Ventetiden i helsevesenet kan ha en høy prislapp

Det offentlige helsevesenet har de siste årene jobbet målrettet for å få ned ventetidene. Likevel er det fortsatt mange som må vente lenge på behandling.

– I mai 2025 var gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp 66 dager på landsbasis, seks dager kortere enn året før. Tallet viser tiden fra sykehuset mottar henvisningen til helsehjelpen er påbegynt, ofte i form av en vurderingstime. Selve behandlingen eller operasjonen kan likevel ligge langt frem i tid, sier produktutvikler Julie Stendal i Gjensidige.

For noen år siden trengte Ragnar Falck Paulsen behandling for en skade. Da fikk han kjenne konsekvensene av ventetidene på kroppen.

– En leggskade jeg pådro meg som ung har gjennom flere år ført til overbelastning av høyre ben og hofteparti. Slitasjen har ikke gitt utslag i form av smerter, men under en skiferie i 2021 fikk jeg store problemer med å gå og bevege meg, forteller Paulsen. 

Problemene vedvarte, og tilbake fra ferie oppsøkte han lege. Der fikk Paulsen beskjed om at operasjon ikke var nødvendig så lenge han ikke hadde smerter. 

– Etter «dytt» fra folk rundt meg oppsøkte jeg en annen lege, som møtte meg på en helt annen måte. Det ble besluttet at jeg skulle opereres, i håp om at dette ville gi meg mulighet til å fungere normalt i hverdagen igjen, sier Paulsen.

Han fikk imidlertid ikke vite noe om når eller hvor operasjonen skal finne sted, kun at han var satt på venteliste. Tiden gikk – uten at Paulsen hørte mer fra verken legen eller sykehuset. 

– I en begravelse noen måneder senere traff jeg en bekjent jeg ikke hadde sett på en stund. Han utbrøt: «Ragnar, du kan jo ikke gå». Da bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender, sier han. 

Paulsen kontaktet det private helseforetaket Aleris. Etter en ukes tid lå han på operasjonsbordet, og et halvt år etter ble også den andre hoften operert.

– Det er de best anvendte pengene jeg noensinne har brukt. Det er ingen tvil om at det private behandlingstilbudet trengs. Når folk går rundt med store helseplager uten å få hjelpen de trenger, mener jeg det offentlige i større grad må kjøpe helsetjenester, sier Paulsen, som har lang fartstid som advokat. 

– Dette ville gitt lavere sykefravær og bidratt til at folk kunne stått lenger i jobb, noe hele samfunnet ville nytt godt av, legger han til.

Bedrifter som tilbyr behandlingsforsikring for sine ansatte kan skilte med et viktig gode, og slik skaffer de seg et konkurransefortrinn, mener Paulsen.

– I tillegg kan bedriften spare store beløp, supplerer Stendal i Gjensidige.

– Ansatte som sykemeldes koster bedriften masse i form av sykelønn, kostnader for vikar, faste utgifter som arbeidsgiveravgift, forsikringer og pensjonsinnskudd. Hvis den syke får behandling raskt, blir fraværet og kostnadene redusert, sier hun.

Med Gjensidiges behandlingsforsikring er en ansatt som blir syk eller skadet garantert utredning og behandling i løpet av ti virkedager, opplyser Stendal.

– Forsikringen bidrar at ansatte kan komme raskere tilbake til jobb og hverdag. I tillegg gir den ekstra trygghet og forutsigbarhet. Det å havne på venteliste kan øke belastningen gjennom usikkerhet, stress og plager som utvikler seg eller varer lenger enn nødvendig. Selv om plager ikke alltid fører til sykmelding, kan de likevel påvirke livskvaliteten betydelig og gjøre både arbeid og fritid mer krevende, sier hun.

Ragnar valgte til slutt å betale for en privat operasjon for hoften sin. En slik operasjon kan koste opp mot 150 000 kroner – en kostnad de færreste kan ta på egen hånd.

– Med behandlingsforsikring får ansatte raskere tilgang til nødvendig behandling. Dermed slipper de oppleve dilemmaet mellom lang ventetid og det å betale for kostbar behandling selv, sier Stendal.