Vil at flere bønder skal få smaken på honning
John-Anders Strande begynte med fire bikuber. Nå sikter han mot 30 og mener flere gårdbrukere burde satse på birøkt som tilleggsnæring.
Ved Randsfjorden i Innlandet fylke ligger Strande gård. Her, omgitt av 100 mål dyrket mark og 3000 mål skog, driver John-Anders Strande med skogbruk og juletreproduksjon. Nå har den driftige bonden også fått smaken på honning.
– Birøkt passer godt inn i driftsopplegget vårt. Rundt juletrærne er det et fint gressdekke. Når vi ikke slår gresset kort, vokser det opp løvetann og hvitkløver. Da har biene trekkplanter gjennom hele sesongen. Enga blir et deilig matfat, forteller den ferske birøkteren.
Flere birøktere, færre bier
Mange bønder har egnede omgivelser på gården, fremhever Norges Birøkterlag. Og de siste årene har antallet birøktere økt. Likevel er det færre «husdyr» i næringen. Det er med andre ord flere birøktere som har et mindre antall kuber. Færre velger bier som hoved- eller binæring.
– I dag er det omkring 4 000 birøktere i Norge. Av disse er det rundt 100 som har 100 kuber eller flere, opplyser Camilla Sundby i Norges Birøkterlag. Samtidig skjer det en forgubbing i næringen, hvor gjennomsnittsalderen er nesten 60 år. Sånn sett gir det mening å snakke om birøkterdøden i tillegg til den mer omtalte bidøden.
John-Anders Strande mener flere bønder burde vurdere å begynne med birøkt som tilleggsnæring. Han peker på at mange gårdsbruk har nok areal og ligger i omgivelser som biene kan trives i. Selv begynte han med fire bikuber. Nå har han ni, og målet er 30 kuber.
– I 2022 regner jeg med å få 30–35 kilo honning per kube. Noen velger å foredle og selge honningen selv, men vi skal slynge den og levere råhonning på 20 kilos spann til Honningcentralen.
Bonden forteller at honningproduksjonen på Strande gård ikke er spesielt tidkrevende, men at det er viktig å gjøre de riktige tingene til rett tid. Han kan for eksempel ikke reise bort i fire uker om sommeren.
Våkner når selja blomstrer
På Østlandet begynner sesongen i april måned. Når selja begynner å blomstre, våkner biene til liv. Villbringebær er den viktigste trekkplanten for bier på østsiden av langfjella.
– Biene trenger masse protein for å lage yngel. Da må de ut på pollenjakt, og i løpet av mai og juni bygger de seg opp. Fra juni og gjennom sommeren produserer de overskudd av honning. Når vi høster honningen, gir vi biene sukkerlake tilbake. Det er de godt fornøyde med, sier birøkteren med et smil.
Sin egen metode
Strande forteller at det florerer med ulike teknikker, utstyr og så videre blant birøkterne. Det gjelder å finne sin egen metode, en som passer til gårdsdriften og omgivelsene.
– Du kan velge å følge strømmen og gjøre «som alle andre». Eller du kan gå i dybden ved å søke informasjon på nettet og i bøker – og så finne din egen vei. Det er dette som gjør birøkt så spennende, konstaterer Strande.
Han gikk på kurs og ble sertifisert birøkter gjennom sitt lokale birøkterlag. På kurset fikk Strande følge en birøkter gjennom et år. Etter en innledende teoridel, gikk de grundig gjennom hele operasjonen sammen.
– Jeg vil absolutt anbefale alle å ta dette kurset. Det var veldig nyttig og lærerikt, forteller bonden.
Det klinger godt i Camilla Sundbys ører.
– Bier er husdyr. Helsearbeidet i birøkten er veldig viktig, og KSL Matmerk stiller krav som må følges hvis du skal levere honning til oppkjøpere. Vi anbefaler at alle går på kurs for å lære om alt fra fremgangsmåten til regelverket og sykdommer, sier hun.
Hvis du skal selge eller flytte bier, må bigården være sertifisert. Birøktere som har fullført sertifiseringskurs i regi av Norges Birøkterlag kan gjøre dette selv. Ellers kan Mattilsynet utføre sertifiseringen mot et gebyr.
Honning som medisin
– Etter at jeg fikk bikuber har jeg blitt mye mer bevisst på blomster og vekster. Og premien er jo masse god selvprodusert honning – som ikke bare smaker godt, men som også kan brukes på andre måter, sier John-Anders Strande.
Han legger til at vikingene brukte mye honning, blant annet i behandling av sår. Honning inneholder bakteriedrepende stoff og er svakt antiseptisk.
Honningens mange medisinske egenskaper bekreftes av daglig leder Anniken Bjørnå i Honningcentralen.
– Vi ønsker mer forskning på norsk honning, slik at vi for eksempel kan få dokumentasjon av virkningen på betente sår, sier hun og understreker at honning til medisinsk bruk må kjøpes på apotek. Fersk ubehandlet honning kan være farlig siden den ikke er ikke renset og varmebehandlet. Derfor skal den ikke brukes på sår.
– Videre ser vi et stort potensial i nye bruksområder og markeder for honning, også for spesielle honningtyper, legger Bjørnå til.
Velg riktig forsikring til biene
Bier kan bli syke, eller det kan oppstå andre situasjoner som påvirker produksjonen negativt. Birøkterlaget og Gjensidige har gått sammen om Bisamfunn, en forsikring for birøkt og honningproduksjon. Forsikringen kommer i tre utgaver: honningproduksjon, pollenproduksjon og dronningproduksjon.
– Alle variantene omfatter bisamfunnet og det de produserer. I tillegg dekker vi driftstapet etter en skade eller et pålegg fra Mattilsynet. Forsikringen tar hensyn til om produksjonen foregår på gården eller på et annet sted, opplyser produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige.
Han forteller at forsikringen i utgangspunktet er enkel, og at dekningen kan tilpasses etter behov.
– Vi anbefaler Pluss-forsikringen, som både dekker ulykke og sykdom. Men det er fullt mulig å velge enten ulykke eller sykdom. Og hvis kubene flyttes i løpet av sesongen, kan du forsikre transporten spesielt. I tillegg kan du forsikre produksjonen mot klimaskade, sier Jæger.
Følg sikkerhetsforskriftene for birøkt
Enkelte skader dekkes ikke av forsikringen fordi risikoen er for stor eller betegnes som en produksjonsrisiko. Videre forutsettes det at du følger sikkerhetsforskriftene. Disse omfatter retningslinjene i KSL Matmerk, forsvarlig sikring mot rovdyr, skilting og gyldig avtale med grunneier. Honning på lager og utstyr og bygninger som brukes i produksjonen, må forsikres for seg.
– Videre oppfordrer vi folk til å varsle oss hvis de gjør endringer i produksjonen. Det er viktig at forsikringen blir tilpasset til det nye nivået, slik at man ikke betaler for mye eller risikerer å være underforsikret, sier Jæger.