Gnagerne vil inn på høsten. Kan gjøre skade for én million kroner
Når temperaturen synker og dagene blir kortere, er det ikke bare mennesker som trekker inn. Høsten er starten på innesesongen for rotter og mus, og det er nå du bør ta grep.
Hus og hytter blir attraktive tilfluktssteder for gnagere som søker varme, mat og skjul. Det skal ikke mye til før de finner veien inn, og når de først har kommet seg inn, kan de gjøre langt større skade enn man kanskje er klar over.
- En åpning på bare 1-1.5 cm i diameter er stort nok for en rotte, mens mus klarer seg med bare 6 mm, sier forsker ved Folkehelseinstituttet, Heidi Sjursen Konestabo.
Hun forklarer at det særlig er to typer gnagere som trekker inn i boliger:
1. Gnagere som lever innendørs hele året
Brunrotta og husmusen er arter som kan etablere seg permanent inne.
- De søker mat og skjul fra rovdyr, og kan formere seg innendørs fra tidlig vår til sen høst. Fordi de er så godt tilpasset å leve blant mennesker, er de ekstra vanskelige å bli kvitt, forklarer hun.
2. Gnagere som kommer inn når kulda setter inn
Utendørslevende mus som skogmus og klatremus, kan trekke inn i hus og hytter når temperaturen faller.
- De kommer for å finne varme, beskyttelse og mat, men formerer seg ikke inne. Når våren kommer, drar de ut igjen, sier Konestabo.
Tegn å se etter
Uansett type, er det lett for dem å komme inn og det er utfordrende å identifisere alle mulige inngangspunkter.
- De er også dyktige klatrere, noe som gjør det enda vanskeligere å oppdage hvor de tar seg inn. De etterlater seg spor som kan være enkle å overse, påpeker hun.
Sjekkpunkter for inngangssteder
- Undersøk rørgjennomføringer og luftekanaler
- Sjekk ledningssystemer, spesielt i kjeller og grunnmur
- Se etter åpninger bak bordkledning, særlig i overgangen mellom grunnmur og vegg
- Inspiser hjørnekasser, ventiler og takrenner
- Vær oppmerksom på tegn til klatring - de kan komme inn høyt oppe
Skjulte områder å sjekke jevnlig
- Bak og under lagrede pappesker
- Rundt utstyr og møbler på loft og i kjeller
- I mørke og lite brukte hjørner
Tegn på aktivitet
- Hører du romstering, særlig om natten?
- Finnes det små ekskrementer eller urinspor?
- Er det gnagemerker på rør, ledninger, isolasjon eller annet byggemateriale?
- Lukter det stramt eller uvanlig i enkelte rom?
Store skader og helsefare
- Det mest kritiske er når de gnager på vannrør og elektriske ledninger. Det kan føre til vannskader, kortslutning, og i verste fall brann, informerer Konestabo.
I tillegg til slike bygningsmessige skader skaper gnagere store hygieniske utfordringer.
- De forurenser matvarer og etterlater seg avføring og urin, noe som kan gi luktproblemer og gjøre innemiljøet ubehagelig, forklarer hun.
Den psykiske belastningen ved å ha gnagere i hjemmet bør heller ikke undervurderes.
- Mange opplever ubehag, og noen utvikler allergiske reaksjoner som følge av eksponering for partikler fra gnagere, sier hun.
Når det gjelder smittefare, er den største risikoen knyttet til forurensing av mat og vann.
- Diaréfremkallende bakterier kan overføres, og enkelte musearter kan også spre musepest til mennesker. Smitten skjer hovedsakelig gjennom innånding av støvpartikler fra urin og avføring, sier hun.
Hun anbefaler derfor å bruke fuktige rengjøringsmetoder i områder der gnagere har oppholdt seg, fremfor støvsuging eller tørr kost, for å redusere risikoen for luftbåren smitte.
- Bruk hansker hvis du må håndtere dyret. Da unngår du bitt og kontakt med eventuelle lopper og lus, selv om disse sjelden etablerer seg på mennesker, legger hun til.
Rask hjelp og økonomisk trygghet
- Skadene kan bli omfattende, og i ekstreme tilfeller koste opp mot én million kroner, sier Åse Linnea Bjerknes, produktutvikler i Gjensidige.
Med forsikring får man profesjonell hjelp både til å vurdere og reparere skader, og til å bekjempe levende mus og rotter.
- Gjensidiges hus- og hytteforsikring dekker fysiske skader på bygninger og bygningsdeler, inkludert ledninger og rør. Den omfatter også bekjempelse av levende gnagere, samt profesjonell bistand til å fjerne dyr som har kommet inn i bygningen. I tillegg dekkes eventuelle luktproblemer som kan oppstå i etterkant, forklarer Bjerknes.
Forebyggende tiltak, som fjerning av ekskrementer når det ikke foreligger skade, dekkes derimot ikke.
- Dersom man opplever helseplager, kan man også gjennom husforsikringen få Helsehjelp 24/7, som blant annet gir videokonsultasjon med allmennlege, legger hun til.
Les mer om forsikringene her
Forebygging er nøkkelen
Ifølge Konestabo finnes det flere tiltak man kan iverksette for å redusere risikoen for at gnagere etablerer seg i eller rundt boligen.
Mat og avfall:
- Sørg for god søppelhåndtering med tette beholdere
- Rydd bort rask og rot rundt bygninger
- Unngå fuglemating og utendørs mating av kjæledyr
- Fjern nedfallsfrukt fra hagen
- Sikre kompostbeholdere mot gnagere
Skjulesteder og tilgang:
- Fjern vedstabler, snø, vegetasjon og annet som står inntil husveggen
- Rydd opp rundt huset for å fjerne potensielle skjulesteder
Bygningssikring:
- Tett alle sprekker og hull i grunnmur, vegger og rundt rørgjennomføringer med tettemidler som metallnetting
- Sikre ventiler, luftekanaler og åpninger bak kledning
- Kontroller hjørnekasser og takrenner for mulige innganger
Dersom gnagerne først har kommet inn, kan det bli nødvendig å sette opp feller for å fjerne dem.
- Det finnes mange typer feller, men enkle klappfeller fungerer som regel godt, sier hun før hun fortsetter.
- Gift bør derimot unngås, både fordi den kan spre seg i naturen og forgifte andre mennesker og dyr, samt at forgiftede rotter som dør inne i vegger kan gi alvorlige luktproblemer, i motsetning til feller som fjerner dem direkte.
Et godt inneklima, trygg matoppbevaring og regelmessig kontroll av boligen er derfor er viktige tiltak for å holde gnagerne ute. Ved å ta forebyggende grep, kan du beskytte boligen mot uønskede gjester, før de rekker å gjøre skade.
Sist oppdatert: