Advarer mot brannfeller i arbeidsmaskiner
– Det virker som om noen bønder nærmest forventer at arbeidsmaskiner bare skal virke av seg selv til evig tid.
Hjertesukket kommer fra Helge Malum, teknisk sjef i Felleskjøpet. Han mener rapportene fra selskapets serviceteknikere bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på alle som er opptatt av brannsikkerhet.
– Det er opplest og vedtatt at traktorer og biler trenger tilsyn og vedlikehold. Samtidig virker det som om noen bønder forventer at arbeidsmaskinene på gården bare skal virke av seg selv til evig tid, sier han.
Ifølge Malum er det vanlig å se tørt gress, fôrrester og støv i forbindelse med elektriske koblinger og komponenter. Det dreier seg ofte om strøm- og styringsskap hvor det har samlet seg «mat» for gnisten som alltid oppstår når strømmen kobles på.
– Problemet med strøm- og styringsskap er ofte at de ikke er tette. Det kan skyldes defekte tettenipler eller at luker er borte eller åpne. Da kan støv og planterester komme inn i skapene og legge seg rundt kontaktorer og koblinger, forklarer Felleskjøpets tekniske sjef.
Mange brannfeller på gården
Støvsamling i ventilasjonsanlegget utgjør også en risiko. Over tid kan det samles mye støv i kanalene og rundt viftemotorene, påpeker Malum.
– På steder med fukt, spesielt i gjennomføringer mellom inne- og utemiljø, vil dette virke som et lim på støvet. Når støvansamlingene så tørker, kan de antenne hvis selve vifta går varm, forklarer han.
Gummikabler tilknyttet maskiner i bevegelse, som for eksempel silotaljer, har også et skadepotensial. Hvis mantlingen er borte eller morken, er det fare for kortslutning.
– I tillegg er blinkende lysrør en utfordring. De trekker fem ganger mer strøm enn når de fungerer som de skal, og da kan det fort oppstå varmgang, sier Malum.
Brannfarlig cocktail
Styreleder Pål Arne Oulie i Landbrukets brannvernkomité legger til at mange maskiner som er i bruk på jordet eller i fjøset, ikke minst på fôrlinja, har reimer, bånd, kulelagre og andre deler som ved friksjon kan føre til varmgang.
– Legg til olje, fett, tørt støv og gress, så blir resultatet en brannfarlig cocktail, sier Oulie. Han forteller at samarbeid på tvers er viktig for å redusere antall branner i næringen.
– Gjennom felles innsats har bøndenes organisasjoner, rådgivningstjenester og forsikringsselskap oppnådd gode resultater. I tillegg spiller utstyrsleverandørene en viktig rolle med tanke på utvikling av stadig tryggere produkter. Opp gjennom årene har vi sett noen eksempler på at utstyr har hatt gjennomgående svakheter. Dette har blitt løst gjennom godt samarbeid med leverandørene, sier han.
Viktig med gode rutiner
Til syvende og sist er brannvernet på gården bondens ansvar, understreker Oulie. Han nevner regelmessig renhold, ettersyn og vedlikehold som tre nøkler til god brannsikkerhet.
– I tillegg er det viktig at maskinene blir brukt og oppbevart riktig. For eksempel skal kompaktlasteren ikke parkeres i husdyrrom, men i et annet bygg eller i fôrsentralen. Der skal det være rent, og gulvet skal være av ubrennbart materiale. I tillegg skal kompaktlasteren plasseres så langt unna fjøsdøren som mulig. Døren skal alltid være lukket når det ikke pågår arbeid, sier Oulie.
Gode rutiner er veldig viktig. Uten rutiner er det lett å utsette alt som ikke er akutt der og da, påpeker styrelederen.
– For eksempel er det smart å gå ordentlig over arbeidsmaskinene før sesongen begynner. Når utstyret er i god stand, unngår man ubehagelige overraskelser og driftsstans i den travleste tiden. Dessuten er det billigere å forebygge skader og feil enn å reparere når utstyret går i stykker, sier han.
Dropper serviceavtaler
Helge Malum skriver under på budskapet om å være føre var. Han forteller at Felleskjøpet tilbyr serviceavtaler, men at mange bønder ikke benytter seg av tjenesten.
– En grunn er at de synes kostnaden er for høy. En annen er at det kan være problematisk å ta utstyr som er i jevnlig bruk ut av driften. Men behovet for ettersyn og vedlikehold blir ikke borte. Det fremstår som bakvendt at vi blir tilkalt først når noe ikke virker på en maskin som bonden trenger hver dag hele året, påpeker han.
Oulie understreker at gode rutiner må komme i tillegg til slokkeutstyr og fungerende brannvarslingsanlegg.
– Selv om det ikke er påbudt, anbefaler vi håndslukkerapparat på arbeidsmaskinene. Du får kjøpt egne holdere for slike apparater der du kjøpte maskinen, sier han.
Mer oppmerksomhet på brannfaren i arbeidsmaskiner
Gjensidige har lang tradisjon for å drive skadeforebyggende arbeid i landbruket. Opp gjennom årene har selskapet lagt mest ressurser i tiltak som styrker brannsikkerheten i bygninger. Det er der de fleste brannene oppstår – med de mest alvorlige konsekvensene, opplyser risikorådgiver Erik Gjestvang.
– Heldigvis er brannene som oppstår i arbeidsmaskinene færre og jevnt over mindre alvorlige enn bygningsbranner, som ofte starter i elektrisk anlegg eller utstyr. Samtidig er det flere eksempler på at brann i maskiner har ført til store skader, sier Gjestvang.
Fremover vil Gjensidige vie økt oppmerksomhet til arbeidsmaskinene og brannfaren de representerer, opplyser Gjestvang.
– Det er naturlig at vi i enda større grad løfter dette frem i arbeidet med skadeforebygging og skadeoppgjør, sier Gjestvang. Han legger til at bønder allerede har god tilgang på informasjon, hjelp og råd om HMS.
– For eksempel har nettstedet Tryggere sammen gode praktiske tips om den daglige driften. I Gjensidige har vi laget vår egen HMS-håndbok. I tillegg har organisasjonene i landbruket et omfattende rådgivings- og kurstilbud i HMS-relaterte tema. Det aller viktigste verktøyet er likevel Kvalitetssystem i landbruket (KLS). Her er lovverk, forskrifter og krav samlet og beskrevet på en forståelig måte som gjør det lett å få oversikt, forteller Gjestvang.
Sist oppdatert: