Gammelnorsk sau_Foto_Karin Flatøy Svarstad

Lavverdiull kan brukes til gjødsel

Hvert år blir flere hundre tonn ull kastet, brent eller gravd ned fordi den gir ingen eller lite økonomisk avkastning. Nå ser eksperter på hvordan denne ulla kan brukes som en ressurs.

Kirsty McKinnon, rådgiver ved senter for økologisk landbruk (NORSØK). Foto: Vegard Botterli.
Kirsty McKinnon. Foto: Vegard Botterli

– Beregninger gjort av Norilia, et datterselskap av Nortura som jobber med å utnytte bi-produktene fra kjøtt- og eggindustrien, tyder på at fem til ti prosent av ulla fra norske sauer ikke leveres til ullstasjoner for klassifisering. Vi ønsker å kartlegge mulighetene for å gi denne ulla økt verdi, blant annet som gjødsel, forteller Kirsty McKinnon, rådgiver ved senter for økologisk landbruk (NORSØK). 

Hun jobber nå med et prosjekt som ser på hvordan ullpellets kan brukes som gjødsel i hagebruksproduksjon. 

– Ull er næringsrikt og brytes forholdsvis raskt ned i kontakt med jord. Det kan i prinsippet brukes ubehandlet som jordforbedringsmiddel eller gjødsel, men som pellets er det enda mer anvendelig, sier McKinnon.

Kirsty McKinnon, rådgiver ved senter for økologisk landbruk (NORSØK). Foto: Vegard Botterli.
Kirsty McKinnon. Foto: Vegard Botterli

Kan brukes i flere plantekulturer

Karin Flatøy Svarstad, grunnlegger av Ull-dorado biogjødsel AS.
Karin Flatøy Svarstad. Foto: Rune Svarstad

Karin Flatøy Svarstad har jobbet med ull i over 40 år og etablerte selskapet Ull-dorado biogjødsel i 2021. Det er hun som har engasjert NORSØK til å gjøre testing av ullpellets som biogjødsel.

– Vi tester ullpellets som jordforbedring i plantekulturer som potteplanter, tomater, gress og beitemark i første omgang. Senere vil vi gjøre testing på grønnsaker, urter, frukt og bær, forteller Svarstad. 

Ifølge henne har ull høy pH-verdi og vil virke positivt på tung, sur jord. 

– I tillegg holder ullpellets godt på fuktighet og inneholder viktige næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium, sier Svarstad.

Karin Flatøy Svarstad, grunnlegger av Ull-dorado biogjødsel AS.
Karin Flatøy Svarstad. Foto: Rune Svarstad

Et mer bærekraftig landbruk

Ullpellets klar til bruk. Foto: Karin Flatøy Svarstad
Ullpellets klar til bruk. Foto: Karin Flatøy Svarstad

Svarstad forklarer at det har vært liten etterspørsel etter pigmentert ull, og at pristilskuddet for denne ullkvaliteten derfor er minimalt. 

– Dette gjelder for saueraser som gammelnorsk sau eller gammelnorsk spælsau. De har farget, grovere ull og finfibra botnull som tover seg lett. Også ull fra andre saueraser er i samme kategori, slik som ull fra sauens lår og buk. Den blir regnet som lavverdiull fordi den er kortfibra, sammenfiltret eller møkkete. Denne ulla har ofte ikke god nok kvalitet for tekstilindustrien, sier Svarstad.

Hun mener det er for ille at en så verdifull ressurs går til spille, og forklarer at Ull-dorado ser på mulighetene for å utnytte denne ullkvaliteten slik at det blir attraktivt for sauebønder å levere den fra seg.

– I stedet for å importere gjødsel kan vi bruke egne råvarer med lav økonomisk verdi. Ullpellets består av 100 prosent ren ull, uten tilsetninger, den er fornybar, og gjødselen er biologisk. Dette er bærekraftig og fremtidsrettet, sier Svarstad.

Ullpellets klar til bruk. Foto: Karin Flatøy Svarstad
Ullpellets klar til bruk. Foto: Karin Flatøy Svarstad

Flere bruksmuligheter for lavverdiull

McKinnon mener ull har et stort potensial og forteller at de ved NORSØK også har sett på hvordan nedklassifisert ull kan brukes som jorddekke.

– Ulltekstil og filtet ull som jorddekke har dobbelt effekt ved at det holder ugresset nede, i tillegg til at det fungerer som jordforbedring når ulla etter hvert brytes ned. Plast, som normalt brukes som jorddekke, kan derimot påvirke jordkvaliteten negativt, og kan bidra til at plast kommer på avveie og forsøpler naturen, sier McKinnon. 

NORSØK og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) jobber også med en utredning om flere bruksmuligheter for lavverdiull. 

– Noen aktuelle bruksområder er lyd- og varmeisolasjon, støtdemping, liggematter til husdyr i fjøs, vannfilter og oljefilter. Det er spennende å se at det utføres mye forsøksarbeid i Norge og andre land for å øke verdien og bruken av nedklassifisert ull, sier McKinnon.

Fokus på gjenbruk

Anne Thorine Brotke, landbruksansvarlig i Gjensidige.
Anne Thorine Brotke

Anne Thorine Brotke, landbruksansvarlig i Gjensidige, understreker viktigheten av å utnytte ressursene bedre for å møte de miljøutfordringene vi står overfor. 

– Det forventes at det i fremtiden vil bli en større knapphet på ressurser. Det betyr at vi må endre oss fra å være et bruk og kast samfunn til å fokusere mer på gjenbruk. Prosjektet til NORSØK og Ull-dorado er et godt eksempel på hvordan en fornybar ressurs som ull, kan tas inn igjen i kretsløpet og gå fra å håndteres som avfall til å bli en ressurs, sier Brotke. 

Hun forteller at Ull-dorado har fått innvilget støtte av Bærekraftfondet.  

– Sammen med Norges Bondelag, har vi opprettet et bærekraftfond som skal dele ut inntil ti millioner kroner i året til tiltak som jobber med skadeforebygging, klima eller bedre dyrevelferd. Midlene Ull-dorado får vil gå til en forstudie som blant annet vil gi svar på hva som egner seg av utstyr for å få i gang produksjonen. Dette er et veldig spennende prosjekt som jeg tror vil komme større deler av næringa til gode, avslutter hun. 

Dette kan du søke om støtte til

Foto øverst: Gammelnorsk sau. Foto: Karin Flatøy Svarstad.

Anne Thorine Brotke, landbruksansvarlig i Gjensidige.
Anne Thorine Brotke

Sist oppdatert: