Spedbarn fotograferes av mor

Advarer foreldre mot å dele barnebilder

Uten at du vet det, kan blinkskuddet du legger ut føre til at identiteten til barnet ditt blir misbrukt.

Kristin Oudmayer i Unicef Norge
Kristin Oudmayer

Hvis du er som foreldre flest, vil du ha delt 1165 bilder av barnet eller barna dine innen de har fylt 12 år, ifølge Unicef. En undersøkelse som FN-organisasjonen står bak, viser at 75 prosent av norske mødre og fedre deler bilder og video av sine håpefulle i sosiale medier. Begrepet «sharenting» er satt sammen av ordene «sharing» og «parenting».

– Man tenker gjerne at det er harmløst å vise frem blinkskudd fra hverdag og fest. Og det er hyggelig å få tilbakemeldinger og «likes». Samtidig risikerer foreldre at bilder og opplysninger om barna deres kan komme på avveier og bli misbrukt, sier Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft i Unicef Norge.

Oudmayer mener mange foreldre mangler kunnskap om mulige konsekvenser som identitetstyveri, mobbing, seksuell og økonomisk utnytting samt forsikringsvurderinger til barnets ugunst.

– Jo mer informasjon som er tilgjengelig gjennom bilder og tilhørende opplysninger, dess større er faren for at det kan utnyttes av enkeltpersoner, nettverk og foretak, sier Oudmayer.

Kristin Oudmayer i Unicef Norge
Kristin Oudmayer

Foreldre mister kontrollen i sosiale medier

Tina Jerstad i Tenerity
Tina Jerstad

Unicefs kampanje «Stop Sharenting» oppfordrer foreldre til å være bevisst på mulige konsekvenser av å dele barnebilder på nettet. Budskapet støttes av Tenerity, et selskap som er eksperter på å avdekke og bekjempe ID-kriminalitet.

– Se for deg at en fremmed stiller seg opp foran barnet ditt på stranden og tar et bilde. Du ville trolig opplevd dette som ubehagelig og bedt personen om å slette filen. Saken er imidlertid den at du neppe har veldig god kontroll over bilder du tar selv. Bilder som deler på åpne profiler i sosiale medier er tilgjengelige for hvem som helst, sier Tina Jerstad i Tenerity.

Hun viser til nrk.no sin avsløring av åpenlyst kjøp og salg av overgrep mot barn på Instagram, hvor en rekke profiler misbrukte elementer fra helt vanlige familiebilder.

– Slikt misbruk er vanskelig å stoppe fordi aktørene bak falske profiler kan opptre anonymt, sier Jerstad.

Tina Jerstad i Tenerity
Tina Jerstad

Barn har rett til privatliv

Barn som får brettet ut livet sitt på nettet før de er gamle nok til å logge seg på selv, mister retten til privatliv, påpeker Oudmayer og Jerstad.

– Hvis man blir fratatt muligheten til å forme sin egen digitale identitet, er det en krenkelse av barnets rett til privatliv og medvirkning i eget liv, sier Unicef-direktør Oudmayer.

Jerstad fremhever at unge og sårbare personer kan oppleve det som invaderende når foreldrene kringkaster stort og smått.

– Selv om vi mener å kjenne barna våre, er det ikke gitt at vi voksne skjønner hvor barna setter grensen mellom det som er greit og det som er ugreit, sier hun.

Aldri nakenbilder på nettet

Guro Skåltveit i Datatilsynet
Guro Skåltveit

Fra tidlig alder skal man legge vekt på barnets meninger. Jo eldre de er, dess mer skal meningene deres telle, opplyser Guro Skåltveit i Datatilsynet.

– Det gjelder også i forbindelse med bilder og hvordan de blir brukt. Hvis en 13-åring sier nei til at foreldrene deler et bilde av ham eller henne på nett, må det selvsagt respekteres, sier hun og viser til at barns rett til privatliv og integritet er nedfelt i FNs barnekonvernsjon.

Datatilsynets oppfordring er at når du ønsker å fotografere et barn, skal du spørre om lov uansett alder. Et nei skal alltid respekteres.

– Slik ivaretar du barnets integritet. I tillegg fremstår du som en god rollemodell som lærer ungene at man alltid skal spørre før man deler bilder. Ha i mente at barna blir voksne en dag, og at det kan være vanskelig å slette et bilde når det først ligger ute. Er du i tvil, lar du være å publisere, sier Skåltveit.

– Det er ikke alltid så lett å få et tydelig svar, utdyper Kristin Oudmayer. – Barn kjenner dessuten ikke alltid til de potensielle konsekvensene av et «ja» til deling. Da er det foreldrenes ansvar å sette grenser, sier hun og fortsetter:

– Det kan oppstå situasjoner der det ikke er nødvendig å spørre barnet – rett og slett fordi du selv forstår at det aktuelle bildet ikke egner seg for publisering.

– Bilder av svært lettkledde eller nakne barn hører uansett ikke hjemme på Internett. Så enkelt er det, slår Guro Skåltveit fast.

Guro Skåltveit i Datatilsynet
Guro Skåltveit

Slik beskytter du barnets digitale identitet

  • Be venner eller annen familie som deler bilder av dine barn, om ikke å tagge seg selv i bildene. På den måten unngår du at bilder av dine barn dukker opp i feeden til andre.  
  • Dersom du legger ut bilder av barn utenfor skoler eller barnehager, unngå å få med synlige skilt som kan gjøre det lettere for ukjente å finne barnets identitet.  
  • Vær varsom med å dele bilder som viser informasjon som navn, alder, fødselsdato, hjemmeadresse, navn på barnehager og skoler.  
  • Vær varsom med å dele bilder som gir informasjon om barnets sykdomshistorikk.  
  • Vær varsom med å dele bilder som kan misbrukes på en seksualiserende måte. Ikke del nakenbilder.
  • Del aldri bilder av andres barn uten å spørre foreldrene deres (og helst barna selv) først.
  • Sørg for å ha profil i privat modus på dine kontoer i sosiale medier. På Facebook kan du begrense innsynet i albumene dine ved å lage venneliste.
  • Bilder i lukkede profiler kan også havne på avveie. Opprett totrinnsbekreftelse ved pålogging på Facebook, Instagram osv. Det kan hindre fremmede i å få urettmessig tilgang til private bilder.

Kilde: Unicef, Tenerity, Datatilsynet

Sist oppdatert: