Stillesitting er ikke så farlig likevel
Du kan sitte på rumpa store deler av dagen uten å ta skade av det, viser ny norsk studie. Men det er på én betingelse.
Sitter du mye stille på jobben? Havner du fort i godstolen om kvelden? Det er helseskadelig å sitte stille i mange timer om dagen. Slik lyder budskapet fra helsemyndighetene. Men nå viser en ny norsk studie at dette ikke er så farlig som antatt. Den indikerer at
- du kan sitte stille i inntil tolv timer om dagen uten at det er helseskadelig.
- du kan tilbringe enda mer tid på rumpa uten å ta skade av det – hvis du sørger for å få litt mosjon.
Undersøkte stillesitting og tidlig død
Doktorgradsstipendiat Edvard H. Sagelv ved Norges arktiske universitet UiT utdyper:
– For 10–15 år siden kom det flere studier som viste at stillesitting er skadelig i seg selv. Det vil si at det er negativt å sitte mye i ro – selv om du ellers er aktiv. Vi hadde en mistanke om at det var tekniske svakheter ved disse studiene. Utgangspunktet vårt var at det rent biologisk ga liten mening at stillesitting skulle være helseskadelig uansett, sier han.
UiT-studien er en samlestudie av flere store befolkningsundersøkelser i Norge, Sverige og USA. Til sammen omfattet den nesten 12 000 deltakere.
– Enkelt forklart mener vi at undersøkelsen vår er basert på bedre data enn mange andre studier. I tillegg analyserte vi dataene på en måte som ga mer treffsikre svar. Samlet mener vi at vår studie er godt egnet til å si noe om sammenhengen mellom stillesitting, fysisk aktivitet og risikoen for tidlig død, sier han.
Lett aktivitet «nuller ut» stillesitting
Tilbake til resultatene: Studien indikerer altså at mindre enn cirka tolv timer stillesitting ikke gjør mye fra eller til. Men mer kan være helseskadelig – hvis du ellers er fysisk inaktiv. Den gode nyheten er at du kan nulle ut den negative effekten ved å gå fra ingen aktivitet til litt.
– Mosjon vil veie opp for den skadelige stillesittingen. Du bør følge helsemyndighetenes anbefaling om å være aktiv i minst 150 minutter hver uke. Det tilsvarer litt mer enn 20 minutter om dagen. Men du kan fordele minuttene som du vil. Kanskje vil du gå en tur på 40 minutter annenhver dag – eller ta en samleøkt på 150 minutter én dag i uken, sier Sagelv.
Etter hvert som du kommer inn i det, vil du oppleve at du kan legge litt mer innsats i øktene dine. Du kan øke fra lav til moderat intensitet.
– Moderat intensitet tilsvarer for eksempel gange i en fart av fire kilometer i timen. Da vil gjennomsnittsnordmannen bli lettere andpusten og begynne å svette etter cirka fem minutter, sier Sagelv.
Mosjon har effekt på kort og lang sikt
UiT-studien tok altså utgangspunkt i sammenhengen mellom stillesitting og risikoen for tidlig død.
– Derfor snakker vi om aktivitet som gir resultater frem i tid. For noen kan det være vanskelig å finne motivasjon til å gjøre noe i dag som de får betalt for først om mange år. Da er det viktig å huske på at fysisk aktivitet naturligvis ikke bare gir avkastning «i morgen». Du får bedre helse og livskvalitet her og nå, sier Sagelv.
Finn aktiviteter du liker
Fysioterapeut Ivar Sundsbø i Gjensidige mener det er viktig å finne aktiviteter som du liker.
– Det viser seg ofte at variert mosjon øker «stayerevnen». Det er lett å gå lei av ensformig trening eller aktiviteter du egentlig bare gruer deg til, sier Sundsbø.
I tillegg er det viktig å ikke gå for hardt ut.
– Mange går ut i hundre, men gir opp etter kort tid. Begynn heller i det små og øk etter hvert som du kjenner at «dette fikser jeg». Og selv om du ikke klarer 150 eller 300 minutter hver uke, er noe alltid bedre enn ingenting, sier fysioterapeuten.
Han anbefaler at du legger inn aktiviteter som styrker hjertet og lungene – og musklene. Dette kan kombineres. For eksempel vil en sykkeltur eller en spasertur i litt ulendt terreng bidra til å styrke muskelmassen. Styrkeøvelser utført med minst 60 prosent av det du maksimalt klarer, gir god effekt på kondisjonen.
Myndighetene kan legge til rette for fysisk aktivitet
I tillegg til å gi råd til enkeltmennesker, kan UiT-studien være et verktøy for myndighetene, mener Edvard H. Sagelv.
– Studien bekrefter det vi vet: Det er bra for mennesker å være aktive. I tillegg er det billigere å forebygge enn å behandle. Det indikerer at myndighetene bør legge til rette for at folk kan være aktive. Slike insentiver kan for eksempel være flere gang- og sykkelveier eller egne sykkelfiler i veibanen.
Grøntområder nær boligområder, ikke minst i byer, bidrar positivt til folkehelsa, legger Sagelv til.
– Andre tiltak kan være å gjøre skogs- og fjellturer tilgjengelige for flere gjennom informasjon og tilrettelegging, for eksempel sherpatrapper og løyper som er trygge for alle uansett alder og funksjonsnivå, sier han.