«Ekstrajobben» bidrar positivt på gården
Tilleggsnæringer blir stadig viktigere i landbruket. I Spydeberg inviterer Siv Bjørkedal-Åsvestad inn på tunet. – Det er supert å kunne ta i bruk ressursene vi har på gården og samtidig jobbe med noe jeg brenner for, sier hun.
Frøet ble sådd da Siv Bjørkedal-Åsvestad tok mastergraden i folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås
– Vi var på studietur til en Inn på tunet-gård. Der fikk vi se hvordan kontakt med dyr og gårdslivet hadde positiv effekt på deltakerne – enten de var skoleungdommer eller folk i en sårbar livssituasjon. Da jeg og mannen min Gunnar overtok Løken Søndre noen år etter, begynte vi å tenke på om dette kunne være noe for oss, sier Bjørkedal-Åsvestad.
Etter noen år, tre barnefødsler og bygging av et nytt ammekufjøs, bestemte ekteparet seg for å etablere Løken Søndre som Inn på tunet-gård. I dag har de besøk én dag i uka på gården som har et åpent kaldtfjøs og omtrent 50 kalvinger hvert år. I tillegg har de frukttrær, en grønnsakshage, noen høner, to katter, kaniner og en hund.
– Det aller beste med å invitere inn på tunet, er å se at deltakerne opplever livsglede og mestring. Det er fint at ressursene vi har på gården kan bidra til at folk får et meningsfullt tilbud. I tillegg har det en økonomisk side. For det første kan jeg jobbe og investere i familiebedriften fremfor å ta lønnet arbeid utenfor gården. For det andre bidrar satsingen positivt i regnskapet, sier Bjørkedal-Åsvestad.
De fleste gårdsbruk har tilleggsnæring
Stadig flere bønder satser på en eller flere tilleggsnæringer, kommer det frem i kartleggingen av jord- og skogbruk fra 2020 som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) står bak. 85 prosent av de 924 gårdsbrukene i kartleggingen hadde inntekt på mer enn 20 000 kroner fra en eller flere tilleggsnæringer. I snitt utgjorde overskuddet fra denne virksomheten ni prosent av den samlede nettoinntekten.
Daglig leder Hege Lindstrøm i Inn på tunet Norge SA fremhever de positive sidene ved det å ha en tilleggsnæring.
– For mange gårder er det viktig å ha flere ben å stå på, ikke minst økonomisk. I tillegg utvider man nettverket sitt – både faglig og sosialt. Dessuten kan folk ha interesser og evner som de kanskje ikke får utløp for i primærproduksjonen, sier Lindstrøm.
Positiv effekt på gårdslivet
Blant Inn på tunet Norges medlemmer er det mange par som sier de setter pris på at begge to kan være sysselsatt på gården. De føler at det styrker båndene – både til hverandre og til gården, forteller organisasjonens leder.
– I tillegg forteller folk at de synes det er fint å kunne bidra til at unge og eldre, funksjonshemmede og folk med rusproblemer kan oppleve mestring, utvikling og trivsel, sier hun.
Må følge lover og pålegg
Primærproduksjonen er styrt av en rekke lover, forskrifter og pålegg. Velger man å legge til en tilleggsnæring, må man sette seg inn i kravene som gjelder for den. For Inn på tunet Norges medlemmer betyr det blant annet at de må godkjennes av Stiftelsen Norsk mat. Det skjer gjennom en prosess i Kvalitetssystemet for landbruket (KSL). Først utfører gården en internrevisjon, før en ekstern revisor står for en fysisk kontroll.
– Godkjenningsordningen er utviklet i samarbeid med det offentlige, som kjøper tjenestene våre, og blant andre Gjensidige. Gode rutiner på alt fra HMS til personvern er helt avgjørende for medlemmene våre, sier Lindstrøm.
Husk forsikringen
Landbruket er en skadeutsatt næring. Derfor er det viktig å både jobbe godt med skadeforebygging og å være dekket av en forsikring hvis noe uforutsett skulle skje, påpeker Anne Marie Landsverk i Gjensidige.
– Det gjelder naturligvis også når det er snakk om en tilleggsnæring, enten du er medlem av Inn på tunet, leier ut areal eller bygninger, driver med maskinkjøring, tilbyr fiskeplasser eller produserer gårdsmat. Er dere i denne situasjonen, anbefaler vi en ansvarsforsikring. Den vil beskytte familiebedriften mot et eventuelt økonomisk tap som dere kan bli påført i en erstatningssak, sier hun.
Hvis du planlegger å starte opp med en tilleggsnæring, er det smart å involvere forsikringsselskapet tidlig, mener Landsverk.
– Ansvarsforsikringen er tilpasset landbruket og de ulike formene for næring som har utspring i gårdens ressurser. Innenfor denne rammen er det mulig å finne den løsningen som er best for tilleggsnæringen dere har valgt, sier hun.
Andre aktuelle forsikringer for gårdsbruk:
- Rettshjelpforsikring (dekker utgifter til advokat hvis man er part i visse tvister)
- Ansvar for RPAS/Drone (obligatorisk ansvarsforsikring ved bruk av drone i næringsvirksomhet)
- Cyberforsikring (dekker teknisk bistand og økonomisk tap ved datainnbrudd)
- Tilbakekallelse av produkter/Recall (dekker kostnader ved å trekke tilbake produkter samt kommunikasjonsrådgivning og rådgivning knyttet til forbedring av rutiner i internkontrollsystemet som gjelder forebygging av helsefare)
- Miljøansvar (dekker ansvar etter naturmangfoldloven)
- Livs- og helseforsikringer (dekker blant annet sykdom og ulykke)