Dårlige unnskyldninger for å droppe refleksen
Det finnes mange unnskyldninger for å droppe refleks, men ingen er særlig gode. Her er noen eksempler, samlet av Trygg Trafikk.
Hele syv av ti nordmenn svarer at de alltid eller ofte bruker refleks, kommer det frem i en undersøkelse utført av Trygg Trafikk. I virkeligheten er det verre: Kun fire av ti bruker faktisk refleks, viser fysiske tellinger organisasjonen har gjort.
Mange har nok skuffer og skap fulle av reflekser, og folk vet nok at de bør brukes. Likevel glipper det. Av de som ikke bruker refleks sier hele to av tre at de rett og slett glemmer den. Én av tre svarer at de ikke tar på seg refleks fordi de har dårlig tid, ifølge Trygg Trafikk.
– Unnskyldninger gjør oss ikke synlige i mørket. Hvis du velger å ikke bruke refleks, velger du også å være usynlig i trafikken – og du risikerer å bli påkjørt. Så enkelt er det, sier kommunikasjonsrådgiver Ann-Helen Hansen i Trygg Trafikk. Hun trekker frem et knippe vanlige, men dårlige unnskyldninger for å ikke bruke refleks.
Ti dårlige unnskyldninger
Unnskyldning 1:
Fort gjort, det. Hva med å legge refleksen inn på den mentale huskelappen sammen med nøkler, mobil og lommebok?
– Et godt råd er gjøre det til en vane å sette refleks på alle ytterjakkene når du uansett pakker bort sommerklær fra gangen for å erstatte dem med vinterklær, sier Hansen.
I tillegg kan du gjøre det enklere for deg selv ved å ha en samling slapwraps (bøyelige refleksbånd for arm og ben) liggende lett tilgjengelig ved utgangsdøren.
Unnskyldning 2:
Et godt råd er å hente refleksene frem fra skuffer og kurver før høstmørket for alvor senker seg. Igjen: Sett av tid til å feste reflekser på ytterjakker, og ha en samling slapwraps lett tilgjengelig i yttergangen.
Unnskyldning 3:
Refleks kan kjøpes i nettbutikker, på apotek, i bokhandlere, barneutstyrsforretninger, sportsbutikker og en rekke andre steder. Mange bedrifter gir dessuten bort reflekser, for eksempel i forbindelse med skolestart og den årlige refleksdagen.
Unnskyldning 4:
Du trenger ikke snor. Det finnes mange typer reflekser: Magnetreflekser og reflekser som kan strykes på klærne, slapwraps og refleksbånd som festes rundt armer og ben. I tillegg: refleksvester og klistrereflekser i alle former og farger til jakker, vesker og alt annet utstyr.
– Foretrekker du å ha refleksen i lommen, finnes det myke varianter som ikke klirrer og som festes med kulelenke, forteller Hansen.
Unnskyldning 5:
Kjører du bil, vet du at uhell kan skje når som helst, også på korte turer. Slik er det også når du beveger deg til fots.
Unnskyldning 6:
Men du går også til og fra bilen, ut og inn av kjøpesenteret eller andre steder der du gjerne vil bli sett av andre stressa bilister.
Unnskyldning 7:
Du trenger likevel refleks. Du er nemlig bare synlig like under gatelykta, og selv da er du ikke veldig synlig.
– Legg merke til hvor mange «grå skygger» du ser neste gang du kjører bil i byen, sier Hansen.
Unnskyldning 8:
Et øyeblikks oppmerksomhet på mobilen, butikkvinduet eller reklameplakaten langs veien er nok til at du ikke rekker å flytte deg. Dessuten vet du ikke hva sjåføren ser, eller om han/hun er uoppmerksom på verst tenkelig tidspunkt.
Unnskyldning 9:
Det er kjempefint, barn er mye flinkere til å bruke refleks enn oss voksne. Men har du tenkt på at barn som regel er mindre ute og går langs veien i mørket enn oss voksne?
– Husk også at du er et forbilde. Hvis ikke du bruker refleks eller annet sikkerhetsutstyr, vil barna også raskt legge det bort, understreker Hansen.
Unnskyldning 10:
Fortsett med det. Men risikoen for å bli påkjørt er faktisk mye større når du er på vei til kinoen eller kafeen i den mørke vinterjakka enn på steder hvor de fleste jogger.
KNA: – Billig livsforsikring
De fleste av oss er både sjåfører og fotgjengere. Noen jogger langs veien, andre går tur med hunden eller triller barnevogn – mens atter andre sykler, også om vinteren.
– Høst og vinter blir veiene mørkere, glattere, smalere – og farligere. Og i mørk bukse og vinterjakke er du så godt som usynlig hvis du ikke bruker refleks. Det gjelder spesielt i regnvær og/eller tåke, sier tidligere racerfører og generalsekretær Børre Skiaker i Kongelig Norsk Automobilklub (KNA).
– Som bilist gjør man det man kan for å unngå å kjøre på fotgjengere. Det forutsetter at man kan se dem. Det viser seg at myke trafikanter som blir skadet eller drept i trafikken kun unntaksvis brukte refleks, påpeker Skiaker.
– Refleks må være den billigste livsforsikringen som finnes, legger han til.
Farlige bygater
Skiaker opplyser at en opplyst refleks er synlig på 140–400 meters avstand. Er du mørklagt, vil bilføreren oppdage deg først på 25–30 meters avstand. Det kan være for sent. I en slik situasjon har føreren 1–2 nemlig bare sekunder på seg til å reagere. Bruker du refleks, øker tiden bilisten har til rådighet til nærmere 10 sekunder.
Han minner også om at refleks ikke bare hører landeveien til.
– Det finnes mange mørke gater i byene også. Der er trafikkbildet dessuten mindre oversiktlig, og som bilfører må man hele tiden vurdere mange potensielle farer. Det er også lett å bli blendet av lysene fra motgående trafikk, både i byen og på landeveien, fremhever generalsekretæren.
Sjekk refleksen
Refleks mottar mest lys fra billyktene dersom den er plassert i området mellom kneet og albuen og beveger seg når du løper eller går. Bruker du to reflekser, er du synlig fra begge sider når du krysser veien.
– Refleks er ferskvare. Riper og skraper svekker evnen til å reflektere lys, så det er lurt å erstatte reflekser du har brukt en stund. Refleksvesten blir dårligere ved vask, så den bør også byttes etter en tid, sier Skiaker.
Han forteller at du kan sjekke refleksens tilstand ved å rette en lommelykt mot den i et mørkt rom. I tillegg kan du forsikre deg om at refleksen er godkjent. Det gjelder nemlig ikke alle reflekser på markedet.
– En godkjent refleks skal være merket CE EN 13356, informerer Skiaker.
Krav til lys og refleks på sykkel:
- Sykkelen skal ha rød refleks bak
- På begge sidene av pedalene skal det være hvit eller gul refleks. Dersom sykkelen har klikkpedaler uten plass til refleks, skal det dette være montert på pedalarmene.
- Refleksene skal være av godkjent type.
- Ved sykling i mørke eller skumring skal det være en lykt med gult eller hvitt lys foran på sykkelen. Bak skal sykkelen ha lykt med rødt eller rødt blinkende lys. Dette gjelder ved sykling på «alminnelig beferdet» vei eller område. Dette omfatter fortau, gang- og sykkelveier. Lyktene skal være festet på sykkelen.
- Sykkellyktene skal kunne ses tydelig på 300 meters avstand. En lykt med blinkende lys skal blinke minst 120 ganger per minutt. Lykten foran skal gi tilstrekkelig lys uten å virke blendende.