Tallerken med oppkuttet kjøtt og grønnsaker

Lavere kreftrisiko for ikke-kjøttspisende?

Ifølge WHO gir høyt kjøttinntak sannsynligvis økt risiko for tarmkreft. Nå sees det en kobling mellom kjøttkonsum og total kreftforekomst.

Spesialrådgiver Mona Bjelland i Kreftforeningen
Mona Bjelland. Foto: Kreftforeningen

Forskere ved Universitetet i Oxford står bak studien der det ble undersøkt en mulig sammenheng mellom kosthold og kreftrisiko. Nesten en halv million briter deltok.

– Den nye forskningen bekrefter det vi vet: At ved å følge helsemyndighetenes kostråd reduseres risikoen for en rekke livsstilssykdommer, deriblant kreft, sier Mona Bjelland, spesialrådgiver i klinisk ernæring i Kreftforeningen. Hun legger til:

– Dessverre er det bare en liten andel som faktisk følger rådene.

Spesialrådgiver Mona Bjelland i Kreftforeningen
Mona Bjelland. Foto: Kreftforeningen

Lavest risiko hos ikke-kjøttspisende

Hos de som aldri spiste kjøtt var kreftrisikoen 14 prosent lavere sammenliknet med de som spiste kjøtt mer enn fem ganger i uken, ifølge studien. For de som spiste fisk, men ikke kjøtt, var den ti prosent lavere. Studien tar ikke høyde for antall gram som konsumeres.

– Helsedirektoratet anbefaler oss å spise fisk til middag opp til tre ganger i uken. Da gjenstår fem dager, som er i tråd med funnene i den britiske studien: De som spiste kjøtt fem ganger i uken eller sjeldnere, hadde lavere kreftrisiko, sier Bjelland og legger til:

– Det er viktig å presisere at forskerne ikke kan konkludere med en reell årsakssammenheng basert på denne studien. Med andre ord kan det være andre årsaker som forklarer kreftrisiko, sier Bjelland.

Sjekk innhold i erstatningsprodukter

Det finnes mange gode oppskrifter på retter hvor kjøtt kan byttes ut med andre ingredienser, ifølge Bjelland.

– Et helt konkret eksempel er å erstatte noe av kjøttdeigen med bønner eller linser i «fredagstacoen», eller å prøve fisk i stedet for kjøtt.

Stadig flere tilbydere av kjøtterstatningsprodukter, som Quorn og Oumph, pryder hyllene i matbutikken. Spesialrådgiveren tipser om å ta en ordentlig titt på ingredienslisten før man velger et slikt produkt.

– Spørsmålet er hva kjøttet erstattes med, sier hun og viser til BraMat.no sine vurderinger i en test av vegetarburgere.

I strid med naturen

Ernæringsprofessor Birger Svihus ved NMBU
Birger Svihus. Foto: Gisle Bjørneby/NMBU

I likhet med Bjelland påpeker Birger Svihus at studien ikke er egnet til å trekke slutninger, men heller hypotesedannende. Han er professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Det finnes en rekke konfunderende faktorer i studien som kan være årsaker til funnene. Kreftforskning er spesielt vanskelig, og mange epidemiologer advarer mot å trekke konklusjoner rundt mat og kreft.

Selv mener han at mennesker ikke er skapt for å ha et kjøttfritt kosthold.

– Mennesker er altetende dyr. Vi er utstyrt med jeksler og skarpe fortenner for en grunn. Som veganer er du for eksempel nødt til å ta B12-tilskudd og flere får mangelsykdommer. Dette illustrerer hvordan vegansk kost er «against nature».

Ernæringsprofessor Birger Svihus ved NMBU
Birger Svihus. Foto: Gisle Bjørneby/NMBU

Må inntas for å dekke proteinbehov

Professor Bjørg Egelandsdal ved NMBU
Bjørg Egelandsdal. Foto: Håkon Sparre/NMBU

Svihus får støtte fra professorkollega Bjørg Egelandsdal ved NMBU, som har kjøtt som spesialfelt. Hun mener det etter hvert vil bli tydelig at ekstreme dietter ikke samsvarer med kravet om bærekraft.

– Vi må ha et sirkulært perspektiv hvor oppdrettsfisk og gårdsbasert kjøttproduksjon inngår, for at vi skal få en avfallsreduksjon ved å velge fleksibelt mellom fôr og human mat, mener Egelandsdal.

Hun minner om at kjøtt er en proteinkilde av høy kvalitet, på lik linje med fisk.

– Enkelte personer i befolkningen – som de over 65 år og en del syke – har økt proteinbehov for å opprettholde muskelmasse. Proteinbehovet er satt til 15 til 20 prosent av kaloriinntaket. De som spiser 2000 kalorier per dag, vil trenge cirka 90 gram protein.

Kjøtt og fisk bør inkluderes i kosten for å dekke denne mengden, ifølge professoren.

– Å stadig predikere at kjøtt er kreftfremkallende kan skape utfordringer for disse gruppene, hevder Egelandsdal.

Professor Bjørg Egelandsdal ved NMBU
Bjørg Egelandsdal. Foto: Håkon Sparre/NMBU

Ikke problematisk med kjøtt i kosten

Ifølge Animalia har norsk kjøttforbruk gått ned de siste årene. Egelandsdal mener enkelte nordmenn med fordel kan spise mer variert, og øke mengden sjømat og vegitabilier i kosten, mens andre har et kjøttkonsum vel innenfor WHO sine råd.

– Men, mange av de nye erstatningsproduktene for kjøtt kan være både mer prosessert, ha flere tilsetningsstoffer og være mer kostbare. Fremtidens forskning vil vise hvorvidt dette ble bedre eller bare ga mer profitt til enkeltprodusenter, sier hun og legger til:

– Det er viktig å påpeke at norske myndigheter og andre lands helsemyndigheter sine offisielle kostråd er tydelige på at kjøtt kan inngå som en del av et sunt kosthold.

Sist oppdatert: