vin

Hvordan påvirkes kroppen av et par glass vin i uken?

Et glass vin til middagen. Kanskje to. Det føles uskyldig, og for mange er det en del av hverdagen. Kan dette påvirke kroppen mer enn vi tror?

Jørg Mørland
Jørg Mørland. Foto Jan Tomas Espedal

Når alkohol er til stede i kroppen, er det hjernen som påvirkes mest.

– Normal hjernefunksjon er avhengig av kommunikasjon mellom milliarder av hjerneceller, og denne kommunikasjonen endres når alkohol er til stede, sier rusmiddelforsker og spesialist i klinisk farmakologi Jørg Mørland.

Allerede ved lave promillenivåer, rundt 0,4, svekkes kognitive funksjoner som hukommelse. Ved høyere alkoholkonsentrasjon i blodet og hjernen, øker påvirkningen ytterligere.

– Et glass vin eller øl inneholder typisk 12–15 gram alkohol, og gir en promille på mellom 0,2 og 0,4. Når alkoholen forbrennes, normaliseres hjernefunksjonen gradvis. Etter inntak av et glass vil alkoholkonsentrasjonen være nær 0 promille etter 2-3 timer, opplyser han.

Promillenivået varierer med kroppsmasse og forbrenning. Kvinner har generelt høyere promille enn menn ved samme inntak.

– Kvinner er gjennomsnittlig lettere enn menn, de har mindre kroppsmasse å fordele alkoholen i, og de forbrenner mindre alkohol i magesekk og lever før alkoholen går over i systemkretsløpet. I sum betyr dette at kvinner kan få betydelig høyere promille enn menn, selv om de drikker like mye, forklarer eksperten.

Jørg Mørland
Jørg Mørland. Foto Jan Tomas Espedal

Undervurderer mengden

Ifølge Rusundersøkelsen 2024 fra Statisk Sentralbyrå (SSB) oppgir 34 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år at de drikker alkohol ukentlig. Herav er 40 prosent menn og 28 prosent kvinner. For mange oppleves ett glass vin her og der som en liten og ufarlig vane. Og dersom det faktisk bare er ett glass, mener Mørland at kroppen ikke tar stor skade av det.

 Hvis konsumet virkelig begrenser seg til ett glass noen ganger i uken, vil hjernen ha tid til å restituere seg etter hvert konsum før det kommer et nytt inntak, og konsekvensene er etter alt å dømme relativt små,sier Mørland.

Samtidig viser forskning at mange har en tendens til å drikke mer enn de tror, og underrapporterer hvor mye de har konsumert.

– Undersøkelser viser at vi bare husker, eller vil huske, en tredjedel til halvparten av det vi faktisk har drukket, forteller han.

Definisjonen av en uskyldig mengde er derfor avgjørende, og har betydning for etterreaksjonene.

– Det kan ikke utelukkes at mange som oppgir inntak av ett glass, i virkeligheten drikker tre. Dersom dette er et konsum som gjentar flere ganger i uken, kan inntaket ha negative konsekvenser på kort og lang sikt, sier spesialisten.

Skjulte helsefarer

Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker at alkohol fra første dråpe øker risikoen for en rekke sykdommer, og vil derfor ikke anbefale en trygg grense for når det ikke er skadelig å drikke alkohol.

– For noen av oss er ingen nivåer av alkoholforbruk trygt for helsen, påpeker Mørland, og trekker frem ulike helseskader som kan oppstå:

1. Intellektuell kapasitet og kognitiv funksjon

– Drikker du 3-4 glass fire til fem ganger i uken over noe tid, kan du få problemer med å opprettholde full intellektuell kapasitet også når du er edru, forklarer han.

Selv om dette ikke er tilfelle hos alle, kan det føre til at man opplever:

  • Redusert konsentrasjonsevne
  • Svekket hukommelse
  • Langsommere problemløsning og beslutningstaking

2. Fysiske helseplager

Dette drikkemønsteret kan også øke risikoen for:

  • Høyt blodtrykk: alkohol kan påvirke blodårene og øke trykket over tid
  • Atrieflimmer: hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjerneslag
  • Nevropati: nerveskader som kan gi prikking, nummenhet eller smerter oftest i bena
  • Økt kreftrisiko: særlig for kreft i lever, bryst, tarm og munnhule. Dette skyldes blant annet at alkohol brytes nes til acetaldehyl, et stoff som kan skade DNA og fremme kreftutvikling.

3. Toleranse og skjulte endringer

– Ved gjentatt alkoholbruk vil de fleste utvikle toleranse for alkoholens rusvirkninger. Men det vil parallelt med dette kunne utvikle seg en rekke andre endinger i hjernen og i flere organer som kan være skadelige, sier eksperten, og peker på:

  • Endringer i hjernens funksjon og struktur som kan påvirke kognitiv kapasitet, humør, søvn, angstnivå og mental helse.
  • Leverskader, selv ved moderat bruk over tid – som fettlever, betennelse og i verste fall skrumplever.
  • Immunsystemet kan svekkes, noe som gjør kroppen mer mottakelig for sykdom.

Små mengder, men stor påvirkning

Selv om man kanskje ikke merker noen tydelige konsekvenser av ett glass vin i ny og ne, kan selv små mengder alkohol påvirke kroppen mer enn vi tror – særlig når det blir en fast vane. Det handler ikke nødvendigvis om alvorlige helseskader, men kanskje kunne søvnen vært dypere, humøret mer stabilt, eller energinivået høyere ved et lavere alkoholinntak.

Kilde: SSB og WHO

Sist oppdatert: