God ergonomi er lønnsomt
Det er mange vonde kropper i arbeidslivet. Forebygging er både god personalpolitikk og bra for bunnlinjen.
Som leder bør du bite deg merke i følgende:
- Muskel- og skjelettplager er årsaken til cirka 25 prosent av det legemeldte sykefraværet.
- Cirka 50 prosent av alt sykefravær er jobbrelatert.
- 80 prosent av Arbeidstilsynets tilsyn avdekker brudd på det forebyggende arbeidet med muskel- og skjelettplager.
– Dette er voldsomme tall som forteller oss at muskel- og skjelettplager er kostbart – enten vi legger helse eller økonomi til grunn. Det er åpenbart at forebyggende arbeid er både god personalpolitikk og god «business», sier Petter Hole i Gjensidige.
Sykefravær koster 17 000 ekstra i uken
Hole drøfter ofte sykefravær med sine forsikringskunder i næringslivet. Ett spørsmål er hvor mye sykefravær egentlig koster.
– Ifølge en beregning utført av Sintef for NHO i 2020, medfører én ukes sykefravær en merkostnad på cirka 17 000 kroner. Det dreier seg blant annet om produksjonstap, lønn til vikarer og overtid for andre ansatte. Dette kommer i tillegg til de faste utgiftene, som lønn til den sykmeldte i opptil 16 dager, forsikringer og pensjonsinnbetalinger, sier Hole.
– Ifølge NAV er muskel- og skjelettskader alene årsak til nesten tre millioner tapte dagsverk hvert år. Da skjønner vi at sykefravær koster næringslivet enorme beløp, og at det er lønnsomt å forebygge, legger han til.
Muskel- og skjelettplager finnes i alle yrkesgrupper, men noen er særlig utsatt:
- barnehage- og skoleassistenter
- bygge- og anleggsarbeidere
- frisører
- mekanikere og operatører i industrien
- pleie- og omsorgsarbeidere
- renholdere
- sjåfører
Plager kan ha fysiske og psykiske årsaker
Årsakene til jobbrelaterte muskel- og skjelettlidelser blir ofte delt i to: mekaniske/fysiske på den ene siden og psykologiske/sosiale på den andre.
– Den sistnevnte omfatter blant annet tidspress, lite innflytelse eller støtte i egen arbeidssituasjon, konflikter eller mobbing. Med fysiske/mekaniske årsaker mener vi tunge fysiske arbeidsoppgaver, arbeid i ugunstig stilling eller oppgaver som krever repeterende ensformige bevegelser. Vibrerende verktøy er en vanlig årsak, spesielt i bygge- og anleggsbransjen, sier Hole.
God ergonomi forebygger muskel- og skjelettplager
Når vi snakker om forebygging av muskel- og skjelettplager, vil mye dreie seg om ergonomi. Ergonomi handler om å tilpasse arbeidsmiljøet og arbeidsoppgaven til personen som skal utføre den.
– Tunge løft eller ugunstig arbeidsstilling er hverdagen for mange, det kommer vi ikke utenom. Målet er å redusere omfanget av slikt arbeid – og å legge til rette for at det kan utføres på en måte som er så skånsom som mulig, sier sjefsingeniør Anne Sørum i Arbeidstilsynet.
Hva skal det forebyggende arbeidet bestå av – rent konkret? Det vil variere fra virksomhet til virksomhet – og ofte mellom avdelinger i den enkelte bedrift. Ulike grupper av ansatte har spesifikke utfordringer. Det avgjørende er at dere jobber systematisk, kunnskapsbasert og kontinuerlig, påpeker Sørum.
Prosessen består av flere trinn:
- Planlegging og organisering
- Kartlegging av farer/risiko
- Vurdering av samlet risiko
- Innføring/gjennomføring av tiltak
1. Kartlegg risiko
Oppgave: Avdekk arbeidsoppgaver som kan gi risiko for muskel- og skjelettplager. Jobbes det mye stående, på knær eller på huk? Er det mye stillesitting og repeterende bevegelser? Lange økter?
Er det mye tungt verktøy involvert? Bruker de ansatte utstyr som gir vibrasjoner?
2. Vurder samlet risiko
Oppgave: Gå grundig gjennom resultatet av kartleggingen. Er risikoen for skader akseptabel eller stor?
– Arbeidsoperasjoner eller -forhold kan være akseptable hver for seg, men de kan samlet medføre risiko. Dessuten har ulike kropper ulike grenser. For eksempel kan gravide, unge eller arbeidstakere som allerede har en helseplage fra før trenge spesiell tilrettelegging, sier Sørum.
3. Gjennomfør tiltak som reduserer risikoen
En rekke tiltak kan bidra til bedre ergonomi:
- Arbeidet er organisert og planlagt slik at det blir mer variert og reduserer tidspresset.
- Arbeidsplassen (lokaler og utstyr) er utformet slik at den er tilpasset den ansatte og oppgaven som skal utføres
- God og jevnlig opplæring, inkludert rutiner for informasjon og medvirkning
- Tydelig fordeling av ansvar og roller
– Hvis tiltakene ikke reduserer risikoen tilstrekkelig, må arbeidsgiveren sette grenser for hvor lenge en ansatt kan jobbe med en oppgave eller et verktøy, sier Sørum.
Hun forteller om et firma som merket vibrerende verktøy med farget teip. Rød betød at de ansatte kunne bruke verktøyet i maks 20 minutter, gul farge åpnet for bruk i opptil 1,5 time og grønn betød ubegrenset bruk.
– Et enkelt og smart tiltak, konkluderer sjefsingeniøren. Hun understreker at arbeidet med forebygging skal pågå kontinuerlig. Tiltak må justeres når den løpende eller sykliske kartleggingen og risikovurderingen viser at det er nødvendig.
Arbeidstilsynet gir mange pålegg etter tilsyn
Når Arbeidstilsynet er ute på tilsyn, etterspør de blant annet dokumentasjon på at bedriften har kartlagt, planlagt og gjennomført tiltak mot muskel- og skjelettplager. Dette mangler i mange bedrifter. I 2022 ble det påvist svakheter ved risikovurderingen, tiltak eller informasjon/opplæring i hele 80 prosent av tilsynene.
– Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig. Som leder er du imidlertid ikke alene om denne oppgaven. Det er viktig å bruke gode hjelpere, understreker Sørum.
Bedriftshelsetjenesten kan bidra i det forebyggende arbeidet. I tillegg er det viktig å involvere ansatte, verneombud og tillitsvalgte. De kjenner arbeidsforholdene godt. I byggeprosjekter skal også byggherren vurdere risiko knyttet til ergonomiske forhold – og beskrive spesifikke tiltak i SHA-planen.
Forsikringen kan hjelpe ansatte tilbake i jobb
Yrkesskadeforsikring er påbudt. Den dekker imidlertid bare visse sykdommer i hender og armer, som vibrasjonsskader. Andre muskel- og skjelettplager i nakke, skuldre, rygg og bein er unntatt.
– Men mange bedrifter har behandlingsforsikring. I Gjensidige dekker den utredning, behandling eller operasjon innen ti virkedager. Målet er å unngå at muskel- og skjelettplagene setter seg i kroppen og fører til sykefravær, sier Petter Hole.
Som arbeidsgiver har du plikt til å følge opp sykmeldte arbeidstakere. Men det kan være vanskelig å vite hvordan du kan hjelpe. Bedriftskunder som har personalforsikring, uførepensjon eller pensjonssparing i Gjensidige har tilgang til tjenesten «Tilbake på jobb». Den kan tas i bruk etter tre ukers sykmelding
– Problemer er ofte sammensatte. Derfor er vi opptatt av å se hele mennesket. Målet er å legge til rette for at folk kan komme tilbake i jobb selv om de har helseplager, sier Hole.
Regler og råd om ergonomi og skadeforebygging:
- Forskrift om utførelse av arbeid
- Ergonomiportalen: Nettsted for ergonomi og arbeidsmiljø.
- Arbeidstilsynets temaside om ergonomi
- Arbeidstilsynets temaside om muskel- og skjelettplager
- Arbeidsmiljøportalen: Kunnskap og verktøy for blant annet bygg og anlegg.
- En bra dag på jobb: Gratis verktøy for bedre arbeidsmiljø.
- Ergo: App med praktiske tips og råd for ansatte i entreprenørbransjen – aktuell også for andre yrkesgrupper. Utviklet av Vassbakk & Stol. Les mer om Ergo.
Sist oppdatert: