse gjennom dagen. Den er ikke perfekt, men god nok til å gi en indikasjon på aktivitetsnivå.
Systemet er basert på mønstre, og kan derfor både over- og underestimere antall skritt – spesielt ved aktiviteter som ikke innebærer gange, eller når armen ikke beveger seg naturlig.
Bare et hjelpemiddel
Sportsklokkens funksjoner varierer i pålitelighet, og i de fleste tilfeller gir klokken først og fremst innsikt – ikke garanti. Selv om mange målinger bør tolkes med forsiktighet, kan klokken likevel være et nyttig verktøy for å øke motivasjon og bevissthet rundt egne treningsvaner.
– Sportsklokker kan være gode hjelpemidler til å kartlegge hva man har trent og skape refleksjoner over treningen, påpeker Losnegard.
Problemet oppstår derimot når man lar seg styre av klokkene.
– Klokkene har ikke noe som heter sunn fornuft, men det har vi. De bør derfor brukes som et supplement, og ikke et styringsverktøy, avslutter han.

