Mann i firmabil

Eier og fører deler på ansvaret for firmabilen

Det er alltid bilens fører som har ansvaret for å kjøre forsvarlig, også i en firmabil. Men når det kommer til bilens tilstand, må også bedriften ha en hånd på rattet.

Tor Hefre
Tor Hefre i Gjensidige

Vegtrafikkloven er ganske tydelig på dette, sier fagsjef Tor Hefre i Gjensidige. – Kort sagt er det førerens ansvar å se til at bilen er i forskriftsmessig stand og blir kjørt på en forsvarlig måte. Det som gjelder når man er på veien som privatperson, gjelder også når man kjører bil i jobben.

I tillegg må du altså passe på at firmabilens bremser, lys, speil, horn og dekk er i henhold til kravene. Motorrommet har også godt av en vask. Hvis du kjører på dårlige dekk eller har for dårlig sikt på grunn av is på ruten, er ansvaret ditt hvis uhellet er ute.

Tor Hefre
Tor Hefre i Gjensidige

Føreren må betale ved grov uaktsomhet

Ansvarsforsikringen dekker uansett skader på uskyldig tredjepart. Men hvis uhellet har sammenheng med bilens stand, kan bedriften som eier bilen risikere å motta regresskrav fra forsikringsselskapet. Hvis det slås fast at føreren var grovt uaktsom, vil i stedet regresskravet rettes mot ham eller henne, ifølge Hefre.

– Det samme gjelder hvis det er bedriftens bil som får skader. Skyldes det grov uaktsomhet av sjåføren, så er det sjåføren som vil motta regresskravet. Bedriften vil motta full erstatning i henhold til forsikringsvilkårene, opplyser han.

Eier har også plikter

Samtidig har regelverket et forbehold du må vite om som leder: Loven sier at eieren må ta kjøretøyet ut av bruk hvis det ikke er i forsvarlig stand. En eventuell erstatning vil kunne bli redusert hvis bedriften kan klandres for mangler ved kjøretøyet. Hefre utdyper:

– Den ansatte må gis mulighet til å holde kjøretøyet i orden. I et tenkt tilfelle, hvor en eier krever at en ansatt drar på oppdrag til tross for at kjøreforholdene tilsier hjulskift, kan det føre til redusert erstatning og/eller regresskrav mot firmaet, sier han.

Hefre legger til at det kan slå tilbake på firmaet hvis en ansatt kan vise til at hun eller han ikke ble gitt muligheten til å gjennomføre nødvendig vedlikehold – eller har blitt «presset» ut på veien i en bil som ikke var i forskriftsmessig stand.

– I tillegg kan bedriften komme i ansvar hvis den bevisst unnlater å se til at bilen er i forskriftsmessig stand eller ikke opplyser bilens fører om mangler, sier han.

«Den ansatte må gis mulighet til å holde kjøretøyet i orden»
Tor Hefre

Forskjell på firmabil og firmabil

Jan Fleinsjø
Jan Fleinsjø i Gjensidige

Hefres kollega i Gjensidige, Jan Fleinsjø, påpeker at det finnes ulike typer firmabiler.

– Det er forskjell på en budbil og firmabilen til en selger. Sistnevnte har i realiteten et bruksmønster på linje med en privatbil, mens førstnevnte er en bil den ansatte overtar når arbeidsdagen begynner. Da må det kunne forventes at kjøretøyet er i forsvarlig stand, sier han.

Fleinsjø peker på at en virksomhet bør ha rutiner for sjåfører som oppdager mangler ved arbeidsbilen. I hvor stor grad slike rutiner er innarbeidet, varierer fra bedrift til bedrift, tror han.

Jan Fleinsjø
Jan Fleinsjø i Gjensidige

Ulik praksis i bedriftene

Frode Jarle Sørum
Frode Jarle Sørum

Det er Head of Purchase Frode Jarle Sørum i DNB Autolease Norge enig i. Selskapet er en av de store aktørene innen operasjonell leasing. Sørum forteller at kunder har forskjellig praksis med hensyn til bilbrukerens ansvar og fullmakter. Ofte handler dette om størrelsen på virksomhetens bilpark.

– Noen plasserer mye oppfølgingsansvar hos brukeren, mens andre har en lokal bilansvarlig eller en biladministrasjon som i større grad gir løpende instrukser. Jo større bedriften er, dess mer organisert er dette som regel, sier han.

Sørums virksomhet tilbyr også egne serviceavtaler, som innebærer at kunden får utført verkstedarbeid hos leasingselskapets avtalepartnere.

– Manglende vedlikehold er ikke noe stort problem blant kundene våre, sier Sørum. Han viser samtidig til at det å levere tilbake en leaset bil med mangler har økonomiske konsekvenser. Manglene kan være for eksempel ikke utført service/vedlikehold, unormal slitasje eller dekk med for liten mønsterdybde.

– Det er i samarbeid med NAF etablert egne normer som definerer normal/unormal slitasje. For eksempel er det strengere krav for personbiler i premiumklassen enn for enkle varebiler, sier Sørum.

Det finnes imidlertid ikke såkalte operasjonelle konsepter for kjøretøy over 3 500 kilo. Her må bedrifter ta administrasjon og restverdi-risiko selv, opplyser Sørum.

– Bare å bytte dekk på en så stor bil representerer betydelige kostnader. Det kan kanskje føre til at noen utsetter jobben i lengste laget, mener han.

Frode Jarle Sørum
Frode Jarle Sørum

Ikke krav om serviceavtale i Gjensidige

Har bedriften riktig bilforsikring?

Jan Fleinsjø i Gjensidige opplyser at selskapet ikke stiller krav om serviceavtaler for å tilby næringsbilforsikring. Kunder blir likevel anbefalt å sette bilholdet i system.

– Vi pleier å si at det er viktig å få utført service og reparasjoner – også i en travel hverdag. Selv om en medarbeider bruker noe av arbeidstiden på dette, kan det vise seg å være en svært kostnadseffektiv «pause», sier han.

Har bedriften riktig bilforsikring?

Sist oppdatert: