Slik hjelper du en skadet turkamerat
Hvis en i turfølget skader seg, må du kunne hjelpe. Her er gode råd om førstehjelp fra Røde Kors og Turistforeningen.
Du er på en hyggelig tur med venner når noe plutselig skjer med en i følget. Personen kan ha falt og skadet seg. Det ser ut til å være mer alvorlig enn et skrubbsår. I verste fall har hun eller han mistet bevisstheten. Hva nå?
– Hvis noe alvorlig skjer med en turkamerat, er det viktig å beholde roen. Det er ikke så enkelt hvis det «koker», men det vil være lettere hvis du kan litt førstehjelp og vet hvordan du skal tilkalle hjelp, sier Therese Dahl Kristensen i Ressursgruppe Førstehjelp i Norges Røde Kors.
Første bud: tilkall hjelp
Først og fremst gjelder det å skaffe seg oversikt over situasjonen. Er din egen sikkerhet truet? Hva har skjedd med turkameraten din? Hvis du trenger hjelp, har du tre muligheter:
- Ringe 113 (ved akutt livstruende tilstand)
- Benytte 113-appen
- Ringe nærmeste legevakt på telefon 116 117
– Hvis det ikke er mobildekning der du er, må du prøve å skaffe hjelp på annen måte, for eksempel ved å rope, sier Kristensen. Hun anbefaler at du lagrer appen og/eller telefonnumrene på telefonen, slik at de er lett tilgjengelige i en nødsituasjon.
Flest brudd og forstuinger
Røde Kors’ egne tall fra påsken 2019 viser at organisasjonen hadde klart flest oppdrag knyttet til brudd og forstuinger. Det var også mange som trengte behandling for sår og kutt, mens «sykdom» utgjør en mindre andel i kategorien «oppdrag i terreng».
– Som regel snakker vi heldigvis ikke om livstruende skader. Men hvis dere er langt fra folk, kan situasjonen blir farlig. Derfor er det viktig å kunne gi pasienten nødvendig førstehjelp og smertelindring, sier Kristensen.
Dette kan du gjøre selv
Hvis det er snakk om synlige sår som blør, er det prinsippet om «trykk og hev» som gjelder. Legg en hard gjenstand på såret, (for eksempel en stein, eller lag en knute på en genserarm eller et bukseben). Surr stramt med en bandasje, et klesplagg, en reim, teip eller lignende.
– Løft sårstedet over den skaddes hjertehøyde. Det er spesielt viktig ved pulsåreblødninger. Et skadet ben kan plasseres oppå en ryggsekk mens pasienten ligger på ryggen, forklarer Kristensen.
Hvis du ser eller mistenker et brudd, gjelder det å stive av over og under bruddstedet. Bruk en gren eller en ski- eller gåstav. Surr stramt rundt spjelken.
I tillegg til å behandle et brudd eller et sår, er det viktig å sørge for at den skadde holder varmen. Hun eller han kan bli kald veldig raskt selv i pent vær, påpeker Kristensen.
– Da gjelder det å bruke det som er av ekstra klær i sekken. Lån også bort dine egne, hvis det må til, sier hun.
Det er ikke utstyret det kommer an på
Lege Erling Rosenstrøm har omfattende ekspedisjonserfaring og er kursholder i førstehjelp for Den Norske Turistforening (DNT). Han peker på at førstehjelpsutstyret som ligger i sekken må ha en størrelse og vekt som gjør at du alltid kan ha det med deg.
– Det viktigste er likevel at du kan bruke utstyret. Og ikke minst at du er i stand til å improvisere, sier han.
Kristensen i Røde Kors viser til at det er prinsippene som er viktig, ikke det å ha det «riktige» utstyret. Det gjelder å være kreativ.
– En brukket arm kan legges i en fatle laget av en jakke, eller ved at man bretter opp genseren fra livet og former den som en fatle. Når det er sagt, er det selvsagt fornuftig å ha et trekanttørkle i sekken når du er på tur, sier hun.
Aluduken kan gi falsk trygghet
Er det ikke bare å kjøpe en standard førstehjelpspose? Den burde inneholde alt du kan få bruk for? Det er mye bra utstyr i en førstehjelpspose, er ekspertene enige om. Rosenstrøm mener likevel at du like gjerne kan lage din egen. Han bruker aluminiumsduken, som ofte er å finne i «ferdigposer», som eksempel.
– Aluduken kan være en falsk venn fordi den er vanskelig å få tett. Pakker du inn en skadd person i en slik pose, vil varmen raskt sive ut. To søppelsekker er bedre, de er dessuten enklere å få tak i og bytte ut, sier han.
Kristensen fremhever i tillegg vindsekken og jervenduken som bedre produkter enn aluduken. Disse gir ly mot vind og er praktiske også når dere bare har en pause. (Se forslag til utstyrsliste nederst i artikkelen.)
Når pasienten er bevisstløs
Hva om turkameraten din har mistet bevisstheten? Kristensen forklarer prosedyren som mange kjenner som pasientundersøkelse, internasjonalt kjent som ABC.
A (Airways): Sørg for at pasienten har åpne luftveier. På voksne gjøres dette ved å legge hodet litt bakover og trekke underkjeven ut i «underbittstilling» med pasienten på ryggen. Se etter fremmedlegemer i munnen, men vær forsiktig. Hvis man prøver å fjerne noe fra munnen på en bevisstløs pasient, kan man i verste fall dytte det lengre bak i munnen.
B (Breathing): Når luftveiene er åpne, må man se, lytte og føle etter pust i 10 sekunder. Ved normal pust sjekkes ytterligere ett minutt før pasienten legges i sideleie. Sjekk ofte at hun eller han fortsatt puster normalt.
C (Circulation): Sjekk om pasientens hud er kald eller varm, blek eller normalfarget. Er det andre skader, som blødninger eller kuttskader?
Slik utfører du hjerte-lunge-redning
– Hvis du er usikker på om pasienten puster normalt, skal du utføre hjerte-lunge-redning. Det er sløyfer på 30 hjertekompresjoner og to innblåsinger som gjelder. Dersom du mistenker at oksygenmangel er årsaken til hjertestans, starter du med fem innblåsinger før 30:2-forløpet, forklarer Kristensen.
Hun understreker at det er viktig å ha kontroll på ABC før du behandler eller lindrer brudd, mindre sår og kutt, selv om pasienten er våken.
– Men hvis du ser at hun eller han er våken, prater normalt og ser upåvirket ut i hudfargen, har du sjekket personen i henhold til ABC. Dermed kan du konsentrere deg om å behandle eventuelle brudd og sår, kombinert med å tilkalle hjelp og forebygge varmetap, forklarer hun.
«– Førstehjelp er ferskvare. Derfor er det smart å øve jevnlig slik at du vet hva du skal gjøre den ene gangen du må hjelpe noen»Therese Dahl Kristensen i Norges Røde Kors
Mange kvier seg for å utføre førstehjelp
Bare fire av ti nordmenn ville turt å gi førstehjelp i alle tilfeller hvor de ser en person som er bevisstløs eller livløs. Tre av ti ville gitt førstehjelp i noen tilfeller. Det kom frem i en undersøkelse utført for Røde Kors av Respons Analyse i mai 2019.
Kristensen legger vekt på at førstehjelp er kunnskap man håper man aldri får bruk for, men som det er viktig å kunne når det gjelder. Hun fremhever at førstehjelpskurs er en fin mulighet til å bli tryggere i «faget». Slike kurs blir arrangert av Røde Kors, DNT og en rekke foreninger og lag over hele landet.
– Førstehjelp er ferskvare. Derfor er det smart å øve jevnlig slik at du vet hva du skal gjøre den ene gangen du må hjelpe noen, sier hun.
Førstehjelpsutstyr som er smart å ha i sekken
Vindsekk/jervensekk/søppelposer. Holder pasienten varm
- Enkeltmannspakke. Ved blødninger og sårbehandling
- Sportstape. Forebygger gnagsår, holder bandasjer på plass og kan brukes til å reparere utstyr
- Langelastisk kompresjonsbandasje (ikke-elastisk selvklebende bandasje) til overtråkk og andre mindre muskel- og skjelettskader for å kontrollere hevelse og blødning i vevet.
- Andre typer bandasjer som kan brukes til å feste spjelk
- Samsplint. Dette er en «spjelk» som er lett og kan formes og bli helt stiv, omtrent som gips
- Selvklebende plastfolie (gladpack). Relativt steril bandasje ved brann- eller annen sårskade. Kan brukes som fatle.
- Multiverktøy (Leatherman). Alt du trenger av verktøy i én dings.
- Medisiner. Paracet og Ibux lindrer smerte. Cetirizin letter symptomer på allergiske reaksjoner.
Kilde: DNT
Tips til fotturer nær deg på DNTs ut.no