Dette må du vite om diabetes 2
250 000 personer lever med diabetes type 2. Opptil 60 000 kan ha sykdommen uten å vite om det.
To ting om diabetes type 2 du kanskje ikke visste fra før:
- Sykdommen er arvelig
- Det finnes ingen kur for sykdommen
– «Ingen kur» betyr at sykdommen er kronisk, du kan ikke bli kvitt den. Men du kan bli symptomfri. Sunne levevaner kan forebygge sykdommen og redusere helseplagene som følger med, sier Gry Lillejordet, sykepleier og leder for Diabeteslinjen i Diabetesforbundet.
Men er sykdommen arvelig? Vi er vant til at diabetes type 2 blir omtalt som en livsstilssykdom.
– Hvis én av foreldrene dine har diabetes type 2, er det cirka 40 prosent risiko for at du får sykdommen. Risikoen øker hvis du i tillegg har usunne levevaner, sier Lillejordet.
Vil bort fra begrepet livsstilssykdom
Diabetesforbundet ønsker ikke å bruke begrepet livsstilssykdom om diabetes type 2. De viser til at du kan bli syk selv om du er slank, aktiv og har et sunt kosthold. Og en person med diabetes type 2 kan trenge behandling med medikamenter selv om vedkommende har sunne levevaner.
– Så har vi dem som lever usunt og er overvektige, men likevel ikke får sykdommen. Det er altså flere grunner til at begrepet livsstilssykdom er upresist, sier Lillejordet.
Overvekt er uansett den viktigste enkeltårsaken til diabetes type 2. Fire av fem pasienter er overvektige, oppgir Diabetesforbundet.
– Enkelt forklart vil overvekt redusere kroppens evne til å regulere blodsukkeret. Kroppen produserer ikke nok insulin, og ofte virker ikke insulinet som det skal. Symptomene på diabetes er egentlig symptomer på høyt blodsukker, sier Lillejordet.
Diabetes type 2 er en folkesykdom
Hvert år får 14 000 personer diabetes type 2, og i 2020 hadde om lag 250 000 personer diagnosen, ifølge Folkehelseinstituttet. De anslår at cirka 60 000 har sykdommen uten å vite om det. Og trolig lever flere hundre tusen nordmenn med forhøyet blodsukker, som øker risikoen for å utvikle sykdommen.
– Generelt anbefaler vi ikke folk å løpe til legen «for sikkerhets skyld». Unntaket er hvis du har symptomer eller av andre årsaker mistenker at du har sykdommen. I tillegg kan det være fornuftig å sjekke hvis du har diabetes type 2 i nær familie, sier Lillejordet.
Disse har størst risiko for diabetes type 2
Du kan altså være arvelig disponert for diabetes type 2. Og folk som har etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika har høyere risiko for å få sykdommen. Kvinner kan få svangerskapsdiabetes, og det er sammenheng mellom polycistisk ovariesyndrom og diabetes type 2. Risikoen for å bli syk øker dessuten med alderen. Vi produserer mindre insulin jo eldre vi blir. Tidligere ble sykdommen kalt gammelmannssukkersyke.
– Fra du er cirka 50 år kan det være smart å la legen måle langtidsblodsukkeret når du likevel får målt blodtrykk, kolesterol og så videre, mener Lillejordet. Hun understreker samtidig at unge ikke er «immune». Stadig flere i de yngre aldersgruppene får sykdommen. Årsaken er blant annet overvekt og et usunt kosthold.
Vanlige symptomer på diabetes type 2
- Du er stadig trøtt, slapp og sliten. Dette er det vanligste tegnet på diabetes type 2. Kroppen får ikke nok energi fra maten du spiser.
- Du tisser mer og er mer tørst enn vanlig.
- Du får ofte soppinfeksjon, særlig i skrittet. Sukker i urinen forstyrrer den normale bakteriefloraen.
- Du ser uklart. Høyt blodsukker gjør deg midlertidig nærsynt. Dette går over når blodsukkeret blir normalt igjen, men det kan ta lang tid hvis du har hatt høyt blodsukker lenge.
- Du har sår som gror sakte, eller hyppige infeksjoner. Høyt blodsukker fører til at sår ikke gror, og du får lettere infeksjoner.
Vedvarende høyt blodsukker gjør at blodårene tar skade. Videre risikerer du alvorlige komplikasjoner som hjerte-karsykdom og skader på nerver, øyne, føtter og nyrer.
– I sjeldne tilfeller kan mangel på insulin føre til syreforgiftning. Dette er en svært alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp. Ring 113 hvis du har eller tror du har diabetes og opplever akutte magesmerter, kvalme, brekninger, tung pust, sløvhet eller opplever å miste bevisstheten, sier Lillejordet.
Forebygge og redusere symptomer
Faktorer som gener, alder og etnisitet kan du ikke gjøre noe med. Men ofte utløses sykdommen av overvekt, stillesitting og usunne levevaner. Tar du grep, kan du holde sykdommen i sjakk og unngå alvorlige komplikasjoner. Diabetesforbundet gir tre konkrete råd:
* Gå ned i vekt (hvis du er overvektig), og hold vekta nede
* Spis sunt
* Vær mer fysisk aktiv
Lillejordet peker på studier som viser at fem–ti prosent vektreduksjon kan være nok til å redusere eller bli kvitt symptomene på diabetes type 2. Men mange pasienter må også behandles med medikamenter. Noen trenger det i starten av sykdomsforløpet for å få blodsukkeret raskt under kontroll. Andre må ha medisiner selv om de endrer levevanene sine.
– Og før eller siden vil de fleste uansett ha behov for medisiner – rett og slett fordi insulinproduksjonen synker naturlig. Men anbefalingen om mosjon, sunt kosthold og vektnedgang gjelder uansett. Sunnere levevaner kan gi deg mer trivsel i hverdagen og forebygge andre alvorlige tilstander som hjerte-, kar- og lungesykdom og kreft, sier Lillejordet.
Endring av levevaner kan være vanskelig
Ifølge Diabetesforbundet kjenner mange diabetespasienter på skyld og skam for at levevanene deres har utløst sykdommen. Noen blir deprimerte og holder de tunge tankene for seg selv, mens andre fortsetter å leve som før og vil ikke ta innover seg at de har en kronisk sykdom.
– Alle nye diabetespasienter får tilbud om startkurs fra det offentlige. Like viktig er det å bearbeide tanker og følelser slik at du finner en god vei videre. «Det gjelder å tenke positivt» er et slitt uttrykk, men det er sant, sier Lillejordet.
Et nyttig råd er at du involverer alle gode krefter rundt deg: familie og venner, fastlegen – og gjerne Diabetesforbundet, foreslår Lillejordet. Hun forteller at forbundet blant annet tilbyr nettkurs, kontakt med likepersoner og individuell veiledning fra Diabeteslinjen.
– Generelt oppfordrer vi folk til å starte med noen få og små endringer, og øke mengden etter hvert som de mestrer mer. Dette gjelder både endringer i kosthold og fysisk aktivitet, sier Lillejordet.
Mestring gir motivasjon
Fysioterapeut og rådgiver Ivar Sundsbø i Gjensidige støtter oppfordringen om å begynne forsiktig. Det er lett å sette seg for høye mål og gå for hardt ut, mener han.
– Er du utrent, kan det være nok å gå tur et par ganger i uken. Etter hvert vil du merke at formen blir bedre, og da kan du gå litt oftere, raskere og lenger. Mestring gir motivasjon, sier Sundsbø.
Noen trives best alene. Sundsbø slår likevel et slag for fellesskapet. Du kan slå deg sammen med en venn eller en gruppe som møtes i regi av kommunen, idrettslaget eller en annen forening. Det lille ekstra presset du opplever når du har en fast avtale, kan være nok til at du overvinner dørstokkmila.
– I tillegg er det viktig å finne en aktivitet du liker. Du bør ikke presse deg til å jogge hvis du synes det er morsommere å spille basketball med gjengen, sier han.