Olav Brataas intervjues om avlingsskader.

Avlingen sviktet, men Olav landet på beina likevel

I 2018 mistet Olav Brataas over halvparten av avlingen. Takket være erstatningen fra Gjensidige og staten landet Vestfold-bonden likevel på beina. – Vi bønder må passe på at forsikringen mot avlingsskader er i orden, sier han.

I et vanlig år produserer Olav Brataas til sammen cirka 1 000 tonn løk.
I et vanlig år produserer Olav Brataas til sammen cirka 1 000 tonn løk.

På gården i Åsgårdstrand er våronna over. Hvis alt går som det skal, vil Olav Brataas kunne høste cirka 1 000 tonn rød og gul løk på den andre siden av sommeren. I tillegg til løk dyrker han korn på tilsammen 1 000 dekar, fordelt på slektsgården og leide arealer.

– Våren har vært kald, men det ser bra ut. Jeg krysser fingrene for at været i hvert fall blir bedre enn i 2018. Rettere sagt: At været blir litt dårligere, smiler bonden og tenker tilbake på den verste tørkesommeren i manns minne. For hans del resulterte den i en avlingssvikt på 55 prosent.

– Det var i og for seg ikke mangelen på nedbør som var problemet, men varmen. Den førte til at løken gikk over i modning altfor tidlig. Løk er veldig sensitive saker, forteller Brataas. 

I et vanlig år produserer Olav Brataas til sammen cirka 1 000 tonn løk.
I et vanlig år produserer Olav Brataas til sammen cirka 1 000 tonn løk.

Mistet over halvparten av avlingen

Avlingssvikten var naturligvis svært alvorlig, ikke minst for en bonde som får hovedinntekten sin fra gårdsdriften. Brataas skar ned på bruken av innleide sesongarbeidere og gjennomførte andre tiltak, men påpeker at kostnadene hans stort sett er like store enten det regner eller er tørt. 

– Derfor ble erstatningsordningene for tapt avling helt avgjørende for det økonomiske resultatet. Det er ikke tvil om at jeg ville fått store problemer hvis det ikke var for erstatningsordningene i staten og Gjensidige. De er hovedgrunnen til at jeg landet på beina økonomisk i 2018, forteller Brataas.

Klimaendringer påvirker landbruket

Torfinn Jæger i Gjensidige
Torfinn Jæger

Den dårlige avlingen gjorde Brataas berettiget til erstatning fra staten, som stiller krav om 30 prosent svikt sammenlignet med et normalår. Dermed oppfylte han også kravet til å få erstatning fra Gjensidige, forklarer produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige.

– Enkelt sagt er det slik at hvis du blir innvilget erstatning fra staten for klimabetingede skader, har du også rett til å få erstatning fra Gjensidige. Forsikringen dekker 15 prosent av det totale tapet. Etter 2018 åpnet vi dessuten for at husdyrbønder som produserer fôr til egne dyr kan kjøpe forsikringen. De kan velge enten 15 prosent eller 25 prosent dekning, sier Jæger.

Han understreker at avlingsforsikringen må være kjøpt før vekstsesongen starter, det vil si når frøet er sådd eller planten er plantet – eller når døgnmiddeltemperaturen er mer enn fem grader og stigende.

Torfinn Jæger i Gjensidige
Torfinn Jæger

Mener landbruket må endre seg

At det blir «mer» vær og flere utfordringer som følge av dette, er noe både landbruket og forsikringsselskapene må ta inn over seg, mener Jæger.

– Næringen må tilpasse seg. Samtidig må Gjensidige utvikle seg og tilby relevante forsikringer. Vi kan også jobbe sammen. Norges Bondelag og Gjensidige har gått sammen om et bærekraftfond som skal bidra til et levedyktig og fremtidsrettet landbruk. Vi håper det kan bli en viktig faktor for landbruksnæringen, sier Jæger.

Idet vår går mot sommer, er det «business as usual» i Åsgårdstrand. Men i det store bildet er Brataas enig i at landbruket må endre seg i takt med klimaet.

–  Vi må regne med mer nedbør og høyere temperaturer, og dette må vi tilpasse oss. Mer forskning på motstandsdyktige planter og økt støtte til drenering av jordbruksarealer er eksempler på aktuelle tiltak, sier han.

Sist oppdatert: