Bildet viser et villsvin på en gresslette

Nytt samarbeid skal stoppe villsvin på grensa

Det er opp mot 1 200 villsvin i Norge i dag, og antallet øker stadig. Aremark Bondelag har i samarbeid med jegere etablert et pilotprosjekt for å få kontroll over bestanden i området.

Leder i Aremark bondelag, Per Ola Haartveit.
Per Ola Haartveit

Villsvin er en uønsket fremmedart i Norge, ifølge norske myndigheter. Forskere ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har konkludert med at nesten 40 000 villsvin fordelt på over 70 000 kvadratkilometer, langs kysten fra Sverige til Trøndelag, kan bli et fremtidsscenario om det ikke settes inn drastiske tiltak nå. 

Leder i Aremark bondelag, Per Ola Haartveit, forteller at lokale bønder har fått erfare konsekvensene av at villsvinbestanden har økt de siste årene. 

– Villsvin ble først observert i Aremark i 2005, og siden da har det vært en kraftig økning. I 2019 og 2020 ble det skutt over hundre villsvin i området. Villsvin er vanskelig å observere, men det er ikke vanskelig å se hvor de har vært. Skadene er først og fremst på åker og eng, men også i hager og i trafikken, sier Haartveit.

Leder i Aremark bondelag, Per Ola Haartveit.
Per Ola Haartveit

Tar grep

Miljødirektoratet og Mattilsynet har utarbeidet en handlingsplan for bestandsreduksjon av villsvin. Ett av tiltakene er å iverksette samarbeid mellom grunneiere og jegere, for å få til jakt over store nok areal. Aremark Bondelag har etablert et ett år langt pilotprosjekt i tråd med dette tiltaket. 

– Vi har inngått et forpliktende samarbeid med 16 grunneiere og fire jegere, og grunneierarealet utgjør 22 000 dekar. Jegerne har døgnkontinuerlig beredskap og kan tilkalles umiddelbart dersom villsvin er i ferd med å gjøre skade på eiendom. Jegerne tar også veterinærprøver av skutt villsvin for å sjekke om dyrene har med seg afrikansk svinepest eller andre sykdommer, forklarer Haartveit. 

Han legger til at de også tester ut feller til fangst av villsvin. 

– Slike feller er ikke tillatt i Norge. Vi har imidlertid fått tillatelse til å teste bruk av én felle som kan fange flere villsvin samtidig. Villsvina er intelligente, så foreløpig er det ingen som har latt seg lure. 

Ifølge lederen i Aremark Bondelag er det mulig å samarbeide selv om jegere og grunneiere kan ha motstridende interesser. 

– Noen vil ha mange dyr for å kunne jakte, mens andre vil at de skal utryddes. Gjennom utallige samtaler med grunneiere og jegere har vi likevel klart å samles om et felles mål. Det viser seg nemlig at ingen ønsker at villsvin skal gjøre skade på hager, åker eller eiendom. Det er heller ingen som ønsker spredning av sykdommer og parasitter, sier Haartveit.

Afrikansk svinepest herjer i Europa

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Erik Lund, synes det er positivt at Aremark Bondelag har etablert et samarbeid i lokalområdet. Han trekker frem smittefare som en av de viktigste årsakene til å få kontroll over bestanden.   

– Det er særlig fryktet at en økende villsvinbestand skal bidra til innførsel og spredning av afrikansk svinepest. Sykdommen er ufarlig for mennesker, men svært dødelig for alle typer svin, sier Lund. 

Sykdommen har enda ikke kommet til Skandinavia. Men ifølge Haartveit, herjer den lenger sør i Europa. 

– Det finnes verken vaksine eller behandling mot sykdommen, og konsekvensene kan bli brutale. Da pesten kom til Kina i 2018, måtte over én million griser slaktes i et forsøk på å stoppe smitten, forklarer Haartveit.

Skade på jordbruk

Villsvin som gjør skade på jord- og skogbruk, kan også gi store kostnader for bønder og samfunnet, ifølge Lund i Miljødirektoratet.

– Villsvin kan ødelegge kulturpåvirket mark og gjøre høsting, slått og beite mindre gunstig. Opproting av grasmark kan også føre til forurensing av høyballer og silo, sier seniorrådgiveren. 

Ifølge Fremmedartslista som Artsdatabanken utgir, er villsvin også en art med høy økologisk risiko.

– Villsvin som roter i jorda kan føre til grobunn for en rekke plantearter. Dette kan bidra til å øke det biologiske mangfoldet, men samtidig også påvirke en del arter negativt, sier Lund.

Får støtte av Bærekraftfondet

Landbruksansvarlig i Gjensidige, Anne Thorine Brotke.
Anne Thorine Brotke

Pilotprosjektet til Aremark Bondelag har fått støtte fra Norges Bondelag og Gjensidiges bærekraftfond. Anne Thorine Brotke i Gjensidige, forklarer at målet om å holde skader forårsaket av villsvin på et lavest mulig nivå, samt å registrere sykdommer, bidrar til bedre dyrevelferd og derfor kvalifiserer til støtte. 

– Erfaringene de høster i prosjektet vil dessuten ha stor overføringsverdi til andre grunneierlag og områder som har villsvin. Det er et mål for oss at bærekraftfondet bidrar til prosjekter og kunnskap som kan komme flere til gode, forklarer Brotke. 

Hun forteller at Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond skal dele ut inntil ti millioner kroner i året til skadeforebyggende og bærekraftige tiltak. 

– Alle med en god idé til et prosjekt eller tiltak som kan komme flere bønder til gode, og som er innenfor bærekraftfondets formål, kan søke om midler før 15.april, avslutter Brotke.

Dette kan du få støtte til.

Landbruksansvarlig i Gjensidige, Anne Thorine Brotke.
Anne Thorine Brotke

Sist oppdatert: