God planlegging gir godt bygg
Uten egeninnsatsen ville det ikke blitt nytt fjøs på gården. Men Ole Martin Svelstad var nøye med å bruke fagfolk der det var nødvendig.
I 2018 overtok Ole Martin Svelstad og kona Helene Bergseng driften på Bergseng gård etter hennes far. I dag er det nye fjøset et synlig bevis på at de satser på en fremtid i næringen.
Planleggingen startet kort tid etter overtakelsen. I august 2020 flyttet til sammen 55 dyr inn i fjøset, som er tilpasset løsdrift og utstyrt med melkerobot. I tillegg har fjøset 90 liggebåser og en egen velferdsavdeling. På loftet er det blant annet innredet kontor for de tobente på gården.
– Vi vil at fjøset skal være et godt sted å være for både dyr og folk, forteller Svelstad. Han er opptatt av at de tre barna på gården skal ha et positivt forhold til gårdsarbeidet. Håpet er at gården skal forbli i familien i minst én generasjon til. Derfor er bygget planlagt for fremtiden.
– Det er både fleksibelt og solid. For eksempel kan fjøset enkelt utvides i to retninger. I tillegg er det bygd av betong, som både er motstandsdyktig og lett å rengjøre, sier 37-åringen.
Familiebedriften har investert cirka ti millioner kroner i prosjektet. Beløpet inkluderer støtte fra Innovasjon Norge.
Bakgrunn som snekker og maskinfører
Svelstad er utdannet tømrer, og han drev sitt eget entreprenørselskap før han ble bonde. I dag kjører han blant annet gravemaskin og lastebil som tilleggsnæring. Erfaringen var god å ha i arbeidet med det nye fjøset.
– Jeg kunne raskt danne meg et bilde av behov, løsninger og begrensinger. Jeg fikk også god hjelp av naboene i bygda. De delte villig av sine erfaringer og inviterte meg hjem for å studere ulike løsninger. I tillegg fikk jeg råd og hadde gode diskusjoner med både Innovasjon Norge og Felleskjøpet, forteller han.
Selve prosjekteringen av bygget, og beregningene av blant annet betongelementene og takstoler, ble utført av fagfolk. Svigerfaren, som nå jobber som regnskapsfører, hjalp til med økonomistyringen i prosjektet.
Hentet inn fagfolk
– Det er svært viktig å vite når det er nødvendig å hente inn fagfolk. Hvis man gjør mye selv, og det oppstår feil i prosjektfasen eller under bygging, kan man fort bli sittende med svarteper hvis noe uforutsett skulle skje. Det er avgjørende at ting blir gjort i henhold til regler og krav, sier Svelstad.
Uten egeninnsats ville det likevel ikke blitt noe nytt fjøs. Et firesifret antall dugnadstimer er lagt ned, blant annet i forbindelse med utgraving og planering av tomten. I tillegg fikk Svelstad bruk for gamle snekkerkunster.
– For eksempel bygde jeg sidebygningen selv. Men taktekkingen på både den og hovedbygget ble satt bort. Da har jeg mitt på det tørre hvis det mot formodning skulle oppstå en lekkasje, for eksempel i overgangen mellom side- og hovedbygningen, sier han.
– Kjenn din begrensning
– Her virker det som om bonden på Dovre har tenkt riktig om mange ting. Bakgrunnen hans tilsier at han kan klare mye selv. Samtidig har han tydeligvis hentet inn ekspertise når det var nødvendig. Her er det noe å lære for andre som skal i gang med et større byggeprosjekt, kommenterer Jan Arve Langørgen, teamleder for bygg i Norsk Landbruksrådgiving.
Landbruket er fullt av nevenyttige folk som er vant til å ta i et tak og klare seg selv, påpeker Langørgen. Rådet er likevel:
– Kjenn din begrensning. Selvgjort er ikke alltid velgjort. Det er mange eksempler på at folk har overvurdert både tiden og evnene sine. Det kan føre til problemer med å gjennomføre prosjektet – eller at sluttresultatet ikke blir bra. Og i stedet for å spare penger, går mange på en økonomisk smell, sier han.
Anbefaler ekstern byggeleder
Godt begynt er halvt fullendt, heter det. Langørgen tar enda hardere i:
– Vi vil hevde at 90 prosent av premissene for suksess er lagt når 10 prosent av kostnadene er påløpt. Med andre ord: Det er innsatsen du legger ned før spaden stikkes i jorden som avgjør om prosjektet blir vellykket. Oppstår det problemer underveis i byggingen, kan dette ofte spores tilbake til forarbeidene, sier Langørgen.
I rollen som byggherre tar mange bønder ansvaret for alt fra arbeid med planlegging og søknader, innhenting av tilbud, dokumentasjon og inngåelse av kontrakter – til selve byggeprosessen og overtakelsen.
– Hver og en av disse oppgavene omfatter et vell at detaljer, og du skal ha nok kunnskap og tid til å utføre dem skikkelig. I mange tilfeller ville folk tjent på å sette jobben bort til en ekstern byggeleder. Dessverre er det ganske vanlig å innse dette først når ting har begynt å skjære seg, sier Langørgen.
Skriv ordentlige kontrakter
Han viser blant annet til kontrakter. Det er lett å gjøre avtaler som er mangelfulle med hensyn til å beskrive oppdraget, økonomien og ansvaret i et prosjekt. Langørgen advarer mot å inngå kontrakter basert på løse skisser eller plantegninger alene. Det som skal leveres, må beskrives detaljert med ord, understreker han.
– Da blir det mye enklere å danne seg et klart bilde av det som skal leveres og ansvaret mellom de involverte faggruppene. Det hender dessverre altfor ofte at ubesvarte spørsmål eller uklarheter fører til kostbare tilleggsregninger, sier han.
En god kontrakt er noe annet enn en signatur på et tilbud du fikk på e-post, understreker rådgiveren.
– Bruk Norsk Standard 8406 eller 8407. Det vil sikre begge parter på en god måte. Og med dette dokumentet i hånden, står du mye sterkere i en eventuell tvist, sier Langørgen.
Vær obs på uheldige bindinger
Norsk Landbruksrådgiving har fagfolk som kan fungere som byggeleder i prosjekter. En byggeleder kan koordinere og styre hele prosessen fra A til Å.
– Mange bønder synes det er trygt at en uavhengig aktør har denne rollen. Det er også mulig å gi oppgaven til et ansvarlig foretak som for eksempel hovedentreprenøren. Det kan fungere fint, men vær oppmerksom på at det kan finnes bindinger og samarbeidsavtaler som du ikke kjenner til. Det kan føre til at du inngår avtaler som ikke gagner deg økonomisk, påpeker Langørgen.
Riktig forsikring av byggeprosjektet
Et byggeprosjekt består av mange aktører og leveranser. Det kan føre til at ansvaret er uavklart hvis noe uforutsett skulle skje. Derfor er det viktig å ha en forsikring som dekker hele prosjektet i byggeperioden, understreker senior underwriter Roar Sigstad i Gjensidige.
– Noen bønder har alt på stell med hensyn til kontrakter og andre avtaler. Hos andre er situasjonen mer uoversiktlig med hensyn til byggherrens og leverandørens ansvar. Vi vet også at flere leverandører i utlandet, for eksempel fjøsprodusenter, krever at byggherren skal stå for forsikringen helt fra bestilling til ferdig bygg, sier Sigstad.
Gjensidige anbefaler at du som byggherre skaffer deg en forsikring som dekker hele anskaffelsen – fra planlegging til ferdigstillelse.
– Da er du trygg på at du er sikret uansett hva som skjer. Hvis du vet at deler av prosjektet allerede er dekket gjennom leverandørenes forsikring, vil vi ta hensyn til dette når vi beregner prisen, sier Sigstad. Han legger til at det er smart å ta kontakt med forsikringsselskapet så tidlig som mulig.
– Da er sjansene størst for at vi sammen kan finne en løsning som fungerer gjennom hele byggeperioden.