Christian Haraldsen, kommunikasjonssjef i Gjensidige

Dette bestemmer prisen på en forsikring

Hva er det som avgjør hvor mye du må betale for å forsikre eiendeler og helse? Her får du vite hvordan det henger sammen.

Av Christian Haraldsen, kommunikasjonssjef i Gjensidige

La oss begynne med et eksempel: De fleste har en sykkel. Og det er lett å forstå hvorfor sykkelen koster penger. Den skal gjennom mange ledd før du får glede av den: Den lages av ulike materialer som noen har produsert. Noen har hatt bryderi med å forme materialene til et antall deler og satt dem sammen til en sykkel.

Mesteparten av jobben er gjort i Asia, før noen frakter sykkelen eller delene til Europa og Norge. Og helt til slutt havner sykkelen i en butikk, hvor ansatte veileder deg om ulike modeller. Kort sagt: Det er mange som skal ha betalt for arbeid og materialer innen sykkelen kan bli din.

Så var det forsikringen. Til forskjell fra sykkelen er den jo bare et stykke papir. (Hvis den i det hele tatt er det. De fleste av våre kunder har valgt å få forsikringsdokumentene elektronisk.)

Så hva er det som koster penger når man lager en forsikring?

To viktige faktorer bestemmer prisen

Det er grovt sett to komponenter du betaler for når du kjøper en forsikring.

Den største komponenten er erstatninger. For hver hundrelapp Gjensidige tar inn i premie, betaler vi ut cirka 75 kroner i erstatning. Noen kunder får ingenting, og er antagelig glade for det – fordi det betyr at de ikke har vært ute for en skade. Noen får ganske mye i erstatning. De er som oftest glade for akkurat det, men samtidig er de nok lei seg for at skaden i det hele tatt oppsto.

Den andre komponenten er kostnader. Disse består i hovedsak av arbeidskraft og kontorleie. Kostnadene har falt kraftig de siste ti årene, og målet vårt er at de ikke skal utgjøre mer enn 15 kroner for hver hundrelapp vi tar inn i premie. Da er vi blant de mest kostnadseffektive i Norden, og sannsynligvis i verden.

I et vanlig år vil 90–93 kroner av hver hundrelapp gå med til erstatninger og kostnader. De siste 7–10 kronene er selskapets overskudd og går til skatt, styrking av egenkapital og utbytte.

I Gjensidige går mesteparten av utbyttet til kundene via vår største eier, Gjensidigestiftelsen.

«For hver hundrelapp Gjensidige tar inn i premie, betaler vi ut cirka 75 kroner i erstatning»

Hvorfor er det forskjell?

Les mer om Gjensidiges forsikringer

Det var det overordnede bildet. Men hvorfor er det forskjell på hva kundene betaler for forsikringen? Hvorfor betaler Syversen mer for sin bilforsikring enn Berg, selv om begge kjøpte ny Passat i 2015?

Svaret er ulik risiko. Selv om forsikring handler om å fordele utgiftene ved skader, synes de fleste det er rimelig at den som har mange skader skal betale mer for forsikringen enn den som har få skader.

Vi kan selvfølgelig ikke vite på forhånd om du vil forårsake en skade, så vi bruker statistisk erfaring til å anslå sannsynligheten.

Alder sier mye om risiko. I de fleste tilfeller har unge en høyere risiko for skade enn eldre. Adresse spiller en viktig rolle: Noen typer bygninger er mer utsatt for brann enn andre. Noen områder er mer utsatt for innbrudd enn andre.

Kjønn har faktisk også stor betydning for risiko i mange sammenhenger, men det har vi ikke lov til å ta hensyn til.

Det som skal forsikres sier mye om risikoen. En bil med mange hestekrefter vil som oftest være dyr å forsikre fordi det viser seg at slike biler er oftere innblandet i ulykker og uhell enn biler med færre hestekrefter.

Verdien på det som skal forsikres er selvfølgelig også viktig. En dyr bil er vanligvis dyrere å forsikre enn en billig bil.

I tillegg til statistisk erfaring spiller din egen skadehistorikk en viktig rolle, spesielt på bil. Kjører du skadefritt, får du en betydelig rabatt på bilforsikringen.

Det er med andre ord mange faktorer som bestemmer prisen. Noen av dem kan du altså påvirke selv.

Les mer om Gjensidiges forsikringer

Les mer om Gjensidiges forsikringer

Sist oppdatert:

Mer om:

Økonomi