Bildet viser en mor og en datter som sitter og snakker sammen, med en kopp te.

Ekspertenes råd for å bedre barns psykiske helse

I 2020 opplevde barne- og ungdomspsykiatrien en betydelig økning i antall utsettelser av avtaler, og helseminister Bent Høie er bekymret for pandemiens effekt på barns psykiske helse. Her er ekspertenes beste råd.

Bildet viser professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch. Foto: UiT.
Willy-Tore Mørch. Foto: UiT

Mange eksperter frykter at flere barn og unge kan oppleve psykiske problemer som følge av pandemien.

Årsakene er mange og kompliserte.

– Det handler både om genetisk sårbarhet og ytre påvirkning. Noen barn og unge er robuste og tåler mye, mens andre er mer sårbare, forklarer Willy-Tore Mørch, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Han peker på forventningspress som én av årsakene til psykiske plager blant de yngre.

– Barn og unge, og spesielt ungdommer, stiller ofte høye krav til seg selv når det gjelder områder som skole, fritidsaktiviteter og utseende. Over tid blir det slitsomt å oppfylle disse kravene, og enkelte møter veggen. Det innebærer at de på et vis kapitulerer og forandrer adferd, forklarer Mørch.

Psykiske plager og lidelser kan også utvikles som følge av traumatiske opplevelser, ifølge professoren.

– Ofte kan omsorgssvikt, overgrep og vold mot barn og unge føre til at de blir psykisk og emosjonelt ustabile. Det kan for eksempel gå utover hukommelsen og impulskontrollen, som igjen får konsekvenser. Eksempelvis kan det gjøre at de lærer dårligere og faller ut av skolen, sier Mørch.

Ekspertene har imidlertid flere anbefalinger for hvordan foreldre kan oppdage, forebygge og håndtere psykiske helseplager og lidelser hos barn.

Bildet viser professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch. Foto: UiT.
Willy-Tore Mørch. Foto: UiT

Legg merke til forandringer i adferd

Professor Mørch mener det er viktig være obs på brå forandringer i barnas væremåte.

– Har du et aktivt, utadvendt barn som plutselig blir passivt, taust og ikke orker å gå på skolen, kan det være et tegn på en psykisk helseplage. Det kan også være motsatt. Det vil si at barnet plutselig blir hyperaktivt, ukonsentrert og mister impulskontrollen, påpeker han.

Mørch understreker imidlertid at symptomene på psykiske plager og lidelser gjerne er de samme for barn og voksne.

– Selv om symptomene er de samme, er barn og voksnes evne til å håndtere psykiske problemer ulik. Voksne har atskillig mer erfaring med livet, som igjen kan øke evnen til selvreparasjon. Det som er karakteristisk for barn i barnehage- og tidlig barneskole-alder er at de ikke har nevrologiske forutsetninger for å regulere følelsene sine alene, konstaterer han.

– Barn blir tause av prinsipp

Bildet viser helsesykepleier, Nina Misvær. Foto: OsloMet.
Nina Misvær. Foto: OsloMet

Ifølge Mørch trenger barn gjerne hjelp fra trygge voksne for å håndtere utfordringene sine.

– Barns manglende evne til å reparere seg selv gjør dem mer sårbare enn voksne. Det er for eksempel ikke lett for dem å engasjere seg selv i aktiviteter som gjør at de kommer seg ovenpå igjen, slik som voksne kan gjøre, sier han.

Helsesykepleier, forsker og forfatter Nina Misvær mener at det er viktig at foreldre gjør aktiviteter sammen med barna sine

– Barn blir nærmest helt tause av prinsipp når man spør hvordan de har det på skolen, i hvert fall når de har det vanskelig. Derfor har jeg tro på å gjøre noe sammen med barna, for da kan det være lettere for at ting kommer fram i lyset, bemerker hun.

Misvær mener det er nyttig å benytte seg godt av den tiden man tilbringer med barna og anbefaler for eksempel at både store og små kutter ut skjermaktiviteter under måltidene.

– Husk også at det gjerne er på lite gunstige tidspunkter at noe viktig kommer fram. Barnet kan plutselig åpne seg mens du er svært opptatt med noe annet, og da er det viktig at du tar deg tid, presiserer helsesykepleieren.

Bildet viser helsesykepleier, Nina Misvær. Foto: OsloMet.
Nina Misvær. Foto: OsloMet

Be om hjelp

Misvær er opptatt av at foreldre skal og bør slippe å sitte hjemme og diagnostisere barna sine.

– Det skal være en lav terskel for å kontakte skolehelsetjenesten. Det har vært en satsing på skolehelsetjeneste de siste årene, og hjelpen helsesykepleiere yter kan også være en samtale med foreldrene for å kartlegge situasjonen og gi veiledning, understreker Misvær.

Helsesykepleieren er vant med at foreldre gjerne ønsker å få bekreftet at ting er slik de skal være.

– Hvis de er bekymret, synes jeg at foreldre skal ta kontakt med skolehelsetjenesten så raskt som mulig. Mye av det helsesykepleiere gjør er å berolige foreldre. Og hvis det viser seg at det er noe, så er det viktig at barnet får den hjelpen som er nødvendig på et tidlig tidspunkt ved å bli henvist videre i systemet, forteller hun.

Vurder økonomiske ringvirkninger

Ann-Mari Tollefsrud Boge i Gjensidige.
Ann-Mari Tollefsrud Boge

Ann-Mari Tollefsrud Boge er barneforsikringsansvarlig i Gjensidige og mener det er viktig for familier å tenke over økonomiske konsekvenser som kan oppstå om barna får psykiske plager eller lidelser.

– De aller fleste barn er fornøyde med livet og trives på skolen, men det er også en økning i psykiske lidelser. Hos unge jenter er det en økende andel med symptomer på angst og depresjon. En barneforsikring kan hjelpe hele familien på kort sikt med en større økonomisk frihet, som for eksempel bidrar til at foreldrene kan ta seg fri fra jobb. På lang sikt er det barnet selv som er sikret i tilfelle uførhet, sier hun.

Boge understreker imidlertid at ikke alle barneforsikringer dekker psykiske lidelser.

– Det er viktig å forstå vilkårene for forsikringen du velger, spesielt med tanke på hva som dekkes eller ikke dekkes. Vår barneforsikring har ingen unntak for psykiske lidelser og inkluderer en uførepensjon som kommer til utbetaling selv om uførheten ikke er varig, sier hun.

Ann-Mari Tollefsrud Boge i Gjensidige.
Ann-Mari Tollefsrud Boge

Tenk gjennom uførhet

Boge anbefaler at foreldre tenker over uførhet i forbindelse med psykiske lidelser hos barn.

– Antall unge uføre er doblet siste ti år, og psykiske lidelser er den største grunnen til dette. De fleste dette gjelder får arbeidsavklaringspenger og blir ikke erklært varig uføre før alle andre tiltak er prøvd ut. En forsikring for uføre som utbetales som et engangsbeløp har som krav at uførheten må være varig. Derfor er det vanskelig å oppfylle vilkåret for utbetaling på slike typer forsikringer, forklarer hun.

Dette er bakgrunnen for at Boge anbefaler en barneforsikring som inkluderer en uførepensjon som utbetales hver måned.

Med uførepensjon får man utbetaling allerede fra det tidspunktet den forsikrede har vært sykmeldt i tolv måneder og får arbeidsavklaringspenger, eller når personen blir varig ufør. Det er derfor mye lettere å få en utbetaling på en uførepensjon, påpeker hun.

Barneforsikringsansvarlig Boge nevner samtidig at uførepensjon gir fleksibilitet.

– Om man blir friskere og kan jobbe igjen så vil man ikke miste rettighetene til nye utbetalinger om man blir syk igjen senere. Denne fleksibilitet er viktig for unge som prøver å finne sin plass i arbeidslivet, avslutter hun.

Sist oppdatert: