Klimatilpasning av bygg: Ennå mulig å være i forkant
Mange bedrifter dropper klimatilpasning av bygningene sine, viser undersøkelse. Men fortsetter vi å bygge som før, uten hensyn til at klimaet er i endring, blir det både risikabelt og dyrt.
En undersøkelse gjennomført blant 1000 norske bedrifter av Klima 2050 viser at flertallet av norske bedrifter ikke prioriterer klimatilpasning av bygninger og infrastruktur.
Kostnader trekkes frem som den viktigste barrieren, etterfulgt av usikkerhet rundt virkninger, og manglende kunnskap og kompetanse i bedriften.
Seniorforsker Eli Sandberg ved SINTEF Community er ikke overrasket:
– Vi håpet på mer modenhet. Men flere undersøkelser viser at det ikke gjøres nok på dette området. Klimarisiko må forankres i ledelsen. Og man vurderer gjerne kun kostnadene ved klimatilpasningsarbeid, ikke nytteeffektene – og kostnadene ved ikke å gjøre noe.
Mer utsatt enn før
Det er liten tvil blant forskere om at klimaet er i endring. Temperaturen stiger, og ifølge FNs klimapanel vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere jo lengre nord du kommer.
Johannes Nilssen, bransjeansvarlig for bygg og anlegg hos Gjensidige, er bekymret for at mange ikke tar realitetene innover seg. Selv om flere har satt i gang tiltak for å gjøre byggene sine mer energieffektive, er det altfor lite fokus på at de må rustes for vær og klima:
– Vi ser at samfunnet vårt er utsatt under ekstremvær. Samtidig er bygningsmassen relativt gammel, og i tillegg er det det et betydelig etterslep på teknisk infrastruktur for vann og avløp i kommunene. Generelt er vi dårlig skodd for å håndtere både mer nedbør og langvarig tørke, påpeker han.
Alle skal få forsikring
I Norge har vi lover som sikrer at folk får forsikret boligene sine til en overkommelig pris. Men slik er det ikke overalt, forklarer Nilssen.
– Ta for eksempel Spania. Etter de voldsomme skogbrannene der i sommer, er det mange som bor i utsatte områder som ikke får kjøpt brannforsikring. Når du tenker på hvor mye penger som er bundet opp i bolig, er det lett å forstå at det er en uholdbar situasjon for huseierne.
Den robuste lovgivingen i Norge sikrer at det ikke skjer hos oss. Men på den andre siden: Hvis vi fortsetter å bygge i områder som ikke er egnet for det, kan ordningen få uheldige konsekvenser.
– Vi savner at regulerende myndigheter gjør mer for å sørge for at det er trygt å bygge der man skal bygge. Ekstremværet Hans førte til enorme kostnader for mange forsikringsselskaper, som har begrenset anledning til å skru opp prisen på de mest risikoutsatte byggene. Dermed må kostnadene hentes inn et annet sted. På sikt vil det da bli dyrere for alle å forsikre byggene sine, sier Nilssen.
Fatale konsekvenser
Ifølge resultatene fra Klima 2050-undersøkelsen, er kraftig nedbør det som vekker mest bekymring blant bedriftene. Skred, tørke og stigende temperatur får ikke samme oppmerksomhet.
– Det kan virke som om frekvens vektlegges høyere enn konsekvens i risikooppfatningen, sier Sandberg i SINTEF Community.
– I den senere tid har vi opplevd skred med fatale konsekvenser, og NVE forutser at klimaendringer vil bidra til å øke skredfaren. Klimarelaterte hendelser har konsekvenser både for liv, helse, miljø og natur. Virkningene kan være direkte og indirekte, og de kan også ha store ringvirkninger.
Kostnad eller investering?
Kostnader er den viktigste barrieren for klimatilpasning, ifølge undersøkelsen. Men kostnaden bør ses som en investering, mener Viel Sørensen. Hun er sertifiseringssjef i Grønn Byggallianse, som forvalter Norges fremste miljøsertifiseringssystem for bygg, BREEAM-NOR.
– Å sikre bygg mot klimaendringer er god økonomi. Ingen er tjent med at deler av bygget ikke kan brukes på grunn av vannskade, eller fordi det blir for varmt om sommeren. Derfor jobber vi med å koble klimatilpasning til økonomiske analyser, slik at den direkte påvirkningen på økonomien kommer frem.
Det er fortsatt tid til å ligge i forkant, påpeker Sanberg.
– Er du tidlig ute med å kartlegge og sette inn nødvendige tiltak, blir det langt billigere på sikt enn hvis du må rette opp i etterkant. Det trenger ikke nødvendigvis å medføre store endringer i bygget. I tillegg vil dette etter hvert bli en hygienefaktor for leietakere, sier Sørensen.
– God planlegging er halve jobben. I BREEAM-rammeverket for nybygg og rehabilitering ligger klimatilpasning inne med en detaljert fremgangsmåte. Metodene er satt i system, og terskelen er ganske lav for å ta dem i bruk.
Må forankres i strategien
Mye tyder på at et vellykket arbeid med klimatilpasning er forankret i toppledelsen. De bedriftene som har en klimatilpasningsstrategi med dedikerte roller og ansvar, har gjerne også vurdert klimarisiko. De sporer fremgang i arbeidet, gjennomfører tiltak eller planlegger å gjøre det.
– I tillegg samarbeider de ofte med andre bedrifter og det offentlige, noe som fremmer synergier og kunnskapsdeling, forklarer Sandberg.
Savner støtteordninger
Nilssen i Gjensidige mener det er helt avgjørende at vi ruster opp for et villere og våtere klima, som allerede er her. Han opplever likevel at det er mye prat og lite handling med tanke på å få på plass støtteordninger for klimatilpasning av bygg.
– Insentivene for å ta tak og gjøre klimatilpasninger er små. Jeg mener vi har vært for opptatt av energisparing i det enkelte bygg, og savner en bredere tilnærming til klimatilpasning, sier han.
Sandberg fra SINTEF er enig i at norske bedrifter trenger sterkere insentiver:
– Det er behov for en rettslig avklaring av forebyggingsansvaret og en mer proaktiv lovgivning. At det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å forebygge, kan tale for større bevilgninger til klimatilpasningstiltak.
Finanssektoren kan også spille en større rolle for forebygging.
– Bankene ligger litt etter i utviklingen, og det er potensial for å fremme klimatilpasning gjennom rehabiliteringslån og grønne lån, som i dag kun premierer energieffektivisering, sier Sandberg.
EU-taksonomien, som også er innført i Norge gjennom EØS, er et system som klassifiserer hva som defineres som bærekraftig økonomisk aktivitet. Ordningen inngår i EUs strategi for å nå unionens miljømål. Sandberg påpeker at Gjensidige har lansert flere taksonomitilpassede forsikringsprodukter, og at forsikringsselskapene kan bidra enda mer til å styrke insentivene gjennom å spisse sine kriterier i produkter og rådgivende tjenester.
– Vi må sørge for at byggene våre skal tåle å stå der de står. Det vil være mer lønnsomt over lang tid, sier Johannes Nilssen.
Sist oppdatert: