Kyr i fjøs

Er du klar for løsdriftkravet?

Selv om løsdriftskravet er et viktig tiltak for dyrevelferden, frykter veterinær Anja Fyksen Lillehaug at store ombyggingskostnader kan føre til nedleggelser i landbruket.

Veterinær i Norges Bondelag, Anja Fyksen Lillehaug. Foto: Norges Bondelag.
Anja Fyksen Lillehaug. Foto: Norges Bondelag

– Det er ingen tvil om at fremtidens melke- og storfekjøttproduksjon skal skje i løsdriftsfjøs, sier veterinær Lillehaug i Norges Bondelag.

Løsdriftskravet skal både gi bedre dyrevelferd og et godt arbeidsmiljø for bonden. Samtidig er det viktig å huske på at nesten 60 prosent av alle norske melkeprodusenter fortsatt har båsfjøs, ifølge Lillehaug.

– For å sikre videre drift, arbeidsplasser og fremtidig matsikkerhet er det viktig at bøndene får betingelser som sikrer økonomisk mulighet for omlegging, sier hun. 

Løsdriftskravet, som sikrer kyrne mulighet til fri bevegelse i fjøset, skulle først tre i kraft i 2024 men er nå utsatt til 2034. Kravet innebærer også utvidet beitetid (16 uker) for dyr i bås samt krav om kalvingsbinge fra og med 2024.

Statistikken viser at de som fortsatt har båsfjøs i snitt har 18 kyr. Og, det kan være vanskelig å sikre god nok lønnsomhet ved omlegging til løsdrift for små og mellomstore bruk. Vi mener det er viktig at også bønder som vil drive i mindre skala kan få god nok økonomisk hjelp, sier Lillehaug.

Veterinær i Norges Bondelag, Anja Fyksen Lillehaug. Foto: Norges Bondelag.
Anja Fyksen Lillehaug. Foto: Norges Bondelag

Stor og komplisert beslutning

Melkebonde Sissel Langørgen fra Trondheim
Sissel Langørgen

Melkebonde Sissel Langørgen fra Trondheim driver selv mellomstort. Hun skjønner at mange bønder er usikre på hva de skal gjøre. 

– Det koster flere millioner å bygge om fjøset. Jeg gikk flere runder med meg selv, der jeg lurte på om jeg skulle kutte ut melkeproduksjon, bli med i samdrift, leie ut fjøset eller utvide produksjonen, sier Langørgen. 

I 2017 endte hun med å bygge om til løsdrift. Hun fikk god hjelp fra Norsk Landbruksrådgivning, både til å vurdere de økonomiske aspektene og de praktiske løsningene. Langørgen oppfordrer andre til å tenke godt gjennom egne behov.

– Du kjenner gården, dyrene og arbeidshverdagen din best. Jeg brukte lang tid på å tenke ut praktiske løsninger, lese meg opp og snakke med kollegaer, forklarer Langørgen.

Melkebonde Sissel Langørgen fra Trondheim
Sissel Langørgen

Gårdsdrift i hverdagen

Søk støtte fra bærekraftfondet

Selv om bønder som regel får høre at man må utvide driften for å få opp lønnsomheten, viste driftsplanene Langørgen satte opp sammen med rådgiveren at det var fullt mulig å investere godt med en besetning på 14 kyr. 

– For min del er det viktig å se på gårdsdriften som et helhetlig prosjekt. Jeg er en mangesysler som i tillegg til melk, også selger poteter og høy. Jeg har også en «Inn på tunet»-kontrakt med kommunen og tar imot skoleelever på gården én dag i uka. Med nytt fjøs og løsninger som krever mindre stell har jeg også fått mulighet til å ta på meg en deltidsjobb på kontor, noe som gjør at jeg kan betale ned gjelden fortere, sier Langørgen.

Hun legger til at hun fikk støtte til å bygge om fra Innovasjon Norge, og oppfordrer andre melkebønder til å sjekke opp muligheten for økonomisk hjelp.

Søk støtte fra bærekraftfondet

Dyrene er roligere

Selv om det koster å bygge om fjøset, er Langørgen fornøyd med investeringen.

– Etter at vi bygde om fra båsfjøs til løsdrift har dyrene mine fått mer plass og blitt roligere. De har tilgang til mat hele tiden, kan hvile når de vil og trives generelt bedre. Jeg har selv fått mer ledig tid, noe som gjør at jeg kan se dyrene på en annen måte, forteller hun.

Tiltak for å opprettholde dyrevelferd

Produktsjef for landbruksforsikring i Gjensidige, Torfinn Jæger.
Torfinn Jæger

Produktsjef for landbruksforsikring i Gjensidige, Torfinn Jæger, synes det er flott at melkebønder som Langørgen er opptatt av dyrevelferd. Han tipser om bærekraftfondet forsikringsselskapet har opprettet med Norges Bondelag, som et sted å søke støtte til bærekraftige tiltak for landbruket. Deriblant kurs innen dyrevelferd og dyrehelse.

– Det å ta vare på dyr er både viktig og krevende. Bonden vil alltid være den viktigste faktoren for at dyrene har det bra. Derfor ønsker vi å gjøre det enklere for bønder å fortsette å heve kompetansen innen dyrevelferd sier han, og avslutter:

– Norske bønder i er i verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd. For å opprettholde den gode kvaliteten, er det viktig å sørge for at ny kunnskap er tilgjengelig for alle.

Produktsjef for landbruksforsikring i Gjensidige, Torfinn Jæger.
Torfinn Jæger

Sist oppdatert: