Slik kan du styrke ungdommens psykiske beredskap

En ny tid med nye belastninger

Levi Bratt forteller at vi ser at ungdom i dag er mer åpne om følelser, og at mange har høy bevissthet rundt psykisk helse. Det er positivt. Samtidig viser forskning at stadig flere unge sliter med stress, søvnvansker, uro og lav selvfølelse.

– Ungdomstiden har blitt mer kompleks. De møter flere valg, men også flere sammenligningsarenaer. Sosiale medier skaper et konstant bakteppe av prestasjon og selvvurdering. Mange beskriver en følelse av å aldri få helt pause, som om hodet aldri slutter å evaluere, sier Levi Bratt.

Hun understreker at det ikke handler om å demonisere teknologien. Det handler om å hjelpe ungdom til å finne balanse mellom tilkobling og tilstedeværelse – og hvordan de kan bruke teknologien på en måte som faktisk styrker dem, heller enn å tappe dem. Målet er å gi dem verktøy for å håndtere livet på en god måte.

Disse tegnene bør foreldre være oppmerksomme på

For foreldre kan det være vanskelig å vite når endringer er et tegn på at ungdommen har det vanskelig.

– Det viktigste er å se etter mønstre over tid, ikke enkelthendelser, sier Levi Bratt.

Noen signaler kan være:

• Tilbaketrekning fra venner eller aktiviteter de pleide å like
• Endringer i søvn, matlyst eller energi
• Økt irritabilitet eller uvanlig sterke følelsesutbrudd
• Konsentrasjonsvansker eller glemsomhet
• Et økende behov for kontroll – for eksempel på skole, kropp eller prestasjon

– Ett signal alene betyr ikke nødvendigvis at noe er galt. Men når endringene varer, eller når du som forelder kjenner at du «ikke får kontakt» lenger, er det et tegn på å stoppe opp og være nysgjerrig, sier hun.

Å være støttespiller uten å være kontrollerende

Foreldre ønsker ofte å beskytte barna sine, men ungdom trenger frihet for å utvikle seg. Balansen mellom støtte og kontroll kan derfor være krevende – både for barnet og for foreldrene.

– Mange ungdommer sier at de vil bli forstått - ikke fikset eller rettet på. De trenger voksne som tåler følelsene deres, tillater dem og viser at de ikke er farlige, sier Levi Bratt.

Hun råder foreldre til å:

• Lytte mer enn du forklarer. Gi rom for stillhet, og la ungdommen selv finne ordene for det som er vanskelig.
• Spør heller “Hvordan var det for deg?” enn “Hvorfor gjorde du det?”
• Unngå å bagatellisere. Kommentarer som «så ille er det vel ikke» kan lukke samtalen.
• Vær tilgjengelig, men ikke påtrengende. Det er bedre å være en trygg havn enn en konstant kontrollpost.

– Trygghet bygges ikke gjennom overvåkning, men gjennom opplevelsen av å bli sett, forstått og lyttet til, sier hun.

Konkrete grep i hverdagen for å bygge psykisk beredskap

Psykisk beredskap hos ungdom handler om å utvikle ferdigheter til å håndtere livet, ikke strategier for å unngå alt som er vanskelig. Det handler om å lære seg verktøy og øve på ferdigheter over tid, og om å skape en grunnleggende tillit til at man kan håndtere både oppturer og nedturer.

– Du lærer ikke noen å svømme mens de holder på å drukne. På samme måte bygger du psykisk beredskap før livet stormer som mest. Det er en kontinuerlig prosess – små, bevisste handlinger som over tid gjør ungdommen tryggere og mer robust, sier Levi Bratt.

Små hverdagsgrep kan gjøre en stor forskjell:

• Hold på struktur og rytme. Søvn, rutiner, fysisk aktivitet og regelmessighet gir hjernen forutsigbarhet og ro.
• Gi ansvar, men også støtte. La ungdommen prøve – og feile – uten at du som forelder blir redd. Feil er en del av læringen.
• Snakk om følelser som noe normalt, ikke som et tegn på svakhet eller noe som må forsvinne. Øv på å lytte uten å komme med råd eller løsninger umiddelbart.  Det er viktig at ungdom opplever at følelser ikke må skjules for å bli tålt.
• Vær rollemodell. Del litt om hvordan du selv håndterer stress eller vanskelige følelser. Ungdom lærer mest av det de ser. Derfor kan du modellere hvordan man tar vare på seg selv: ta pauser, sette grenser, søke støtte når det trengs.
• Planlegg pauser. Felles måltider, skjermfrie soner eller små turer uten mål skaper naturlige lommer for nærvær. Du kan også lære ungdommen aktiv restitusjon: å gjøre ting som gir energi, ikke bare hvile passivt.
• Sett grenser med varme. Grenser er en form for omsorg. Samtidig lærer ungdommen at det også er lov å sette egne grenser. Som forelder kan det bety å øve på å respektere ungdommens behov for plass og selvstendighet.

– Resiliens bygges ikke bare gjennom store samtaler, men i små, repeterte handlinger. Det er i hverdagen trygghet og ferdigheter får mulighet til å vokse, sier Levi Bratt.

Når du ikke vet hva du skal si

Mange familier synes det er vanskelig å snakke om det som er vondt. Mange foreldre føler seg usikre – de vil hjelpe, men er redde for å si noe feil. Levi Bratt understreker at det viktigste ikke er å finne de riktige ordene, men å vise at man tåler situasjonen.

– Det viktigste er å vise at du er der, og at du tåler å stå sammen med ungdommen, også når livet stormer. Du kan si: «Jeg ser at du ikke har det så bra. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg vil gjerne prøve å forstå.» Den setningen alene kan åpne en dør, sier hun.

Om ungdommen strever over tid, er det også viktig å vise at det finnes hjelp. Man kan ta kontakt med helsesykepleier, fastlege eller en psykolog.

– Å søke hjelp er ikke et nederlag, men en del av å ta vare på seg selv. Det er også en ferdighet foreldre kan modellere, sier Levi Bratt.