En ung person lytter til trådløse hodetelefoner

Hørselen skades fortere enn du tror

Det er ikke bare lydnivået som kan skade hørselen; hvor lenge du lytter er også av betydning. Ta pauser og bruk volumkontrollen, lyder rådet fra hørselsforskeren.

I 2020 oppga syv av ti unge i aldersgruppen 15 til 25 år at de var eiere av trådløse hodetelefoner, viser en rapport som Opinion har gjennomført for Gjensidige. Det er en økning på over 40 prosent fra året før og potensielt mange hørselskader.

– Om bruken blir skadelig, avhenger av to ting: hvor høyt du hører og hvor lenge. Dersom du holder et høyt volum, kan det være snakk om kort tid før det oppstår en skade. Om du har lavere volum derimot, kan du høre lenger før lyttingen blir skadelig, sier forsker og akustiker Tron Vedul Tronstad i SINTEF.

Han forteller om unge som hevder at de er nødt til å ha musikk på øret for å kunne sove om natten.

– Om du utsetter deg for høy lyd over 24 timer sammenhengende begynner det å bli bekymringsfullt. Etter endt arbeidsdag trenger kroppen å hvile. Slik er det også for hørselen. Det spiller ingen rolle om lyden stammer fra favorittmusikken din eller en motorsag - er den høy nok, vil du få en skade. Dessuten kan plagsomme lyder trigge stressreaksjoner i kroppen, sier Tronstad.

Små skader kan bli store

Tron Vedul Tronstad
Tron Vedul Tronstad. Foto: SINTEF

Han påpeker at det ikke er farlig å ha høy lyd på øret en gang iblant, men at det kan bli det om lydnivået er høyt over lenger tid.

– Problemet er at det er vanskelig å si hva som er «høy lyd» og «for høy lyd». For høy lyd kan man ikke ha en gang iblant, da den vil kunne gi umiddelbar skade.

Dersom en opplever at lyden er så høy at man skvetter til når man starter lyttingen, uten å ha endret volumkontrollen fra dagen før, er det en indikasjon på at du hører for høyt.

– Dette kommer av at man har fått midlertidig hørselstap mens man lyttet og at man har blitt litt «nummen» i ørene i løpet av dagen. Hvis man ikke husker å skru ned volumet etter å ha kjørt buss eller t-bane vil man kunne havne i en slik situasjon, sier Tronstad og utdyper:

– Når man lytter på bussen eller t-banen, hvor det gjerne er litt støy rundt, er man ofte nødt til å skru opp volumet litt. Problemet er at man glemmer å skru det ned igjen, og at en stadig venner seg til høyere volumnivåer. Skru ned volumet der det er rom for det.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener at hele 2,5 milliarder mennesker, på verdensbasis, vil leve med en form for hørselstap innen 2050. Det tilsvarer hver fjerde person du møter.

– En god del av skadene man ser blant eldre skyldes småskader de har pådratt seg gjennom livet. Dette er skader du ikke merker der og da, men som gjør seg gjeldende senere, sier forskeren og fortsetter:

– Flere opplever å få nedsatt hørsel og dårligere høreterskel. Tinnitus kan også oppstå, og mange opplever å få det i forbindelse med nedsatt hørsel. Problemet er at vi ikke tar hørselen på alvor, da slike skader har en tendens til å vise seg langt frem i tid.

Tron Vedul Tronstad
Tron Vedul Tronstad. Foto: SINTEF

For sent å snu når skaden er skjedd

Sistnevnte kan også komme umiddelbart om du har overeksponert ørene dine. Det er imidlertid de færreste som hører på så høy lyd at det fører til umiddelbare skader, ifølge forskeren. Om du mot formodning opplever å få en pipelyd i ørene, kan det være et faresignal.

– Det er en indikasjon på at: «Nå har du hørt veldig høyt». Rett og slett et sterkt signal fra kroppen om at det ble for mye. Slike lyder er ikke uvanlig å oppleve i etterkant av konserter, sier forskeren.

Tronstad råder alle til å ta innover seg hvilke konsekvenser misbruk av lyd kan ha, og til å ta vare på hørselen sin.

– Det er rett og slett den eneste muligheten du har. Har du først fått en skade, så er det for sent. Nedsatt hørsel kan ha betydelige konsekvenser for deg. Undersøkelser viser blant annet en sammenheng mellom nedsatt hørsel og lavere utdanning, dårligere betalte jobber og tidlig demens.

Et økonomisk sikkerhetsnett

Øystein Perdreau Dahl
Øystein Perdreau Dahl

Nedsatt hørsel gir også økt risiko for sykemelding. Uføretrygd fra Folketrygden erstatter noe av inntekten du taper som følge av langvarig sykdom eller skade, men summen du får utbetalt dekker bare en del av den inntekten du hadde før du ble sykmeldt.

− Du kan maksimalt få utbetalt rundt 70 prosent av ordinær lønn samlet fra NAV og uførepensjonen på jobben, sier produktsjef i Gjensidige, Øystein Perdreau Dahl.

Øystein Perdreau Dahl
Øystein Perdreau Dahl

Dersom en hørselsskade påvirker dine evner til å jobbe, kan det ergo få store følger for din økonomi.

– Jeg anbefaler derfor alle til å se nærmere på hvordan lengre sykefravær eller uførhet kan påvirke privatøkonomien. De aller fleste vil se det som en fordel å ha et økonomisk sikkerhetsnett i slike tilfeller, og da vil en privat uførepensjon være en god løsning, avslutter Dahl.

Sist oppdatert: