Dette skjer med pensjonen din når du dør

Dette skjer med pensjonen din når du dør

Har du pensjon «til gode» når du dør, kan pengene enten gå til det store fellesskapet eller dine etterlatte. Uavhengig pensjonsekspert Alexandra Plahte forklarer reglene.

Etter yrkeskarrieren er det tid for å nyte sitt otium. En gjennomsnittsnordmann vil ha om lag 14 år som pensjonist etter fylte 67 år, mens Kari Nordmann kan se frem imot en 17 år lang pensjonisttilværelse.

Pensjon fra tre kilder

Pensjonsekspert Alexandra Plahte
Alexandra Plahte Foto: Einar Aslaksen

Det er imidlertid mange som faller fra før eller kort tid etter oppnådd pensjonsalder. Hva skjer med pensjonsrettighetene dine hvis du skulle dø tidlig? Går de tilbake til fellesskapet eller til dine etterlatte?

Uavhengig pensjonsekspert Alexandra Plahte i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning AS minner om at pensjon kommer fra tre kilder:

  1. Folketrygden
  2. Pensjon gjennom arbeidsforhold (såkalt tjenestepensjon)
  3. Eventuell privat sparing

Når det gjelder punkt 1, folketrygden, kan ektefellen/samboeren din ha krav på gjenlevendepensjon (ofte omtalt som etterlattepensjon).

– Dette kan faktisk også gjelde for tidligere ektefeller, opplyser Plahte.

Pensjonsekspert Alexandra Plahte
Alexandra Plahte Foto: Einar Aslaksen

Slik påvirker sivilstatusen retten til gjenlevendepensjon i folketrygden:

  • Dere var gift: Felles barn? Hvis ikke, var dere gift i minst fem år – eller har ektefellen din omsorg for barna dine? I så fall kan også hun/han være berettiget til etterlattepensjon.
     
  • Dere var samboere: Hvis dere hadde felles barn, er dere likestilt som ektefeller. Samboeren din kan altså være berettiget til etterlattepensjon. Hen kan også ha rett til etterlattepensjon hvis du hadde barn som hun/han har omsorg for.
     
  • Dere var skilt: Hvis eksen ikke er gift på nytt, kan hun eller han være berettiget til etterlattepensjon. Det er en forutsetning at du gikk bort innen fem år etter skilsmissen. I tillegg er det et krav at dere var gift i 25 år, eventuelt 15 år dersom dere hadde felles barn.

Viktige regelendringer i vente

Endringene vil gjelde tidligst fra 1. januar 2023.

De som er født i 1969 eller tidligere og allerede har fått innvilget gjenlevendepensjon før 1. januar 2023, kan beholde denne til fylte 67 år. Det samme gjelder personer som mottar overgangsstønad til gjenlevende.

Tidsbegrenset omstillingsstønad

I stedet for en løpende pensjonsytelse skal det innføres en tidsbegrenset omstillingsstønad der det stilles krav om aktivitet i form av arbeid, arbeidssøking eller utdanning.

  • Omstillingsstønad skal normalt vare i 3 år. Stønaden kan på visse vilkår forlenges med 2 år. Typisk vil dette gjelde dersom man trenger tiltak eller utdanning for å klare seg selv økonomisk. 
  • De som er født i 1962 eller tidligere, kan få stønaden til fylte 67 år. 
  • For å ha rett til stønaden, kreves at man er i arbeid eller annen aktivitet slik at man etter hvert skal kunne forsørge seg selv. 
  • Omstillingsstønaden skal utgjøre 2,25 ganger grunnbeløpet per år, avhengig av avdødes trygdetid. Med dagens grunnbeløp på 111 477 kroner utgjør med andre ord full stønad kr. 239 398. Stønadens størrelse er ikke avhengig av inntekten avdøde hadde.
  • Stønaden reduseres dersom egen inntekt overstiger 0,5 ganger grunnbeløpet.

Reglene for tjenestepensjon i offentlig sektor

  • Dere var gift: – I offentlig sektor er ektefellepensjon inkludert i alle tjenestepensjonsordningene. Din gjenlevende ektefelle vil som hovedregel være berettiget til ektefellepensjon.

    Beregning av etterlattepensjonen er avhengig av når du ble medlem av pensjonsordningen, den gjenlevendes alder og når du døde med mer. Hoveddekningen er for de fleste en ektefellepensjon på 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde.
     
  • Dere var samboere: Gjenlevende har ikke rett til etterlattepensjon, selv om dere har felles barn.
     
  • Dere var skilt: Eksen din kan være berettiget til ektefellepensjon. Vilkår: Dere var gift i minst ti år. I tillegg må hen ha vært minst 45 år ved skilsmissen.

Reglene for tjenestepensjon i privat sektor

Arbeidsgivere i privat sektor er kun pålagt å ha alderspensjonsordning for de ansatte. Derfor er det mange arbeidstakere som ikke har etterlattepensjon i tjenestepensjonsordningen.

Mange arbeidsgivere i privat sektor har valgt å heller ha forsikringsdekninger som kommer til utbetaling som et engangsbeløp ved død fremfor løpende pensjon i form av etterlattepensjon.

Hvis du imidlertid er omfattet av en tjenestepensjonsordning som inkluderer etterlattepensjon, og, eller har opparbeidet etterlattepensjon fra tidligere arbeidsforhold (fripolise med etterlattepensjon) gjelder følgende;

  • Dere var gift: I så fall vil ektefellen din i utgangspunktet være berettiget til etterlattepensjon. Nivået på etterlattepensjonen avhenger av hvilken dekning arbeidsgiver har valgt.
     
  • Dere var samboere: Arbeidsgiver kan etablere etterlattepensjonsordning som også omfatter samboere. I så fall har hen rett til pensjon uavhengig av om dere hadde felles barn.
     
  • Dere var skilt: Hvis tjenestepensjonsordningen du har hatt inkluderte etterlattepensjonsdekning, kan eksen ha rett til ektefellepensjon. Vilkår: Dere var gift i minst ti år. I tillegg må hen ha vært minst 45 år ved skilsmissen.

Arv fra innskuddspensjon

I privat sektor sparer mange arbeidsgivere til pensjon for de ansatte gjennom innskuddspensjon. I denne ordningen arver gjenlevende barn og/eller livspartner den eventuelle restkapitalen.

Andre spareformer

Det finnes mange måter å spare til alderdommen på. Ved død vil normalt verdiene tilfalle dine etterlatte, enten pengene står i banken, er investert i fond eller i en ordning for pensjonssparing, som for eksempel IPS (Individuell pensjonsspareavtale).

– De forskjellige spareformer kan imidlertid ha ulike regler med hensyn til hvordan pengene blir utbetalt og hvilke arvinger som står først i køen, presiserer Plahte, og fortsetter:

– Hvis du for eksempel har spart i IPS, er utgangspunktet at restkapitalen blir utbetalt som en barnepensjon til eventuelle barn under 21 år.

Hvis du ikke har barn – eller hvis kapitalen er større en kravet til en årlig barnepensjon på 1 G (for tiden 111 477 kroner), vil det bli betalt ut til ektefelle, samboer eller registrert partner som pensjon over en tiårsperiode.

– Det er imidlertid viktig å være klar over at det også finnes spareordninger der det ikke er noe arv til de etterlatte. Et godt råd er med andre ord å be leverandørene av spareordningene om informasjon om arvereglene og hvordan midlene kommer til utbetaling: som en løpende etterlattepensjon eller som en engangssum, opplyser pensjonseksperten.

Sist oppdatert: