Bildet viser en som taster inn kortinformasjon på datamaskinen sin

Nordmenn har rekordmye gjeld

Ifølge en rapport fra Finanstilsynet har nordmenns gjeld steget kraftig gjennom mange år. Det høye gjeldsnivået regnes nå som en av de største risikoområdene for norsk økonomi.

Kommunikasjonsdirektør i Nordea, Christian Steffensen har lagt merke til trenden og mener det er bekymringsverdig at gjeldsveksten forsetter å overstige inntektsveksten.

– Ifølge Finanstilsynet har nordmenn en snittgjeld på 342 prosent av årsinntekten sin. Dette er åtte prosent mer enn i 2018 og regnes som en høy gjeldsbelastning sammenlignet med andre land. Det er viktig å huske på at veldig mye gjeld gjør den enkelte husholdning sårbar for uforutsette hendelser – både i økonomien og ellers i livet, forklarer Steffensen.

Høye boligpriser og lav rente

Kommunikasjonsdirektør i Nordea, Christian Steffensen.
Christian Steffensen. Foto: Nordea

Steffensen mener at det høye gjeldsnivået i Norge henger sammen med de høye boligprisene og det lave rentenivået.

– De lave rentene har gjort at boligprisene har økt gjennom flere år. Selv om boligprisene har hatt en mer moderat utvikling de siste årene er prisene fortsatt historisk høye sammenlignet med inntektene. Dersom boligprisene faller eller rentenivået øker markant kan det føre til en trangere økonomi for mange.

Selv om den nye boliglånsforskriften har bidratt til å redusere gjeldsveksten, mener Steffensen at både banker og boligkjøpere bør tenke seg godt om.

– Økte boligpriser gir mange boligeiere rom for å ta opp mer lån med pant i boligen, samtidig som økte boligverdier gir bankene grunn til å innvilge større lån. Dette er med å presse prisene ytterligere opp, og gjør fallhøyden stor for husholdningene, sier Steffensen før han legger til:

– Det er viktig å vite at boligprisene kan svinge. Hvis prisene skulle falle brått, kan gjelden i verste fall bli større enn boligverdien, og da er egenkapitalen tapt.

Kommunikasjonsdirektør i Nordea, Christian Steffensen.
Christian Steffensen. Foto: Nordea

Mange tar opp forbrukslån

Bildet viser Arman Vestad, økonomisk rådgiver i NAV.
Arman Vestad. Foto: Mariann Dybdahl

I tillegg til mye boliglån viser en rapport fra Norges Bank at veksten i forbrukslån har vært høy de siste årene. 

– Selv om forbruksgjelden kun utgjør tre til fire prosent av husholdningenes samlede gjeld, kan den høye renta som følger med slike lån føre til store økonomiske belastninger for den enkelte. Det er også en risiko hvis økonomisk utsatte husholdninger tar opp forbrukslån som de senere ikke er i stand til å betjene, sier Steffensen.

Arman Vestad jobber som økonomisk rådgiver i NAV. Han opplever at langvarig sykdom og arbeidsledighet er de vanligste årsakene til økonomiske problemer og er enig i at forbrukslån kan være en potensiell felle.

– Ved arbeidsledighet eller langvarig sykdom mister du én tredjedel av inntekten eller mer. Dette kan gjøre det vanskelig å betjene store lån. Dessverre er det også mange som fortsetter å bruke penger som før, og finansierer forbruket med kredittkort eller forbrukslån.

Vestad mener det viktigste rådet for å forebygge en ond sirkel er å be om hjelp.

– De færreste klarer å løse problemene alene. En god venn kan bidra med mye motivasjon og være en god samtalepartner. NAV har et prosjekt som heter «Fra minus til pluss» som jobber med å spre kunnskap om økonomiske problemer. På nettsiden kan du både finne nyttig informasjon eller melde deg på kurs. Vi tilbyr også økonomisk rådgivning, dette kan innebære noen samtaler og hjelp til å gå gjennom gjelda, avslutter Vestad.

Bildet viser Arman Vestad, økonomisk rådgiver i NAV.
Arman Vestad. Foto: Mariann Dybdahl

Sikkerhetsnett

Les mer om helse- og livsforsikring

Produktsjef i Gjensidige, Berit Friestad påpeker også at reduserte inntekter dersom den ene partneren skulle falle fra kan være en stor belastning for familiens økonomi, særlig hvis en har mye gjeld.

– En livsforsikring bidrar til å sikre familien økonomisk hvis den ene skulle falle fra. En engangsutbetaling gjør at etterlatte kan redusere gjeld, noe som bidrar til at de blant annet har større mulighet til å beholde boligen, forklarer Friestad.

Hun anbefaler derfor alle som har barn, eller partner som er avhengig av inntekten din til å investere i et økonomisk sikkerhetsnett.

– Forsikringssummen bør tilsvare minst halvparten av den samlede gjelden i husstanden, slik at de etterlatte klarer å betjene både gjeld og utgifter, avslutter hun.

Les mer om helse- og livsforsikring

Sist oppdatert: