Skisser av biogassanlegget på Husnes i Kvinnherad kommune.

– God økonomi for bonden og godt for klimaet

Er det mulig å få en hel bygd med 20 aktive bønder fordelt på et stort areal til å samarbeide om spredning av biorest?

Det skal Omvikdalen Bondelag nå undersøke, med støtte fra Norges Bondelag og Gjensidiges bærekraftfond. Prosjektet er blant de totalt 37 initiativene og 360 enkeltprodusentene som mottok støtte under fjoråret.

– Lar planene seg gjennomføre, ser vi for oss at anlegget vil stå klart til mottakelse og utkjøring av biorest i løpet av to år, anslår landbruksrådgiver Kjetil Mehl ved næringsavdelingen i Kvinnherad kommune.

Bedre utnyttelse av biorest og lavere kostnader

Kjetil Mehl
Kjetil Mehl

Gjennom våren 2023 bygges et biogassanlegg på Husnes i kommunen. Hit kan bønder på sikt levere husdyrgjødsel og få biorest med høyt næringsinnhold i retur – hvis alt går etter planen.

– De fleste bønder har leiejord andre steder enn der driftsbygningen står. Når bioresten kommer i retur, kan bøndene få den tilkjørt nye felles lagerkummer ved disse jordarealene. Da slipper de selv å frakte møkka fra fjøset og ut til jordene, forklarer Mehl og oppsummerer:

– Tanken er å etablere felles kummer på strategisk utvalgte steder, hvor biorest lagres for deretter å kjøres ut i fellesskap. Bioresten spres så over jordene med slanger og nedleggere. Et gedigent samarbeidsprosjekt for å utnytte bioresten best mulig og samtidig redusere kostnadene til hver enkelt bonde.

Tiltaket vil gi reduserte utslipp av klimagasser, redusert bruk av kunstgjødsel og mindre jordpakking, ifølge landbruksrådgiveren. I første rekke skal biogassdrevne tankbiler, som kan lastes med store mengder biorest, gi mindre kjøring med traktor og møkkvogn.

– Bruk av biogass fremfor fossilt brensel gir utvilsomt klima- og miljøgevinst. Dessuten får vi utnyttet husdyrgjødselen enda bedre som biorest, og mer bruk av sistnevnte gir lavere bruk av kunstgjødsel – som bidrar til mindre ressursbruk og lavere klimagassutslipp. Slangespredning av bioresten gjør at bakken utsettes for mindre belastning, og risikoen for jordpakking og påfølgende dårlig avling minker. Økte avlinger gir lavere utslipp av klimagasser per produserte enhet, utbroderer han.

Kjetil Mehl
Kjetil Mehl

Redusert lagerbehov for bonden

Synnøve Rivedal, stasjonsleder ved NIBIO Fureneset.
Synnøve Rivedal. Foto: Erling Fløistad/NIBIO

Norges klimagassutslipp i 2021 var på bortimot 49 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Jordbrukssektoren står for rundt ni prosent, tilsvarende 4,6 tonn, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Biogass er blant satsningsområdene i landbrukets klimaplan, kan stasjonsleder Synnøve Rivedal ved NIBIO Fureneset fortelle.

– Lagring av husdyrgjødsel medfører normalt sett metanutslipp. Når gjødselen går gjennom et biogassanlegg vil dette utslippet reduseres, og biogassen kan erstatte fossile energikilder. Andelen lett tilgjengelig nitrogen blir større og faren for ammoniakktap fra biorest øker. Bruk av stripespredere er positivt med tanke på å holde dette tapet nede, sier Rivedal og fortsetter:

Synnøve Rivedal, stasjonsleder ved NIBIO Fureneset.
Synnøve Rivedal. Foto: Erling Fløistad/NIBIO

Det er klart at et samarbeid mellom bøndene vil gi mer effektiv utkjøring av husdyrgjødsel, og bruk av slanger vil redusere jordpakkingen. Jeg har god tro på løsninger i tråd med det Omvikdalen Bondelag foreslår.

Hun peker også på klare fordeler for bonden, for eksempel mindre behov for egen lagerkapasitet og spredning av møkk til riktig tidspunkt – og dermed lavere kostnader.

– Husdyrgjødsel bør spres tidlig i sesongen. Mange bønder har lite lagerkapasitet og blir derfor «tvunget» til å tømme på høsten, noe som er ugunstig. Dessuten er det dyrt å bygge lager. Løsningen med felleslagre bidrar til god økonomi for bondens del i tillegg til klimaaspektet.

Gir ut inntil ti millioner årlig

Anne Thorine Brotke, bransjeansvarlig for landbruk i Gjensidige.
Anne Thorine Brotke

Lar planene seg gjennomføre, vil prosjektet tilgjengeliggjøres for alle, slik at andre kommuner og bygder kan dra nytte av det, sier Kjetil Mehl.

Norges Bondelag og Gjensidiges bærekraftfond deler ut inntil ti millioner kroner i året til tiltak som er skadeforebyggende, reduserer klimabelastning og/eller styrker dyrevelferden.

- At de her er flere som samarbeider om prosjektet og har konkrete planer for å dele erfaringer fra arbeidet er viktige forutsetninger for at prosjektet i Omvikdalen har fått støtte fra Norges Bondelag og Gjensidiges bærekraftfond. Det blir veldig spennende å få testet ut denne løsningen, sier Anne Thorine Brotke, bransjeansvarlig for landbruk i Gjensidige, og fortsetter:

– Sitter du på en god idé til et prosjekt eller tiltak som kan komme flere til gode? Er de innenfor bærekraftfondets formål, kan du søke om midler før neste søknadsfrist 15. mars.

Vil du vite mer? Dette kan du få støtte til

Anne Thorine Brotke, bransjeansvarlig for landbruk i Gjensidige.
Anne Thorine Brotke

Sist oppdatert: