.jpg)
Slik jobber Gjensidige for utslippskutt i skadeoppgjørene
Siden forsikringsselskapet begynte å måle klimagassutslipp i skadeprosessene sine har utslippene blitt redusert med nesten en tredel.
Når en skade oppstår, kreves ressurser for å reparere eller erstatte den. Og med ressursbruk følger klimagassutslipp. Derfor er det mest bærekraftige at en skade ikke oppstår, forteller Bente Sverdrup, bærekraftsdirektør i Gjensidige.
– Skadeforebyggende tiltak står sentralt i bærekraftsarbeidet vårt. Vi gir kundene våre råd om hvordan de kan unngå skader og begrense skadeomfanget når den først har inntruffet. I tillegg gir vi rabatter på forsikringer ved risikoreduserende tiltak for å motivere den enkelte, sier Sverdrup.
254 440 flyreiser mellom Oslo og Bergen
Der skaden allerede er et faktum gjør Gjensidige sitt for at erstatningen, reparasjonen eller gjenoppbyggingen påvirker klimaet og miljøet i minst mulig grad. Og dét har høstet frukter:
– Mellom 2019 og 2021 reduserte vi klimagassutslippene fra skadeprosessene våre med 10 941 tonn CO2-ekvivalenter, som er i tråd med Parisavtalen og tilsvarende 254 440 flyreiser mellom Oslo og Bergen, opplyser bærekraftsdirektøren.
Hun trekker frem gjenbruk av bildeler og bygningsmaterialer, bærekraftig gjenoppbygging og samarbeid med leverandører som det også stilles tydelige krav til.
– Dessuten har vi gått i bresjen for å redusere antall komdemnerte biler i forsikringsbransjen. Gjennom samarbeid med bildemonterere sørger vi for at bilen demonteres og at gjenbrukbare deler blir ivaretatt og benyttet i nye skadereparasjoner, sier Karoline Weidemann, bærekraftsansvarlig for privatmarkedet i Gjensidige.
Mindre kondemnering, mer reparasjon og gjenbruk
Mangel på likeverdige deler har vært en utfordring i bransjen og presset reparasjonskostnadene oppover, forklarer Weidemann.
– Vi strekker oss langt for å velge reparasjoner fremfor kondemnering i skadeoppgjørene våre. Når sistnevnte er siste utvei, ønsker vi å understøtte sirkulærøkonomien gjennom å tilføre flere likeverdige deler til skadereparasjoner. Det vil si gjenbruksdeler som er minst like gode eller bedre enn de opprinnelige delene.
I 2020 solgte Gjensidige nær 700 biler til oppbygging – aktører som kjøper biler for å sette de i stand igjen. Utviklingen viser at det stadig blir færre profesjonelle tilbydere av oppbygging av kjøretøy, og trenden er forventet å fortsette, ifølge Weidemann.
– Derfor selges ikke lenger kondemnerte biler til oppbygging, men til demontering, som gir et betydelig bidrag til volumet av likeverdige deler. Hver bil har i snitt 40 deler som kan brukes på nytt, sier hun og legger til:
– Høyere «reparasjonstak» og økt gjenbruk av bildeler gir sammen en god miljøgevinst, uten at det går på bekostning av trafikksikkerheten.
Gir kundene mulighet til å velge bærekraftig
Når et hus totalskades, for eksempel gjennom flom, brann eller skred, vil en gjenoppbygging belaste miljøet og klimaet. Som første og eneste forsikringsselskap i Norden tilbyr Gjensidige kundene sine å få huset gjenoppbygget som svanemerket.
– Ved bygging av svanemerkede hus prioriteres lavt klima- og miljøavtrykk og godt innemiljø. For eksempel har disse husene et lavt energibehov, som betyr at det ikke kreves så mye energi til oppvarming av boligen, varmtvann eller ventilasjon. Dessuten stilles det strenge krav til avgassing fra materialer og bærekraftig materialproduksjon, forteller Weidemann.
Les også: Vedovnen som redder liv og reduserer klimagassutslipp
Sitter igjen med fullt brukbart materiale
Gjensidige håndterer over 30 000 bygningsskader hvert år, forteller Johannes Nilssen, bransjeansvarlig for bygg og anlegg i Gjensidige. I skadeoppgjørene sitter de ofte igjen med fullt brukbart materiale som tidligere ville blitt kastet.
– Det kan for eksempel være snakk om en skade på et kjøkken hvor én kvadratmeter av parketten er ødelagt, men kunden ønsker å skifte ut hele gulvet for et penere uttrykk. Da sitter vi plutselig igjen med 49 kvadratmeter parkett som vi ikke vet hva vi skal gjøre med, sier Nilssen og fortsetter:
– Et annet eksempel kan være vinduer som er bestilt til et hotell, men hvor dimensjonene viser seg å ikke stemme overens med arkitektens tegninger. Hvis hotellet er forsikret hos oss, risikerer vi å brenne inne med 400 vinduer.
Gjensidige har nylig inngått samarbeid med Sirkulær Ressurssentral (SRAS) og en intensjonsavtale med Sirken. SRAS skal etablere Europas største ombrukssentral for byggevarer, Sirken distribuerer og omsetter overskuddsmaterialer fra bygg- og anleggsbransjen.
– Nå får vi en egen byggevaresentral hvor vi kan hente ut og bruke gjenbruksmaterialer ved reparasjoner samt levere tilbake overskuddsmateriale etter utbedring av skade. Hos Sirken tester vi ut bruk av ombruksvarer som allerede har vært i bruk, forteller Nilssen.
Et viktig tiltak for reduserte klimagassutslipp
Til nå har ombruk av byggevarer hatt tre barrierer ved seg, blant dem tilgjengelighet og pris. Nilssen tror samarbeidene vil bidra til å løse disse.
– Forutsigbarhet er helt essensielt i en planleggingsprosess. Da er Maxbo enklere å forholde seg til enn Finn.no. Gjennom samarbeidet med SRAS får vi en slags «Fretex møter Maxbo». I tillegg har ombruksmaterialer ofte vært dyrere å bruke sammenliknet med nye materialer. Med en strukturert markedsplass for gjenbruksvarer er det grunn til å tro at dette vil snu.
Bygg- og anleggsnæringen produserer årlig to millioner tonn avfall til deponi og står for 16 prosent av det totale klimagassutslippet til Norge.
– Det er helt opplagt at vi er nødt til å gjenbruke fremfor å kaste, og at dette er et viktig tiltak i målet om reduserte utslipp, avslutter Nilssen.
Sist oppdatert: