Bildet viser en avfallsstasjon

– Myndighetene må gjøre mer for å begrense plastforsøplinga

Fra og med 3. juli blir det forbudt med engangsartikler av plast. Eksperter mener likevel at myndighetene må gjøre mer om vi skal bekjempe plastforsøpling av naturen.

Fagrådgiver i Naturvernforbundet, Joakim Gulliksen.
Joakim Gulliksen

Hvert år havner åtte til tolv millioner tonn plast i havet, som ifølge Miljødirektoratet truer livsgrunnlaget vårt. Fagrådgiver i Naturvernforbundet, Joakim Gulliksen, forklarer at selv om mange forbrukere er flinke til å kutte i eget forbruk og rydde i naturen, er det kun myndighetene som kan lage rammene som skal til for å løse problemene vi står ovenfor. 

– Forbudet mot engangsartikler som plastbestikk, -tallerkener og -sugerør er et skritt i riktig retning. Likevel er vi skuffet over at regjeringen ikke går lenger enn det som er pålagt gjennom EØS-avtalen. Skal vi løse utfordringene vi står overfor, må vi først og fremst få på plass et regelverk som faser ut all den plasten som bare brukes én gang, sier han.

Fagrådgiver i Naturvernforbundet, Joakim Gulliksen.
Joakim Gulliksen

Plast må brukes igjen, og igjen

I tillegg til å unngå unødig plastbruk, mener fagrådgiveren det er viktig at den plasten som brukes sorteres og gjenbrukes.  

– Hvis produsenter pålegges ansvar gjennom å dekke kostnader til innsamling og gjenvinning av egne produkter, vil det motivere mange til å produsere produkter som varer lenger og kan brukes om igjen, sier Gulliksen, og legger til: 

– Pantesystemet er et veldig godt eksempel. Produsentene tar ansvar for emballasjen også etter at produktet er solgt. I tillegg finnes det gode eksempler fra bygg- og anleggsbransjen hvor man har kuttet flere tonn med plast ved å gå over til emballasje som kan brukes på nytt, og enkelte selskaper har begynt med gjenbruk av blant annet transportemballasje.  

Ifølge NTI, som leverer digitale teknologi- og informasjonstjenester til byggebransjen, har de ti største offentlige byggherrene også gått inn for å kreve avfallsfrie byggeplasser fra 2020. 

– Det er en omfattende endring for en næring som tidligere har stått for en tredjedel av alt avfall i Norge, sier Gulliksen.

Myndighetene må gå foran

Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge. Kari-Lill Ljøstad. Foto: Beathe Schieldrop GPN.
Kari-Lill Ljøstad. Foto: Beathe Schieldrop GPN

Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge, organisasjonen som drifter gjenvinning og returordninger av en rekke avfallsprodukter i Norge, forteller at plast er et fantastisk materiale med gode egenskaper som beskytter varene godt og hindrer matsvinn, men er enig i at det må bli mer bevissthet rundt bruken. 

– Det er viktig med insentiver som gjør at flere velger å kjøpe resirkulerte plastmaterialer. Myndighetene bør selv bør selv gå foran med et godt eksempel og etterspørre resirkulerte materialer i store offentlige innkjøp. I tillegg bør de tilrettelegge for etablering av nasjonale sorterings- og gjenvinningsanlegg, sier Ljøstad. 

Gulliksen mener det også må forskes mer på alternative materialer. 

– Flere leverandører vil gjerne kutte ut plast, men finner ikke gode alternativer, sier han.

Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge. Kari-Lill Ljøstad. Foto: Beathe Schieldrop GPN.
Kari-Lill Ljøstad. Foto: Beathe Schieldrop GPN

52 000 tonn plastemballasje på avveie

Selv om myndighetene må legge føringer, mener Ljøstad at også forbrukere kan bli flinkere til å gjenvinne plast.   

– Vi ser at det er langt mer plastemballasje som havner i restavfallet enn som sorteres riktig. I 2020 ble 52 000 tonn plastemballasje kastet rett i restavfall og dermed sent rett til forbrenning. Da får over halvparten av plasten ikke mulighet til å gå inn i det sirkulære kretsløpet, forklarer Ljøstad. 

Hun forteller videre at 67,9 prosent av søpla som havner i plastavfall går videre til gjenvinning. Resten er annet søppel eller plast som ikke lar seg gjenvinne. 

– Vi finner en del produkter som bleier eller gamle joggesko i plastsorteringen. I tillegg kan det være produkter som inneholder ulike typer plast med forskjellig smeltepunkt, og derfor ikke kan gjenvinnes, sier Ljøstad.

Tørk bort rester

Hun opplyser også om at plastavfall må være uten matrester for at det skal kunne få et nytt liv. 

– Litt fukt og fett går helt fint, og du trenger ikke vaske emballasjen med såpe og varmtvann, men halvfulle ketchupflasker blir ikke resirkulert. Som forbruker er det derfor lurt å tørke bort eventuelle rester med litt papir eller skylle lett over før du kaster det, sier Ljøstad, og avslutter:

– Det viktigste å gjøre for å forhindre at avfall havner i naturen er uansett å kaste det, helst riktig sortert, men i alle fall i en søppeldunk. Vi heier på alle som tar med seg en ekstra søppelpose når de er på tur og tar et ekstra ansvar for andre for å redusere forsøpling.  

Les mer om bærekraft i Gjensidige

Sist oppdatert: