Slik forbedrer du din psykiske beredskap

Et tema som treffer tiden vi lever i

Verden føles mer uforutsigbar enn før, og mange opplever at bekymring og uro får stadig større plass i hverdagen. Levi Bratt forklarer at psykisk beredskap handler om om å finne trygghet og tilhørighet midt i alt det som er uforutsigbart.

– Grubling, bekymring og sterke følelser som frykt og uro kan begynne å ta for mye plass. I en urolig verden trenger vi å styrke det som skaper trygghet og ikke bli stående fast i uhjelpsomme mønstre. Psykisk beredskap handler om å håndtere hverdagen med litt mer ro, fleksibilitet og indre styrke.

Små handlinger som å stoppe opp, trekke pusten, snakke med noen eller søke støtte kan gjøre en stor forskjell. Forskning viser at slike enkle grep kan redusere stress og bygge indre trygghet.

– Vi kan ikke sykmelde oss fra livet, uansett hvor mye vi noen ganger skulle ønske det. Men vi kan lære oss å møte det med aksept, fleksibilitet og forståelse for våre egne grenser – og våre egne ressurser, sier hun.

Kan trenes på

Akkurat som fysisk trening, kan psykisk beredskap bygges over tid.

– Du lærer ikke noen å svømme når de holder på å drukne. På samme måte bygger du mental beredskap før livet stormer som mest, forklarer Levi Bratt.

Forskning viser at psykisk beredskap ikke er en medfødt egenskap, men en ferdighet som kan trenes opp. Mennesker med høy psykisk beredskap har ofte noen fellestrekk:

• Selvinnsikt: De legger merke til hvordan de har det, og gjenkjenner tidlige tegn på stress, uro eller ubalanse.
• Selvmedfølelse: De møter seg selv med forståelse i stedet for kritikk. Studier viser at selvmedfølelse reduserer stress og styrker evnen til å hente seg inn etter motgang.
• Fleksibilitet: De tør å tenke nytt og tilpasse seg endring. De har et “growth mindset”, en tro på at man kan utvikle seg gjennom erfaring, læring og innsats. Det er et læringsorientert perspektiv på motgang og utvikling.
• Sosial støtte: De vet at uavhengighet ikke betyr å stå alene. De deler hvordan de har det med andre og tør å be om hjelp. Relasjoner er en av de sterkeste beskyttelsesfaktorene vi har for psykisk helse.
• Meningsfullhet: De bruker tid på det som gir retning og verdi, enten det er familie, frivillighet, natur eller arbeid. Mening fungerer som et kompass når alt annet er usikkert.

– Disse ferdighetene danner til sammen en mental verktøykasse som gjør det lettere å hente seg inn, finne balanse og stå stødig når livet butter imot, sier hun.

Små steg i riktig retning

Levi Bratt understreker at det ikke handler om store endringer eller å finne en perfekt balanse, men om små, bevisste handlinger i hverdagen.

Her er noen av hennes konkrete råd for å bygge psykisk beredskap:

• Sjekk inn med deg selv. Stans opp og spør: Hvordan har jeg det egentlig nå?
• Prioriter søvn og rutiner. Regelmessighet gir hjernen trygghet.
• Hold kontakt med andre. Relasjoner beskytter mot stress og isolasjon.
• Øv på å møte følelsene dine. Ikke skyv dem bort – anerkjenn dem.
• Ikke la tankene ta overhånd. Legg merke til når du blir fanget i bekymringer, og flytt oppmerksomheten tilbake til det du faktisk kan gjøre her og nå.
• Begrens nyheter og skjermtid. For mange kan en mestringsstrategi være å lese mer nyheter og sjekke ulike nyhetssider og sosiale medier oftere for å holde seg oppdatert på hva som skjer. Dette kan skape et usunt mønster og forhøyet stressnivå, som påvirker evnen vår til å fokusere på det vi skal på dagen, roe ned om kvelden, og som går utover nattesøvnen. Tenk over hvor ofte og når på dagen du tar inn nyheter og sosiale medier. Prøv å begrense det slik at hjernen får tid til å koble av.
• Planlegg aktiviteter som gir deg energi og får deg til å føle deg bra. Det kan være å høre på musikk, lage mat, være kreativ eller gjøre noe fysisk. Aktiv restitusjon hjelper både kroppen og hjernen med å hente seg inn.
• Bruk naturen. En kort tur uten mobilen roer nervesystemet og øker tilstedeværelsen.
• Gjør noe som føles meningsfullt for deg, og hjelp andre hvis du kan. Prososial atferd gir både tilhørighet og mening.
• Sett grenser. Å si nei når du trenger det er en form for egenomsorg og en viktig del av psykisk beredskap.

Du kan også minne deg selv på noe vanskelig du har mestret tidligere – det styrker troen på at du kan håndtere det som kommer. Denne troen kalles mestringstro, og er en nøkkel i resiliensforskningen.

– Psykisk beredskap bygges i hverdagen – i måten vi tar vare på oss selv, holder kontakt med andre og skaper små lommer av ro, sier Levi Bratt.

Selv om vi alle kan gjøre mye på egen hånd, minner hun om at psykisk beredskap også er et felles ansvar.

– Altfor ofte legges ansvaret kun på individet. Psykisk beredskap handler om viktige ferdigheter, men de kan ikke stå alene – de må også bygges sammen. For å ivareta psykisk helse over tid trenger vi støtte fra de arenaene vi lever og virker i – og for mange voksne betyr det arbeidsplassen.